Vi Menn hjelper deg
Slik unngår du arvestrid om hytta
Har du spesielle ønsker om hvem som skal arve hytta etter deg, er det lurt å gjøre noe med det på et tidlig tidspunkt.
Ønsker du at en spesiell person, enten i eller utenfor familien skal arve deg, eller har du lyst til å gi hytta til en organisasjon eller forening, må du skrive dette i et testament.
Et testament brukes nemlig når du ønsker å tilgodese noe eller noen som ikke er arving etter loven. Du må også opprette testament dersom du ønsker å tilgodese noen med spesielle ting.
– Ja, hvis du ønsker at arv etter deg skal fordeles annerledes enn hva loven legger opp til, må du ha opprettet et gyldig testamente, bekrefter Harald Ramm, som er advokat og partner i Langseth Advokatfirma samt magasinet Hyttelivs juridiske ekspert.
Det holder hverken med muntlige løfter eller skriftlige avtaler kladdet ned på et papir og gjemt bort i en skuff.
– Det er ikke mulig å regulere fordelingen av arv etter avtaler, kun når det foreligger et testament, understreker han.
Kan ikke overstyre arveloven
Arveloven legger likevel en del begrensninger på hva du kan fordele til hvem. Du kan for eksempel ikke overstyre arverettighetene barna dine har ifølge loven. Pliktdelsarven kalles den delen av arven som arvelateren ikke kan testamentere til andre.
– Pliktdelsarven til barna er to tredjedeler av det arvelater etterlater seg, fordelt på antall barn. Har du for eksempel tre barn, skal hver av disse få en tredjedel av to tredjedeler, forklarer Derya Incedursun, forbrukerøkonom hos Nordea, som også har bakgrunn som advokat.
Er det penger igjen i boet etter dette, kan du fordele det til hvem du vil ved hjelp av et testament.
– For eksempel kan du i testamentet gi ett av barna rett til å få utlagt hytta på sin del av arven, såfremt at verdien på hytta ikke overstiger barnets del av arven. Men det forutsetter at de andre barna har fått sin pliktdelsarv, sier hun og forklarer at du for eksempel i et testament kan skrive:
«Mitt barn C skal arve minste pliktdelsarv, som i dag er 2/3 av min totalformue begrenset oppad til 1,5 million kroner. Mitt barn D skal arve alt jeg for øvrig etterlater meg og skal ha rett til å få utlagt hytta på sin del av arven.» Et annet eksempel, dersom arvelater har mer penger, er: «Mitt barn C skal arve tre millioner kroner. Mitt barn D skal arve fem millioner kroner og skal ha rett til å få utlagt hytta på sin del av arven. Alt jeg for øvrig etterlater meg skal tilfalle Røde Kors.»
MER VI MENN: Bli abonnent * Vi Menns digitale arkiv * Motta nyhetsbrev
Minstebeløpet øker
Stortinget har vedtatt at minstebeløpet i pliktdelsarven skal økes fra én million kroner til 1,5 millioner kroner. Denne regelen har nå trådt i kraft. Pliktdelsarven er likevel aldri større en 15 ganger grunnbeløpet (om lag 1,5 millioner kroner) til hvert av barna. Beløpsbegrensningen på 15 ganger grunnbeløpet innebærer at dersom arvelateren etterlater seg to barn, og arven utgjør mer enn ca. 4,5 millioner kroner, utgjør barnas pliktdelsarv cirka tre millioner kroner. Resten av formuen står arvelateren fritt til å disponere over ved testament selv om dette utgjør mer enn en tredel av arven.
– Det at barnas pliktdelsarv økes, betyr at testasjonsfriheten din begrenses i den nye loven, påpeker Incedursun.
I den nye loven kan du bestemme hvilke eiendeler pliktdelsarven skal omfatte.
– I den nye loven kan du for eksempel bestemme ved testament at det ene barnet skal få rett til å få arven utdelt som en bestemt eiendel, for eksempel hytta, selv om denne er verdt mer enn barnets del av arven, forutsatt at barnet betaler det overskytende til boet, forklarer hun.
Kan bli ugyldig
Hvilke formuleringer eller innhold testamentet har, blir ikke regulert av arveloven. Men det stilles flere formelle krav for at testamentet skal være gyldig. For eksempel må ordlyden være formulert klart og tydelig, slik at det ikke hersker noen tvil om hva som er ment.
Videre skal testamentet være signert av to vitner som er til stede samtidig og som ikke er beslektet med den eller de som testamentet gjelder. Vitnene trenger ikke å kjenne til selve innholdet i testamentet, hovedoppgaven deres er derimot bekrefte at sinnstilstanden din er god.
– Dersom formkravene ikke er fulgt, blir testamentet ugyldig og arven følger lovens bestemmelser, forklarer Ramm.
Videre har du ikke lov til testamentere bort ting du ikke er rettmessig eier av. Derfor må du sikre at du har rett til å fordele arven du vil gi bort slik at det ikke oppstår tvist rundt eiendomsretten.
Gi hytta som arveforskudd
Dersom du ønsker å overføre hytta som forskudd på arv til ett eller flere av barna, er det fullt mulig å gjøre det. Tidligere kunne du i testamentet bestemme at en tidligere gave skulle være arveforskudd, og brukes som avregning i et senere arveoppgjør. Men det er kommet en viktig endring på dette punktet, påpeker Eskedahl.
