Selv om mange velger oppussing av det gamle interiøret på hytta si, var ikke det aktuelt for Karin og Bertil. '

«Par­stuga», som er en gjestehytte på gården deres i Dalarna i Sverige, er nesten 300 år gammel.

Det meste av interiøret der er gammelt og uforandret.

I forstuen, kjøkkenet og ett av de to sovekamrene er det veggmalerier fra 1843. De er malt av en lokal kunstner i forbindelse med at bygningen ble renovert og bygget ut med et rom på baksiden.

Familien feiret jul der

Karin er selv født på den gamle gården fra midten av 1700-tallet, der hennes besteforeldre også bodde. I mange år ferierte hun og Bertil i gårdens eldste bygning, som i dag er gjestehytte.

– Vi var her hele sommeren, og noen år var vi her alle helger fra påske, forteller hun. Når høsten kom, satte de inn doble vinduer for at de skulle få være der så lenge som mulig. Det hendte også at de feiret jul på hytta. – Vi har feiret flere juler her, og da kunne det være bare seks varmegrader på kjøkkenet om morgenen. Men det gikk raskt å varme opp når vi fyrte opp i ovnen, sier hun.

I 2003, noen år etter at foreldrene hennes døde, bosatte hun og Bertil seg permanent på gården. En avgjørelse de aldri har angret på, selv om de måtte pendle til jobbene sine i byen. For Karin innebar det at hun kom hjem på så mange måter. En følelse som blir ekstra sterk i den gamle hytta. 

– Den har en beroligende effekt på meg. Og om våren, når vi har vasket og det lukter såpe her, vil jeg alltid flytte ned hit. Men så innser jeg at det er så mye mer komfortabelt i hovedhuset. For her må vi jo bære vannet både inn og ut, sier hun. 

 

GOD TIL MATLAGING: Den gamle vedovnen fungerer utmerket til å lage mat på. Kaffekjeler og boller av kobber fulgte med gården. Det samme gjorde stekepanner, vaffeljern og jerngryten. © Christer Vallstrand  

OPPBEVARING: Skapet ved vedovnen har fått hylleremser som Bertils søster har laget. Her oppbevares blant annet kaffe og te i små, fine bokser. © Christer Vallstrand

FRA TIDLIGERE TIDER: De små hverdagstingene fulgte med gården. Karin har sydd gardiner av håndklestoff som moren hadde vevd.

Få endringer er gjort

Hytta er for det meste bevart slik den var etter renoveringen på 1840-tallet. Da ble de smårutete vinduene med blyinnfatning erstattet med større vinduer og tresprosser. De ble først byttet ut igjen på 1990-tallet. De nye vinduene beholdt da den samme sprosseinndelingen.

– De gamle vinduene var av virkelig høy kvalitet. Da de ble byttet ut, var de ikke engang råtne, men sporene som de satt i var blitt så slitte at rutene bare skranglet, sier hun.

Den gamle skapsengen som tidligere sto i et hjørne av kjøkkenet, er blitt borte med årene og er erstattet av en nylaget køyeseng. Den store, åpne peisen er også borte, etter at den på 1930-tallet ble byttet ut med en mer effektiv støpe­jernsovn. 

Kammerset i tilbygget fra 1843, som blir kalt for «ryggsekken», var i så dårlig stand da hytta ble oppgradert på 1990-tallet, at gulvet måtte skiftes ut. Dermed ble både gulv, vegger og tak isolert i det rommet, noe som igjen har gjort det mulig å være på hytta også i vinterhalvåret.

Gamle, historiske gjenstander

Overalt er det gjenstander som har en historie å fortelle. På veggen henger den første fiolinen til den legendariske spillemannen Hjort Anders, kjøpt av Karins farmor på auksjon. På den samme veggen er det initialer og fødselsår til tidligere eiere, nedskrevet med sirlige bokstaver.

For Karin betyr gjestehytta ro og harmoni, og en forbindelseslinje mellom fortid og fremtid. – Moren min var så stolt av den, og min oppgave er å føre den videre til neste generasjon.

OPPHOLDSROM: Hytta er stort sett bevart som den var etter renoveringen på 1840-tallet, da veggmaleriene ble laget. I hjørnet sto det tidligere en gammel skapseng, som er blitt erstattet av en nylaget køyeseng. Stolene har fulgt med gården, og vevstolen har tilhørt Karins mor, som vevde filleryene på den. © Christer Vallstrand

ENKELT: Hytta har ingen moderne fasiliteter som rennende vann og avløp. Oppvasken tas i en balje på den lave arbeidsbenken. © Christer Vallstrand

Hytta er blitt et samlingssted

I dag bruker de den både som gjestehytte og festlokale. – Sankthansaften er vi alltid her. Vi bruker den også til krepselag og slektstreff. Kommer det venner på besøk og vi er flere enn fire, sitter vi alltid her. Dette er sommerhuset vårt, sier Karin.

Det gamle bislaget ved inngangspartiet har de et spesielt forhold til. – Da vi bodde her om sommeren, hadde vi ingen veranda, og da kunne vi være 10–15 personer i bislaget. Vi satt på benkene og på gulvet, spilte gitar og sang, sier hun. Fortsatt hender det at hun og Bertil tar med seg kaffekoppene dit for å nyte atmosfæren og roen i de velbrukte trappetrinnene.

 

 

KAMMERSET: I kammerset innenfor kjøkkenet står den gustavianske sofaen, som Karins farmor alltid sov i. Tidligere sto den i kjøkkenet. Karins mor har vevd både pleddene og filleryen. De vakre vegg- og dørmaleriene ble laget av kunstneren Olof Samuelsson i 1843. © Christer Vallstrand

SENG MED SKAP: Den gamle skapsengen med vevd teppe og rådyrskinn står fortsatt der i «Utistuggu». I enden av sengen er det skap med plass til porselen og annet som fulgte med hytta. © Christer Vallstrand

IDYLLISK: Porten leder inn til Karin og Bertils gård Olars, med gjestehytta fra midten av 1700-talet. Til venstre skimtes det nyere huset fra 1939.

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!