Nord i Gudbrandsdalen, innover i Sødorpfjellet, består den spredte bebyggelsen for det meste av hytter som har vært der lenge. Sidsel Espe kjenner området godt fra tenårene, foreldrene har hytte bare 800 meter unna. Et hyttetun ble flraflyttet og Sidsel og mannen Arild Trogstad fant sitt eget feriested i omgivelsene de er lommekjente i. Begge har slektskap til traktene, hans mor er fra Vågå og hennes far er fra Vinstra.

– Det ble som å komme hjem. Allerede på visningen så vi for oss et liv her. Den to timer lange kjøreturen fra gården hjemme på Toten gjør vi unna så ofte vi bare kan, forteller Sidsel.

Plass til alle

Et godt liv på hytta for de to handler mye om å lage god mat til familie og venner. Ofte står en hjemmelaget krydderkake på bordet. Stas er det også at barnebarna kan vokse opp med turer hit.

At bygningene er små, er langt fra noe hinder for å være på hytta med familie og gode venner. Gamlehytta er innredet med et eget lite kjøkken, og veslehytta er som et eget soverom, litt for seg selv. De små rommene gir en lun hygge som det er lett å trives i.

Når knitringen i peisen tiltar, slapper de umiddelbart av. At det er byggestopp i området, gjør at roen vil bli bevart. Selv om hyttetunet er omkranset av tett furuskog, er det en langstrakt utsikt innover fjellheimen. På utsiktspunktet utenfor stueveggen har Arild bygget en platting. Med bålpanna strategisk plassert, kan de se inn i bålet og innover fjellheimen på samme tid.

LUN HYTTEKOS: Dempede jordfarger er valgt til tømmeret i hovedhytta. Sofa fra Skeidar. Stålampen er et bruktkupp. Moren til Sidsel har sydd nytt trekk til lampeskjermen. © Per Erik Jæger

GJESTEHYTTA: Sengen fungerer som sofa på dagtid. Hyllen er laget av Sidsels onkel. Kisten er kjøpt på auksjon. At sengen og hyllen er svart, gir karakter til rommet. © Per Erik Jæger

SOM FRA EN ANNEN TID: Den flotte klebersteinspeisen gir en særegen stemning. Originaltegningen til den lå gjemt bak peisen. Drikkehornet er laget av Sidsels onkel Peder. Klokke og peispust laget av faren Rolf. Gulvet er kun skurt med grønnsåpe. © Per Erik Jæger

ÅPEN LØSNING: Det vesle kjøkkenet, som også rommer et soverom, har åpne hyller på veggen. © Per Erik Jæger

NYTT OVERSKAP: Det gamle underskapet på kjøkkenet i hovedhytta har fått et kledelig følge av et overskap av ny dato, laget av Sidsels far, av gamle materialer funnet på låven hjemme på Toten. © Per Erik Jæger

KJØLESKAP UNDER GULVET: Under kjøkkengulvet holder matvarene seg kalde. Gulv og vegger er støpt i betong. Et rør sørger for utlufting. I bunnen under er det lagt grov pukk. © Per Erik Jæger

På skattejakt

Gammelt tømmer og tilårskomne bondemøbler er en god kombinasjon. Dempede jordfarger er valgt til bondefargene, for lunhetens skyld. Sidsel tråler innimellom loppemarkeder, og det er stas når skattejakten slår til. Funnene blander hun med gjenstander hun har arvet.

I gamlehytta, som er gjestehytte, har panelet på veggene mørknet med årene. – Fargen er fin, så vi har bare malt veggen over kjøkkenbenken. Taket med gamle, runde stokker og gulvet er skuret med grønnsåpe, forteller hun.

To habile treskjærere har vært med på å sette preg på tunet. Sidsels onkel er treskjærer av yrke, og faren er en lidenskapelig hobbyskjærer. Arild er snekker, og har gjort mye av arbeidet selv. Vindskiene, 17 i alt, er skåret av faren. De gir tunet et lite preg av eventyr.

GJESTEKJØKKEN I GAMLEHYTTA: En gammel dør funnet i skjulet er blitt til en bordplate. Den er smurt inn med jernvitriol for å stå i stil til det røffe gulvet. Innredningen er snekret på stedet. Hyllen over vinduet og stolene er laget av Sidsels far. Gardin og kobbergjenstander er bruktfunn. Benkeplaten er malt med oljebeis i tjærebrun og satt inn med halvblank trestjernes lakk. En arbeidsbukk fra Biltema er satt inn med jernvitriol for å få en gammel patina som kler bordplaten og gulvet. © Per Erik Jæger

EN SKINNDRØM: I hovedhytta er det ett eneste soverom. Reinsdyrskinn fra en butikk på Venabygdsfjellet. En vedkubbe beiset i en flott farge kan utgjøre et fint nattbord. © Per Erik Jæger

LUNT: De mørke tømmerveggene gir soverommet en varm glød. © Per Erik Jæger

Tilpasset til det gamle

Kjøkkenet i hovedhytta blir flittig brukt. – Kanskje hadde det vært praktisk med en mer sammenhengende kjøkkenbenk, men det gamle underskapet var så flott. Vi måtte bare beholde det, forteller Sidsel. Løsningen ble at faren laget et overskap som sto i stil til det antikke underskapet. En fin måte å gjøre hytta til sin på etter å overtatt den av andre.

Vann bæres inn noen meter fra en kran ute på tunet, der det er et rikt fugleliv. – I fuglekassene bor det tidvis fluesnapper, ekorn og hare ser vi rett som det er, og ikke minst alle kuene og sauene som beiter i nærheten. Sauen har spist opp sommerblomstene! Sidsel ler. Naturen bruker de godt, uansett årstid. I nærheten er fine skiløyper, turstier og sykkelstier. Hågådammen er en populær badeplass på varme sommerdager. Og noen ganger får kjøkkenet være til pynt. Da tar de seg en kjøretur for en lunsj på Venabygdsfjellet, på Lom eller i Vågå. 

PÅ BADET: Badehuset rommer både dusj, toalett og et teknisk rom. Innredningen er laget av Sidsels far Rolf. Servant og kran fra Rørlegger`n Gjøvik og gulv fra Fagflis, detaljer fra Kremmerhuset. © Per Erik Jæger

FRISKT VANN: Sidsel Espe henter vann fra vannposten på tunet, som er fra Vasspumper på Biri. Vannet bæres inn til kjøkkenet og en varmtvannsbereder i badehuset. © Per Erik Jæger

TUNET I SKOGEN: Skogen omkranser hyttetunet og gjør det til et lunt sted. Foran ligger gamlehytta, og vinduet vi ser på bildet er inn til kjøkkenet. © Per Erik Jæger

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!