Lenge var egen hytte en uoppnåelig drøm for Marits foreldre. Helt til en dag i 1985. Et blikk på en annonse i avisen ble avgjørende. – Dette har vi råd til, konstaterte Marits far.

Så ble den velbrukte utleiehytta på 28 kvadratmeter plukket ned og fraktet fra Berkåk til Os. Her engasjerte hele familien seg i en real dugnad og campinghytta fikk et nytt liv. I dagens hytte, som for øvrig vant Årets Drømmehytte i Hytteliv sin kåring, er det mye gjenbruk og historie.

Beholdt vinduet

– Vi føler veldig at vi er nære mamma og pappa når vi er her. Aktiviteter som vi gjorde med dem, gjør vi nå med barn og barnebarn, forteller Marit og åpner vinduet mot den nye stuen.

Vinduet avslører at dette er ytterveggen til den gamle campinghytta. Å ta ned veggen var aldri aktuelt. I tillegg til at vinduet er et morsomt innslag, så slipper det til dagslys inn i det som nå er «gammelstuggu».

Terje, som er pensjonert arkitekt, har tegnet tilbyggene, og med det videreført hyttedrømmen til forrige generasjon. Gjenbruk er Marit opptatt av, så de fleste møblene har en historie, og har vært med paret lenge.

– Her skal det være annerledes enn hjemme. Pelsputer til sofaen ville jeg aldri ha kjøpt, men jeg fant ut at det var fint å bruke mammas gamle kåpe til noe.

FORTID MØTER NÅTID: Vinduet i ytterveggen til campinghytta er et morsomt minne, som er beholdt mot det nye tilbygget. © Per Erik Jæger

UTEPLASSEN: Herlig å sitte ute på en av hyttas uteplasser.

UTSIKT: Taket er et spennende landskap i seg selv, som barnebarna til Marit og Terje elsker å klatre på. Herfra er det en formidabel utsikt helt inn mot Rondane. © Per Erik Jæger

GJENBRUK: Gjennom tilbygget slippes mye mer av utsikten mot Havsjøen inn i rommene. De originale tømmerveggene er en lun kontrast til den lyse og luftige stuen. Peisinnsatsen holdt først hus i 20 år hjemme hos Terje og Marit. Tømmerstokken i peisen kommer fra en gammel låve. © Per Erik Jæger

Tett på villmarka

På jordet like bak utedoen forsynte en bjørn seg av en sau en gang. Likevel: – Å se bjørn her, er som å vinne i lotto. Selv om vi har sett ulvespor, er vi ikke redde, men det kom litt vel nært på da vi fant pels etter både sau og bjørn på gjerdet. Vi er jo bare en halvtime unna vidda, forteller Terje.

Tidvis svever den mektige kongeørna over tunet, og like ved holder det til en harepus med barn. Elg og rådyr viser seg ofte. Og multerekorden er på 80 kilo – plukket like ved hytta.

Vi klyver opp på taket for å få både oversikt og utsikt. Terje og Marit smiler. – Barnebarna elsker å klatre opp på taket. Det blir litt vel nervepirrende når de hopper over til stabburet! Heldigvis er det særdeles kort avstand imellom.

Tett oppunder takmønet har barnebarna sitt lille rede, «oppi-stuggu». Her er det et lite tårnrom hvor det klekkes ut spillopper. Venner har de ofte med seg, og 12-åringen ser frem til når han kan ta med seg en kjæreste på tur.

NATUREN TETT PÅ: Tilbygget med kjøkkenet har en lun utsikt mot skogen innenfor. Vinduet går helt ned til gulvet. I hyllene er det keramikk fra Potteriet på Røros. © Per Erik Jæger

MATERIALBRUK: Veggen er blitt en spennende flate med mye liv ved at de har kombinert villmarkspanel, naturstein og en langstrakt vindusflate. Gresset på taket gjør at hytta glir fint inn i landskapet. © Per Erik Jæger

UTSIKT: Fra «nystuggu» kan de se innover fjellheimen og opp mot himmelen gjennom trekronene. Mørke materialer blir en lun innramning av utsikten, som også oppleves når de ligger på sofaen, fordi vinduet går ned til gulvet. © Per Erik Jæger

Boret etter vann

Da campinghytta ble flyttet hit i 1985 var det verken innlagt strøm eller vann. Marits mor pleide å ha med fire vannkanner og tre frysebager.

– Uten god inntekt, ble hyttelivet enkelt. Nå er komforten bedre. Vannet vi har fått i springen er heldigvis bra! For det måtte vi bore hele 97 meter for å finne, forteller Marit.

Mye er forandret, men samholdet det samme. 16 overnattingsgjester har fått plass her. En årlig krepsefest er en tradisjon som videreføres fra Terjes ungdomsår.

Selv om hytta stadig har vært i endring, anser de seg ferdige med å bygge på og ut. – Nå har vi bygget ut i de retningene vi kan, forteller Terje.  Men små endringer gjør de stadig. Marit avslører med et smil at ytterdørene skal males grønne og at vegger og tak får smake malerkosten. Men tømmerveggene, de skal få være som de er!

TO ROM TETT-I-TETT: Hovedsoverommet (til venstre) er i tilbygget. Siden yttervinduet i den gamle campinghytta er beholdt, kan også mellomrommet til høyre brukes som soverom. På toppen er tårnrommet – barnebarnas sfære. Hjertene har datteren Kristina laget av gamle ulltepper. Kommoden sto på Marits rom fra hun var 6 år. © Per Erik Jæger

SOVEROM: Soverommet er en del av det første tilbygget. Utsikten er nok litt annerledes enn da vinduet sto i ytterveggen på campinghytta på Berkåk. © Per Erik Jæger

VAKKER VEGG: Veggen er blitt en spennende flate med mye liv ved at de har kombinert villmarkspanel, naturstein og en langstrakt vindusflate. Gresset på taket gjør at hytta glir fint inn i landskapet. © Per Erik Jæger

Plantegning av hytta © Håkon Ims

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!