For over 20 år siden startet hytteeier Astrid Øyråker byggingen på stølsjordet i det gamle kulturlandskapet på Søre Syndin. Vanlige hytter var det få av i området.

Kun familiens 1950-tallshytte lå der fra før, i tillegg til det opprinnelige selet(seterhus) som tilhørte stølsjordet. Her kunne Astrid trekke pusten og slappe av. Men først måtte hun få bygget seg en hytte.

- Nabobonden tipset meg om to sel; det ene ganske så falleferdig og det andre var allerede tatt ned og lå under noen bølgeblikkplater. Jeg tok sjansen, og det endte da ganske bra, smiler hun. Det var ikke så mange som var opptatt av restaurering av gamle hus på den tiden, og det måtte mye egeninnsats til. Da snekkerne så de to tømmerstablene som var blitt fraktet bort til stølsjordet, ristet de på hodet og mente at dette kunne da aldri gå bra.

Passet perfekt

Men Astrid ble sin egen arkitekt, og hytta ble tegnet med mål hun selv hadde tatt der stokkene lå nede i en stabel. Det var ikke helt lett å vite hva som var hva, men alt passet til slutt perfekt oppå grunnmuren. - Et stort øyeblikk, sier hun. Så begynte en spennende tid hvor det skulle bygges og tilpasses etter beste evne. Snekkerne merket raskt at de mestret faget, selv om de ikke var spesialister på lafting. Gamle vinduer måtte lages enten større eller mindre, og en døråpning ble brukt til pipemur. Her var det bare å bruke fantasien underveis, forteller hun.

ENDELIG PÅ PLASS: Ettersom stuedelen ikke er bredere enn 3,6 meter, men seks meter lang, var det viktig å finne riktig størrelse på møblene.

HERLIG RESULTAT: Ettersom stuedelen ikke er bredere enn 3,6 meter, men seks meter lang, var det viktig å finne riktig størrelse på møblene. © FOTO: Jan Larsen

STEMNING: Selet som var tatt ned før Astrid overtok, brukte hun som stueavdeling. Det gamle inngangspartiet ble blendet igjen og en peis med brannmur satt opp. Ett vindu ble gjort større og ett ble gjort mindre. Det manglet dessuten et vindu på kortveggen.

GOD STEMNING: Selet som var tatt ned før Astrid overtok, brukte hun som stueavdeling. Det gamle inngangspartiet ble blendet igjen og en peis med brannmur satt opp. Ett vindu ble gjort større og ett ble gjort mindre. Det manglet dessuten et vindu på kortveggen. Alle karmer er for øvrig malt i bondeblått. Hytteeier Astrid har brukt svamp og latt trestrukturen skinne igjennom. Tømmeret har også vakre fargesjatteringer av alder og naturlig påvirkning. © FOTO: Jan Larsen

Mange hjalp til

- Den beste opplevelsen under byggeprosessen var oppslutningen fra folk i bygda, forteller Astrid. Flere hjalp til utover det de trengte. En skaffet for eksempel en liten spesialbil for å kunne frakte byggematerialene over setervollen til tomta, som på det tidspunktet ikke hadde vei. Da hytta sto ferdiglaftet med tak, men uten vinduer, gjensto et problem som måtte løses. Torv på taket. Dermed stilte både slekt, venner og bygdefolk opp på dugnad, til stor overraskelse for Astrid.

- Dugnadsdagen ble uforglemmelig med strålende sol og 29 grader. Maskiner til å skjære torv og lessemaskiner ble skaffet. Torven måtte jo opp på taket og her holdt ikke vanlig håndkraft. Da endelig torven lå på plass på det 16 meter lange taket, avsluttet vi med en skikkelig fest som varte ut i de sene morgentimene. En fantastisk start på en hyttedrøm, forteller hun.

FØRSTE RAD: På svalgangen sitter man i le for vær og vind. Her kan utsikten nytes i all slags vær.

