Grannelovens paragraf 2

  • En rekke regler regulerer forholdet naboer imellom i et hytteområde. Det dreier seg om rettslige bestemmelser, men også om bestemmelser som blant annet fremkommer i vedtektene for et hyttevel.
  • Det kan for eksempel være slik at det i et hyttefelt ikke er lov til å ha strømaggregater gående etter klokken ti om kvelden.
  • Er medlemskapet i velforeningen påbudt i henhold til tinglyste bestemmelser, vil overtredelsen av reglene kunne sidestilles med brudd på husordensregler i borettslag og boligsameier.
  • Dersom det oppstår en tvist i forhold til Grannelovens paragraf 2 om urimelig eller unødvendig opptreden, vil det i hovedsak være to måter å løse dette på: Enten ved erstatning eller ved at virksomheten opphører.

Kanskje du skal ta inn Tam og Tine, Rune, spurte Lise Gran sin mann forsiktig.- Nei, nei, de har det så fint ute, det er deres verden.

Tam og Tine var to velvoksne Grønlandshunder,som Rune Gran brukte til sin lidenskapelige hobby hundekjøring.

- Men de gjør og gjør, fortsatte Lise.

- Ja, men det får være naboens problem. Bikkjer i en hyttegrend er jo ikke uvanlig, svarte Rune

Vis hensyn

Tam og Tine ga seg imidlertid ikke, og ikke uventet ringte nabo Per Fjong, og ba Rune om å ta inn bikkjene. Rune nektet, tvert imot mente han at litt lyd fra hunder ga fin bakgrunnsmusikk i villmarka. -Ta en valium, sa han.

Fjong ble så provosert at han sendte et brev med kopi av en artikkel fra Hundeliv med overskriften «Naboer, vis hensyn», skrevet av advokat Jørn Kos. Artikkelen oppfordret blant annet hundeeiere til å passe på hundene og unngå at de plaget naboer, noe som i særlige tilfeller ville kunne være ulovlig. Rune brydde seg ikke om henvendelsen. Fjong tok derfor kontakt med advokat Kos og la frem saken. Fjong kunne også fortelle at det ofte forekom sjenerende lukt fra hundegården.

- Har han trekkhunder ute hele døgnet i hundegården helt inntil deg? spurte advokat Kos, og fortsatte: - Skjønner han ikke at man ikke kan ture frem som man vil?

Kos tok frem den store, røde, og fant frem til naboloven: § 2: «Ingen må ha, gjera eller setja i verk noko som urimelig eller uturvande er til skade eller ulempe på granneeigedom. Inn under ulempe går òg at noko må reknast for farleg.»

Hvor går grensen?

- Hm, jeg ser at denne bestemmelsen er totalt innholdsløs for folk flest, ettersom den etter sitt innhold tar sikte på å regulere alle typer aktivitet og handlinger. Hvor går grensen, spurte Per.

- Vurderingen må være helt konkret, forklarte Kos. - Det innebærer at et og samme tiltak på et sted vil være lovlig, mens det andre steder er ulovlig. I forhold til dette vil det vær ulovlig å ha slikt hundehold i et hyttefelt bestående av de seks hyttene som ligger i Solskinnslia. Ja, selv det å ha én bikkje som står og tuter kontinuerlig vil kunne være ulovlig i et slikt område. Sentralt i vurderingen er jo nettopp at dette er unødvendig. Men husk det er mange plager og ulemper som vi må leve med fordi de er nødvendige. Skoleeksempelet her er flystøy, som kan være en plage, men som vi likevel ikke kommer utenom. Men han naboen din, som rett og slett gir blaffen, rammer midt i kjerneområdet av det loven tar sikte på, fortsatte Kos.

De ble enige om å skrive til Rune og be ham om at hundeholdet opphørte. Av svaret fremgikk blant annet: «Jeg ser ingen grunn til jeg må slutte med å ha hundene mine på hytta i Solskinnslia. For det første må det å ha hunder være påregnelig i et hyttefelt. En annen ting er at jeg var vel etablert i feltet lenge før Per Fjong kjøpte hytte. Han kan derfor ikke komme i ettertid og sutre over mine hunder, når de var på stedet lenge før han.»

Til retten

Det tok ikke lang tid før partene barket sammen i retten. Advokat Kos anførte på vegne av Per Fjong at hundehold med støy og lukt i et slikt hyttefelt var i strid med naboloven § 2. Han krevde at Rune opphørte

med hundeholdet. At han hadde hytte på stedet før Fjong kjøpte sin hytte var ikke relevant, ettersom Per ikke var kjent med hundeholdet da han var på visning i forkant av kjøpet. En synlig hundegård

var ikke nok til at han burde fattet mistanke om et så graverende forhold. Advokat Pelle Benster anførte på vegne av sin klient Rune Gran, at hundeholdet lå langt innenfor tålegrensen for lovlig hundehold.

Ellevilt hundehold

Retten var imidlertid enig med advokat Kos, og ga Rune Gran sterk kritikk:

«Retten vil innledningsvis på det sterkeste beklage at slike saker ender for domstolene. Det burde være rimelig klart for saksøkte at et slikt hundehold med kontinuerlig støyende hunder representerer en ulempe og plage langt utover det som er påregnelig. Etter bevisvurderingen legger retten til grunn at saksøkte ikke var på hytta med hundene den dagen saksøker var på visning. At en hundegård var synlig fra saksøkers hytte, kunne ikke innebære noen aksept av et så vidt «ellevilt» hundehold som det som har skjedd her. Under alle omstendigheter ville hundeholdet vært ulovlig, selv om saksøker var kjent med dette da han kjøpte hytta.»

Les også: Dette må med i leiekontrakten

Nå forsvinner glødelampen

Så mye hytte har du råd til

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!