storfamilie

BLOKKEN: Den hvitmalte boligblokken fra 1973 minner om et strandet skip. Det tolv etasjes store bygget består av 141 leiligheter, fellesarealer og garasjer, men ruver likevel ikke i landskapet. Den er plassert i en skråning og har skog og grøntarealer tett på. © FOTO: Sveinung Bråthen

Noen drømmer om det, andre kunne aldri tenkt seg det. Å bo mange generasjoner på samme sted kan definitivt by på utfordringer.

Samtidig ønsker de fleste å finne gode løsninger for barna etter et samlivsbrudd.

Å ha besteforeldre i umiddelbar nærhet, som ønsker å stille som barnevakt, kan også gjøre hverdagen lettere.

Det har i alle fall ordnet seg for Aina Sollie Steen, hennes foreldre og til og med hennes kollega Tahani Aiesh.

I boligblokken fra 1973 har de funnet hver sin leilighet – og det fellesskapet de ønsket seg.

Startet med et samlivsbrudd

For å forstå hvordan dette kom til, må vi dra tilbake i tid. Nærmere bestemt til jula 2013. Aina Sollie Steen og samboeren gjennom 20 år valgte å gå hver til sitt.

De var enig om at han skulle bli boende i det som hadde vært deres felles hjem, en stor sveitservilla på Ljan på Nordstrand i Oslo. Hun skulle finne seg noe nytt.

Barna Selma, Sofia og Pelle var godt etablert med venner, barnehage og skole, det gjorde at hverken hun eller eksmannen ønsket at de skulle flytte særlig langt.

- Det skulle være passe stort, ha riktig pris og ha gåavstand til pappaen, oppsummerer Aina. Kravspekken gjorde at øynene raskt falt ned på den eneste brutalistiske boligblokken på Ljan. Den består av 141 leiligheter med ulik størrelse og kvaliteter. Den typen Aina hadde sett seg ut, gikk over to etasjer.

- Jeg fulgte med som en hauk, var oppdatert på alle leilighetene som ble lagt ut for salg i blokken, forteller Aina. Det var slik hun oppdaget leiligheten i femte etasje som snart skulle bli hennes foreldres.

- De bodde i enebolig og hadde snakket om å nedskalere til leilighet lenge. Jeg på min side hadde en ny livssituasjon, trengte avlastning og hjelp. Det gjorde timingen perfekt. Derfor klinket de til og kjøpte leiligheten.

Bodde i foreldrenes leilighet først

Siden har det gått slag i slag. Noen måneder etter fikk Aina tilslag på sin drømmeleilighet en etasje lenger opp. Logistikken var slik: Først pusset Ainas foreldre, Mette og Odd Jørgen, opp sin leilighet.

De ble boende noen måneder ekstra i eneboligen slik at Aina og barna kunne flytte midlertidig inn i nyleiligheten mens håndverkere renoverte leilighet i sjette etasje.

- Det var hektisk, men først og fremst utrolig smidig. Jeg kunne følge oppussingen tett uten å leve oppi kaoset, sier Aina.

For Aina var nok nettopp fravær av byggekaos ekstra viktig. Det har hun nemlig mer enn nok av i sin egen jobbhverdag. For syvende sesong på rad bistår hun og kollega Tahani Sinnasnekker'n Otto Robsahm på TVNorge med å løse opp i andres mer eller mindre vellykkede renoveringsprosjekter.

- Jeg har sett mye frustrasjon hjemme hos folk med litt for store oppussingsprosjekter, jeg vet hvor viktig de er å planlegge godt og gjennomføre raskt, sier Aina.

storfamilie

STUA TIL AINA: Bordet som står her nå, står vanligvis langs veggen, for i stuen er det turning og lek som gjelder. Sofa Heaven fra Skeidar, puter fra Verket Interiør og gulvteppe fra carpetvista.no. Hengekøya er stor nok til å romme hele familien. – Den stripete puten fortjener ekstra oppmerksomhet, den ble til under en hyggelig skravlekveld, og er heklet av min gode venninne Janne. Speilet på veggen og den svarte lampen er fra henholdsvis Home & Cottage og House Doctor. Bord fra Bloomingville. Fargen på veggen heter Elegant, fra Jotun. Resten av leiligheten er malt i helhvit 0500. © FOTO: Sveinung Bråthen

Kollegaen flyttet inn

Foruten å være en del av Bonytts faste stylistteam, har Tahani og Ainas firma, Steen & Aiesh, pusset opp, innredet og rådgitt familier og bedrifter – både på og utenfor tv-skjermen.

- Å veksle mellom å være på tv-settet med Tid for hjem og Sinnasnekker'n og rådgivning hjemme i folks stuer, er en fin miks. Det er et privilegium å få hjelpe mennesker med å få orden på omgivelsene sine. Det er med stor ydmykhet og glede vi gjør dette, forteller Aina.

Det tolv år gamle samarbeidet med Tahani ser ikke ut til å gå over med det første. Ei heller vennskapet. For ikke før Aina hadde forvandlet sin fireroms til en femroms, bygget nye rom til hvert av barna, renovert ett helt bad og bygget nytt kjøkken, oppdaget Tahani sin hule en etasje lenger ned i samme blokk.

- Det var da Tilsammans-prosjektet virkelig ble en realitet. Nå leverer mamma og pappa både mine og Tahanis unger til barnehagen når det er behov for det, og hverdagsmiddager spiser vi gjerne sammen, forteller Aina men understreker;

- Vi ringer hverandre først, altså. Vi dukker ikke plutselig opp. Foreldrene mine skal få slippe barnemas til alle døgnets tider, og både Tahani og jeg har behov for bare å være sammen med våre respektive unger helt alene og hver for oss.

Lever sammen

Regelen funker åpenbart. For familiene er ikke lei av hverandre. I påsken dro de på ferie sammen til Mette og Odd Jørgens hus i Danmark, til sommeren bærer det av sted til Italia.

- Det føles som en er vinn-vinn-situasjon for alle. Vi er takknemlige for å få mye tid sammen med Aina og barna, både til glede og nytte. Og som den lille familien vi er, er Tahani og Liam ren bonus, sier Mette. Tahani stemmer i.

- I forrige uke vasket Odd-Jørgen bilen min, deretter hentet han Pelle og Liam i barnehagen. Og i går fikk jeg en porsjon middag levert på døren av Mette. Det er helt utrolig hvordan Ainas fine familie har innlemmet Liam og meg.

storfamilie

BARNA: Kakealarmen går! Pelle har hørt rykte om nybakt kake hos Mormor og Moffen. Her gjelder det å komme raskt frem. Selma og Pelle har Liam mellom seg, rett bak kommer Sofia. – Hvis vi ikke har noe å gjøre, kan vi alltids gå til Mormor og Moffen, de sier ALLTID ja. Ofte får vi kveldsmat eller frokost der, men det hender også at jeg strikker der. Jeg har laget to luer og ett skjerf fra før, og det er Mormor som har lært meg å strikke, røper Sofia. Også Tahanis sønn Liam på tre, er på besøk hos de andre ungenes besteforeldre. Av og til blir Pelle sjalu på at Liam omtaler hans bestefar som sin. – Husk det, Liam, vi kan godt gå ned dit og du kan være med, men det er MIN Moffen, ok? Liam stopper opp, viser at han forstår og løper glad videre: – Vi skal til Mormor og Moffen! © FOTO: Sveinung Bråthen

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!