FØRSTE RAD: På svalgangen sitter man i le for vær og vind. Her kan utsikten nytes i all slags vær. © FOTO: Jan Larsen

SELVSNEKRET: Alt er tilpasset over tid. Skapet er selvsnekret og tilpasset den lille kroken på soverommet.

SELVSNEKRET: Alt er tilpasset over tid. Skapet er selvsnekret og tilpasset den lille kroken på soverommet. © FOTO: Jan Larsen

ORIGINALT PREG: Med noen fasiliteter er hytta oppgradert. En fjernstyrt parafinbrenner sikrer en god lunk før Astrid kommer opp. Gasskjøleskap og gasskomfyr gjør kjøkkenøktene noe enklere. Kjøkkeninnredningen er plassbygget av gamle materialer.

ORIGINALT PREG: Med noen fasiliteter er hytta oppgradert. En fjernstyrt parafinbrenner sikrer en god lunk før Astrid kommer opp. Gasskjøleskap og gasskomfyr gjør kjøkkenøktene noe enklere. Kjøkkeninnredningen er plassbygget av gamle materialer. © FOTO: Jan Larsen

To nye bygninger

I dag ligger stølshytta til Astrid som om den skulle ha gjort det i århundrer, i skråningen ned mot Syndinvannet. Hovedhytta består av to gamle sel samlet under ett tak med tre meters mellomrom. Her hvor yttervegger blir brukt som innervegger, har hun lagt inngangsparti og kjøkken. Siden det ene selet er ca. en meter smalere enn det andre, lå det til rette for en svalgang langs halve hytta. Denne blir brukt hver dag, men noe avkortet er den blitt.

Etter at hytta kom på plass, har det kommet til to nye bygninger. Astrid fant et gammelt falleferdig tømmerfjøs som ble forminsket og gjort om til uthus. Og en del år senere hjalp nabobonden henne med å sette opp et nytt håndlaftet anneks i gammel stil. Også da ble det dugnad da torven skulle legges på takene.

FRA HOVEDSOVEROM TIL SOVEROM: I det selet som Astrid tok ned er det nå to soverom og bad. Tømmeret og det nye panelet er malt i Maraceshgrå. Fargen ble anbefalt av en spesialist på gamle hus.

FRA HOVEDSOVEROM TIL SOVEROM: I det selet som Astrid tok ned er det nå to soverom og bad. Tømmeret og det nye panelet er malt i Maraceshgrå. Fargen ble anbefalt av en spesialist på gamle hus. © FOTO: Jan Larsen

Få endringer

I dag, 24 år etter, er lite endret. Selenes opprinnelige inndeling innvendig ble fraveket, men gamle dører og alle de gamle, håndskårede panelene er ivaretatt. Hun har nå planer om å gjøre om badet på svalgangen til garderoberom, og hun ofrer et soverom for å få til et litt større bad.

- Kanskje jeg også kommer til å bore etter vann. Det ville gjøre det lettere å bruke hytta om vinteren. Det kan være fristende å gjøre mange flere endringer og fornyinger, men samtidig er det en viktig del av opplevelsen at det meste her fortsetter å være som det alltid har vært. Nettopp det er stedets styrke og det som gjør at det er ekstra godt å være her.

Ordene seter og støl tilhører forskjellige
distrikter i Norge. Støl brukes i betydningen
å reise på stølen, som da er både jordet,
fjøset og hovedhuset, som blir kalt selet.
Hovedrommet blir også kalt sel. Selet er
altså både hovedrommet og selve bygningen.
I tillegg er det to rom; kleven, som ofte
ble benyttet som soverom, og melkebua,
der man silte melken og bearbeidet den.

VAKKER UTSIKT: Ordene seter og støl tilhører forskjellige distrikter i Norge. Støl brukes i betydningen å reise på stølen, som da er både jordet, fjøset og hovedhuset, som blir kalt selet. Hovedrommet blir også kalt sel. Selet er altså både hovedrommet og selve bygningen. I tillegg er det to rom; kleven, som ofte ble benyttet som soverom, og melkebua, der man silte melken og bearbeidet den. © FOTO: Jan Larsen

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!