I bygda Vingelen ligger velholdte gårder spredt i et mykt og fruktbart landskap og det er som å bevege seg rundt i et nasjonalromantisk landskapsmaleri. Yngstesønn Øistein åpner porten og ønsker oss velkommen til seters. Her nyter han det enkle hyttelivet uten strøm og vann. Sammen med kjæresten Inga passer han dyrene.

– Hele familien er ofte her, men vi bytter på å ha hovedansvaret for stellet. Dersom noen har planer eller skal bort, er vi tilgjengelige for hverandre, forteller Øistein.

Familiens sommerhytte

Utistuvollen er som en sommerhytte for familien Aasen. I 2012 restaurerte de det gamle seter­huset, som er satt sammen av to gamle bygninger og et mellombygg.

I slutten av juni går familien sammen fra gården med dyrene til setra. Både folk og fe blir til midten av august. – Et godt liv for oss på setra er at vi lever i ett med naturen sammen med dyrene, forteller Øistein. 

Selv om det er mye jobb og tidlige morgener, er han glad i seterlivet. Foreldrene Lars og Sigrun er fornøyde med at barna med sine kjærester gjerne vil drifte setra på gammeldags vis.

– Her får vi mer tid, også til hverandre. Det er balsam for sjelen å kunne nyte morgenkaffen etter morgenstellet, og samtidig se utover vannet mens lyden av bjellene forteller at kyrne rusler av gårde på en av sine daglige turer i fjellet, sier Øistein.

Kyrne melkes sommeren gjennom, hver morgen og kveld. Etter morgenstellet får de gå fritt og beite rundt setra i utmarka. De kommer tilbake selv før kveldsmelkingen. Om kvelden og natta er de innenfor gjerdet.

TRE ROM: Seterhuset består av tre rom, som er fra ulike bygninger. Tømmerstuene i hver sin ende er av ukjent alder. De er bygget sammen med et mellombygg, der det er innredet et lite kjøkken. Tidspunktet for det er også ukjent, men det var før 1950 en gang. Den delen som nå er soverom ligger høyere enn kjøkkenet og stuen, så det er en liten trapp opp dit fra kjøkkenet. © Per Erik Jæger

GAMLEFJØSET HOLDER FORTSATT: Fjøset fra 1786 er fortsatt i bruk. Det besto opprinnelig av 14 båser. Siden kyrne er større i dag, er det nå maksimalt plass til åtte. © Per Erik Jæger

SAMMENHENG: Selv om de tre rommene er fra ulik tid, har de en fin sammenheng med farger og materialer. Kjøkkengulvet var før av jord, nå har det brede, flotte planker som står i stil med stuegulvet. Tregulvene er gode å gå barbent på. © Per Erik Jæger

Godt brukt

Setra er fra 1700-tallet, og bærer preg av at mange generasjoner har brukt den hver sommer. Før i tiden pyntet folk med løv og markblomster inne i seterstuen.

– Dette har vi fortsatt med. Spesielt før helgen, det gir en god lukt inne. Koselig er det også å tenne talglys sent om kvelden og la bålet i peisen lyse opp resten av rommet når mørket siger på, forteller Øistein.

Fant det gamle gulvet

Det ubehandlede tømmeret gløder i høyfjellslyset, som slippes inn gjennom de gamle vinduene. Det gjør godt å være i de naturlige materialene. Fargene fra møbler som har vært her lenge gir en fin kontrast.

Da seterhuset ble restaurert i 2012, var også den unge generasjonen med, og de tok blant annet for seg gulvet. Under lag med linoleum fra 1970-tallet kom det flotte tregulvet frem. Plankene er tykke og solide, med en kvalitet som ville blitt en kostbar affære å anskaffe i dag. Bestemor var ikke like fornøyd. Spikerslagene som nå vises synes hun er mindre pene.

FROKOST: Kjøkkenkroken er liten, men mer enn god nok for en kjapp frokost, om været tilsier at den må tas innendørs. Kjøkkenbenken er fra 1950-tallet. © Per Erik Jæger

SOLID GULV: Kjøkkengulvet var før av jord. Nå har det fått på seg solide heltreplanker som står i stil med stuegulvet. © Per Erik Jæger

MED UTSIKT TIL PEISEN: Fra stuekroken ser de inn i flammene på peisen og inn til kjøkkendelen. Stolen er gammel, og bordet av nyere dato. Åklene var sydd fast på saueskinnsfellene. Kanskje er de laget på vevstolene som står på gården. Gløden fra tømmeret blir særlig vakker når sollyset finner veien inn i stuen. © Per Erik Jæger

SPISEBORD: Spisekroken i stuen sett fra sofaen. Fargene på møblene som har stått på setra lenge harmonerer fint med gløden fra tømmerveggene. Om kvelden tennes parafinlampen. © Per Erik Jæger

Lærer tradisjonsrik matlaging

Den største forskjellen på en hytte og en seter, er at de er mer bundet på setra siden kyrne skal melkes to ganger hver dag, forteller Øistein.

– Setra er vår arbeidsplass, som hjemme på gården. Men det blir litt andre rutiner og andre omgivelser. Her er det primitivt, uten strøm og innlagt vann, så slikt som vask av utstyr tar litt lengre tid.

Øistein bruker roen på Utistu til å fordype seg i mattradisjoner. Han har blant annet lært å lage ost av budeia Ingrid Åsgård på nabosetra.

Kaffe er et viktig innslag i seterlivet der det er grytidlige morgener. På gården er det flere gamle og godt brukte kjeler. – Vi sitter mye ute rundt bålet når vi er på setra, da settes alltid kjelen på ilden. Bålkaffe er den beste kaffen!

FAVORITTEN: Dagsengen i stuen er et favorittmøbel. Den er godt brukt og visstnok fantastisk å ligge i etter fjøsstellet. Sengen er fra begynnelsen av 1800-tallet. © Per Erik Jæger

FELLES SOVEROM: Hele familien deler soverom. På motsatt side av dobbeltsengen er det plassbygde køyesenger. I denne delen av seterhuset var det tidligere matlager og jordgulv. © Per Erik Jæger

TO BYGNINGER BLE EN: Seterhuset er satt sammen av to tømmerstuer som er sammenføyet med et mellombygg, som er den røde delen i midten. Fra dette mellombygget er det i dag inngang og et lite kjøkken. Til venstre er det nå soverom, der var det tidligere oppbevaring av mat. Til høyre er det stue. Det var tidligere et blikktak som var lagt sammenhengende over alle de tre delene, men ved restaureringen i 2012 ble det lagt torvtak. © Per Erik Jæger

SKRUBBET FOR HÅND: Ønsker du en naturlig og vakker glød i treverket, er det manuelt arbeid som skal til. Her er vegger og gulv kun skrubbet for hånd. Veggene er grånet etter utallige skrubbinger med grønnsåpe hver vår. © Per Erik Jæger

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!