mørke farger

HARMONI: Vinballongens runde former og deilige brunoransje farge harmonerer godt både med speilet og de flotte pendellampene over spisebordet. Legg for øvrig merke til spisestuens særegne himling. Den er original fra byggeåret; kun vasket med klut og grønnsåpevann. © FOTO: Inger Mette Meling Kostveit

Når det kommer til oppussing er det nok mange som tenker at det lureste er å velge en lys bakgrunn. Men det er slett ikke alle rom som tåler å males hvite.

Én ting er selve strukturen på rommet. Men enkelte steder spiller også fargepsykologien inn. Det kan være verdt å merke seg at fargevalget i fellesrom som stua bør gjøres med omhu.

Det betyr ikke at du behøver å velge et fargesprakende interiør. Magasinet Maison har besøkt Anne Cecilie «AC» Ranke, som rett og slett valgte en helt annen retning da de pusset opp huset.

Legg merke til:

● I stuen er taklisten plassert en halv timet centimeter ned slik at det blir en spalte mellom taklist og tak. Det gir en spennende skyggeeffekt.

● Det originale taket i spisestuen.

● Den gamle anretningen som har fått nytt liv med maling og ny benkeplate.

● Det lille, takmonterte dusjhodet som fyller badekaret.

Artikkelen fortsetter under bildet.

mørke farger

MØRKE FARGER: Personlig cross-over. Stuen er et godt eksempel på ACs herlig sammensatte interiørstil. Epokespennet er stort, fra 1700-talls arvegods til nyinnkjøpt design. Taklampen er ny, fra House Doctor. – Jeg måtte ha noe som kunne være en fullstendig kontrast til det gamle maleriet, forklarer hun. Organiske former og naturlige farger er for øvrig et viktig element i AC sin interiørstil. På salongbordet, som er kjøpt via Blomquists nettauksjon, står en gammel blomsterpotte som er fornyet med gullspray, en glassvase som er ”lillesøsteren” til en gammel vinbalong og en glasskuppel. Hjørnevinduet som er typisk for funksjonalismens arkitektur, gir flott lysinnslipp til stuen. Fra stuen er det direkte utgang til terrasse og hage gjennom en dobbeltdør. Det gjør at stuerommet får god kontakt med naturen utenfor. © FOTO: Inger Mette Meling Kostveit

- Huset var et vrak

I sin nyrenoverte funksjonalistiske villa har Ranke skapt et herlig epokemikset interiør. Gjenstandene hun omgir seg med har enten en spesiell historie, en spesiell opprinnelse eller en affeksjonsverdi.

Hun er også svært bevisst på at valgene hun tar skal ha en «grønn forankring».

- Huset var et vrak, men tomten og beliggenheten var fin, forklarer Ranke, som til daglig jobber som prosjektleder innen interiør og boligrenovering i sitt eget selskap, Villa Skovly.

Den gamle funkisvillaen var så nedslitt at selv om salgsannonsen hadde ligget ute på Finn.no i flere måneder, var det ingen som fattet interesse. Dårlig standard og tiår med manglende vedlikehold skremte nok vettet av de fleste boligkjøperne. Det skremte imidlertid ikke Ranke og mannen Knut Sterner.

Mørke farger

LIKER MØRKE FARGER: Anne Cecilie «AC» Ranke, mannen Knut Sterner og døtrene Ada (13) og Henny (6). Funkishuset fra 1932 ligger Abbediengen i Oslo og har en boligflate på 240 m². © FOTO: Inger Mette Meling Kostveit

Altoppslukende

Snarere tvert imot; det pirret den erfarne prosjektlederen.

- Vi så mulighetene og tenkte at hvis det er noen som skal tørre å ta i et slikt prosjekt, så er det oss, sier hun.

De visste utmerket godt at de gikk inn i et svært omfattende og altoppslukende arbeid, men iveren etter å skape gull av gråstein overgikk fullstendig frykten for hva som lå foran dem.

- Jeg hadde lenge drømt om et nytt og spennende prosjekt, og man kan trygt si at med denne villaen fikk jeg som fortjent, ler hun.

Funkisvillaen ble opprinnelig bygget i 1932. Den går over to fulle etasjer og har en boligflate på 240 kvadratmeter, pluss full kjeller og loft. Det var med andre ord mange kvadratmeter som trengte overhaling og måtte fornyes.

Store deler av romløsningen er forandret. Det som opprinnelig var et lite kjøkken er gjort om til gjestetoalett og garderobe.

