Tårene rant da Maja kom inn i den gamle hytta for første gang

Egen hytte sto egentlig ikke på planen for Maja-Lisa Jahr Søberg (39) og ektemannen Emil Jahr Søberg (43).

Hans familie har nemlig hytte i Rondane, mens hennes har både i Engelsviken og i Tromsø. Og med to små barn, fulle jobber og hus i Oslo, hadde de nok å henge fingrene i. Men så kom koronapandemien.

– Siden de fleste i familien min jobber i helsevesenet, og vi var opptatt av å ikke ta noen sjanser, var vi forhindret fra sammenkomster og hytte-besøk.

– Dessuten hadde jeg noen måneder tidligere fått vite at jeg har en hjertelidelse grunnet en genfeil. Ikke kunne vi reise noe annet sted, heller, og hos meg begynte tankene å surre om at det hadde vært fint å ha en egen hytte. Vi ble med på en budrunde på en hytte her oppe, men måtte gi oss, forteller Maja.

Så er det ofte slik at når en dør lukker seg, åpnes en annen.

Oppkalt etter hunden

– Det kom en annen hytte for salg litt lenger ned i veien, og den så helt perfekt ut. I oppveksten hadde jeg hest som gikk på sommerbeite her i Grøslia, men akkurat denne hytta hadde jeg aldri lagt merke til.

– Foreldrene mine som bor i Valdres, dro hit og tok masse bilder de sendte oss, alle var så ivrige på at vi måtte kjøpe dette stedet. Vi avtalte en privat visning, og tårene trillet da jeg kom hit, forteller Maja.

– Det er vanskelig å konkurrere med begeistringsnivået hennes, men jeg syntes også det var veldig fint her, sier Emil.

Kort tid etter måtte Maja legges inn på sykehuset på grunn av uregelmessigheter med hjertet.

– Samtidig la vi inn et bud, og selgeren ringte meg for å bli mer kjent med oss før han etter hvert bestemte seg for å avlyse visningen og la oss få kjøpe hytta.

Midt oppi alt måtte de avlive hunden Gullik som hadde fulgt dem i 13 år. Og selv om dette egentlig ikke er en støl, ble navnet Gullikstølen.

Les også: Gården til familien på fire, har en helt spesiell historie

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

Overtok fullt møblert

Selve overtagelsen ble imidlertid noe stressende.

Maja og Emil hadde leid en skaphenger og fylt den til randen med ting de skulle ha med seg til hytta. Underveis stoppet de for å kjøpe mat som de plasserte i hengeren.

– Antagelig hadde vi ikke lukket dørene til hengeren skikkelig, for de åpnet seg og ting ble strødd utover. Dermed måtte vi stoppe, kjøre tilbake og plukke opp matvarer, Trivial Pursuit-kort, tøfler, knuste glassvaser og alt mulig rart.

– Vi var allerede litt for sent ute, og hyttas forrige eier hadde ikke mobiltelefon, så vi fikk ikke gitt beskjed om at vi var forsinket. Det var en skikkelig fiaskostart. Men vi kom omsider frem, og selgeren var bare hyggelig, forteller Maja.

Og siden har de vært på Gullikstølen så ofte de har hatt anledning. De overtok hytta fullt møblert og utstyrt, og mye av det gamle har de tatt vare på.

I tillegg har Maja trålet Finn og bruktbutikker og funnet lamper, klær og møbler som passer godt inn i den gamle stilen.

Maja er både ivrig og handy. Emil var i utgangspunktet ikke fullt så nevenyttig, men det kommer seg. Et arbeidsjern er han i alle fall.

– Jeg har alltid vært glad i prosjekter, og heldigvis er Emil også blitt sånn nå. Han er en positiv arbeidskar som gjør alt det tunge grovarbeidet.

– Vi kan sitte og slappe av om kvelden, men så ser han at blikket mitt vandrer. «Har du noen prosjekter nå? », spør han da. «Ja, vi må nok male peisen». Og så gjør vi det med en gang, og Emil bare smiler og er med, sier Maja som av mange grunner kaller Gullikstølen for hjertestedet sitt.