– Etter de nye reglene må en slik betingelse foreligge når overføringen av hytta skjer. Arvingen vil da kunne godta eller avslå betingelsen, som bør være skriftlig og gjøres kjent for de andre livsarvingene, sier Schmidt-advokaten.
Avkortingsbeløpet vil være den nominelle verdien av midlene du får som forskudd. Det betyr at dersom du i 2021 mottar en hytte som er verdt 800 000 kroner, vil dette være avkortingsbeløpet i det fremtidige arveoppgjøret.
– Det kan føre til skjev fordeling dersom eiendommen stiger vesentlig i verdi frem til skifteoppgjøret. Giver bør derfor tenke igjennom og eventuelt bestemme hvordan avkortingsbeløpet skal beregnes, for eksempel ved at mottatte verdier indeksreguleres, takseres til verdien på tidspunktet for skifte, eller andre verdiberegningsmåter.
Snakk med arvingene
– Hovedregelen er at du kan gi bort hva du vil til hvem du vil, så lenge du lever, også hytta, sier Espen Kheradmandi,
advokat i Huseierne.
Likevel er det to unntak fra dette, som er verdt å kjenne til. Det ene er at det er begrensninger om du sitter i uskiftet bo, det andre er at overføringen ikke kan anses som en dødsdisposisjon.
– Med det mener vi at den som får hytta, faktisk må overta hytta og bruken av den. Det betyr at du som giver ikke kan forbeholde deg for mange rettigheter til hytta eller legge for mange begrensninger på mottagerens bruk, sier han. Gjør du det, vil det fort kunne sies at det ikke er en realitet at hytta er overført til mottageren – men at det er dødsdisposisjon.
– Bortsett fra disse unntakene, kan foreldre fritt gi hytta til gullungen uten at de andre barna kan protestere. Men når foreldrene har falt fra, gjelder andre regler. Da har arvelovens bestemmelser innflytelse på hvor mye den enkelte arvingen skal få, sier hun.
– Overlat diskusjonen til barna
Det kan fort oppstå konflikt dersom du som mor eller far ønsker at kun ett av flere barn i en søskenflokk skal arve hytta. Tenker du på å overføre hytta til ett eller flere av dem mens du lever, bør du derfor snakke med dem om det.
– Rådet mitt er at mor og far overlater diskusjonen om hvem som skal arve hytta til barna, og gir dem en frist for å bli enige, sier Hyttelivs juridiske ekspert Harald Ramm.
Advokaten forklarer at de derfor pleier å råde foreldre til å innkalle barna til et møte og varsle dem og at de får for eksempel et halvt år til å finne ut hvem som skal arve hytta. Klarer de ikke det, vil mor og far peke ut en kandidat.
– I så fall har mor og far gitt barna en sjanse og kan ikke bebreides for å peke ut den de mener er beste egnet. Og vår oppfatning når det gjelder hytter, er at det beste er at det blir en eier, sier han.
Dersom barna ønsker å eie hytta sammen, anbefaler Ramm at de inngår en detaljert sameieavtale før overdragelsen, slik at de kan sette seg inn i hva det å eie en hytte sammen går ut på. Avtalen bør også regulere typiske konfliktområder.
– Det er beste løsning for å unngå problemer rundt sameie
mellom flere søsken, sier Ramm.
Gi bort mens du lever
Ønsker du å unngå arvereglene helt og fullt, kan du gi bort hytta mens du lever. For ifølge advokat Lund, kan du gi akkurat hva du vil, til hvem du vil, når du selv er i live – og så lenge du ikke sitter i uskiftet bo. I den gamle loven var det forbud mot overføring av eiendom fra uskiftet bo, i den nye kan du overføre hytta dersom verdien på hytta ikke står i misforhold til resten av boet.
– Har du for eksempel en hytte du ikke lenger bruker, men har en sønn som har stor interesse av den, kan du fritt gi den til ham, og ikke andre barn, uten å måtte trekke det inn i et arveoppgjør senere. Det er det mange som glemmer, men dette er jo greit å vite. Det eneste du da må huske, er skattereglene, sier Lund.
Arver familiehytta sent i livet
Bare 10 prosent av dem som arver hytte, gjør det før de er 40 år. Halvparten av dem som overtar familiehytta, gjør det når de er mellom 40 og 60 år. 40 prosent av dem som arver hytte, gjør det etter at de har passert 60 år.
Hvem eier landets hytter?
Det finnes 434 809 hytter i Norge. Over 220.000 av disse eies av personer som er 60 år eller eldre. Selv om kvinner lever lengst, er nesten 6 av 10 hytteeiere menn. Gifte par eier 66 prosent av landets hytter. Flest gifte hytteeiere finnes i Rogaland, med 77 prosent av hytteeierne. Finnmark, derimot, har flest ugifte hytteeiere – de utgjør 24 prosent. Enker og enkemenn eier 7 prosent av hyttene. 97,5 prosent av landets hytter er eid av nordmenn. Svensker er den største gruppen utenlandske hytteeiere, de eier samlet sett i overkant av 1000 hytter i Norge.
Landets største hyttekommuner (i antall hytter):
Ringsaker 7198
Trysil 6701
Hol 5634
Vinje 5278
Sigdal 4891
Larvik 4804
Kilde: SSB
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 03 2021
Denne saken ble første gang publisert 20/01 2021, og sist oppdatert 25/01 2021.