Artikkelen fortsetter under bildet.

mørke farger

BAD: Hovedbadet ligger innenfor foreldresoverommet. Innredningen er spesiallaget i Litauen etter tegninger fra Ranke. Legg merke til hvordan overskapene er integrert i veggen med speildører i glatte rammer. Baderomsartikler og håndklær er fra Ha det på badet. Sokkelflisene er fra Stenprosjekt og gulvflisene fra Fired Earth. Det klassiske og stilrene badekaret i støpejern er et virkelig masterpiece. Ekstra stilig blir det når karet skal fylles. Da faller vannet ned fra en takmontert kran fra Kohler på størrelse med en spot. Dusjsonen ligger i et eget lite rom innenfor.Dette er i sin helhet flislagt med vakre mørkegrå glaserte fliser fra Fired Earth. © FOTO: Inger Mette Meling Kostveit

Ikke bare én stil

- Vi ønsket en romslig kjøkkensone og valgte å etablere det i den opprinnelige spisestuen, forteller Ranke, som selv har tegnet både den nye romløsningen og all fast innredning.

I andre etasje er også mye av den opprinnelige planløsningen forandret.

- Vi har to døtre og ønsket oss en løsning med et eget bad til dem, forklarer hun. I dag har Ada og Henny hvert sitt romslige soverom og et bad på deling. En TV-stue til jentene stod også på ønskelisten.

- Gode og funksjonelle romløsninger er en av mine kampsaker, sier Ranke. En annen av hennes kampsaker er at når man skal modernisere og forandre på gamle hus, så må man lytte til husets sjel og egenart.

Artikkelen fortsetter under bildet.

mørke farger

SOVEROM: Hovedsoverommet er et stort og deilig med sine 18 kvadratmeter. Rommet har en mørk fargepallett. For å skape ytterligere lunhet har de valgt å legge et heldekkende teppe i mørkegrå ull. Puter og sengeteppe er fra Verket Interiør og Au Maison. Lampen i taket er opprinnelig en helt enkel skjerm fra Ikea, men AC har spraymalt innsiden med gull. © FOTO: Inger Mette Meling Kostveit

- I denne villaen hvor det ikke var forandret på noe siden byggeåret, fant vi flere elementer som tydet på at bolig og interiør ble designet i overgangen mellom klassisk stil og funksjonalisme, forteller Ranke.

For eksempel hadde enkelte rom brede lister med profil, mens i andre rom var listverket smalt og profilløst. Noen vil kanskje si at disse blandingselementene trekker ned helhetsinntrykket, men for Ranke har det en verdi.

- Det vitner om en brytningstid som senere skulle få stor betydning både for arkitektur og kunst, sier hun. Denne miksen er dessuten passende for hennes egen stil. Den kreative damen er nemlig ikke opptatt av å rendyrke én interiørstil, snarere tvert imot.

mørke farger

Innenfor stuen og var opprinnelig et såkalt ”biblioteksrom” eller en ”røkestue”. Romløsningen fungerer imidlertid like godt i dag som på 30-tallet, og med to barn i huset er det praktisk å ha et eget tv-rom. Sofaen er et tidligere bruktkupp fra finn.no, bordet er fra Ikea, puffen fra House Doctor. Biologiplansjene som pryder veggen er kjøpt på finn.no SPISESTUE: Bordet på kjøkkenet har hun arvet etter en venninne av mormoren. Det er kraftig og flott og står i tøff kontrast til stolene. For at bordet skulle få en ekstra særegenhet valgte Ranke å male understellet mørkegrått. Stolene er den originale City-stolen, designet av Øivind Iversen. To av dem er kjøpt på av en antikvitetshandler, de resterende har Ranke fått tak i via Blomquists nettauksjon. Spisesofaen i skinn er fra Riviera Maison. Pendellampene er også et kupp fra Blomquists nettauksjon. Også her er plansjene fra Ikea. © FOTO: Inger Mette Meling Kostveit

Bryr seg ikke om trender

- Jeg vil omgi meg med ting som har en betydning for meg, og da er det ikke viktig om det er «hot or not», sier hun.

Gamle, håndlagde ting har en egenart som nye, masseproduserte varer ikke får, mener hun. Hennes forkjærlighet for gamle ting er også knyttet opp mot et miljøaspekt.

- I min jobb som prosjektleder og interiørveileder kan gjenbruk være en utfordring, men det er til gjengjeld utrolig morsomt når man kommer i mål med å vri litt på det man har, sier hun entusiastisk.

Husets særtrekk har også vært av betydning for fargevalgene.

-  Utvendig har boligen et litt tungt og sært funksjonalistisk uttrykk. Dette ville jeg dra med meg inn, forklarer hun.

- Uten sammenligning for øvrig, men sangstrofen «how low can you go» fra filmen Grease vært mitt mantra i utvelgelsesprosessen. Mørke farger tiltaler meg mer enn lyse, og jeg har rett og slett testet ut hvor langt ned på NCS- skalaen jeg skulle tørre å gå før det ble for mørkt og dystert, forklarer hun. 

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!