Den falleferdige seteren var umulig å redde. Da fikk Bente Kristin en idé

Bente Kristin Bunæs Bråten og mannen Jan Ove har et helt spesielt forhold til stølsområdet som hytta er bygget på.

– Den aller første gangen vi som nyforelsket tok en tur hit sammen, kjente vi på noe som stadig trakk oss tilbake hit, forteller Bente Kristin.

I 2008 var gleden stor da de flyttet et lite anneks på rot og satte det opp ved stølen, som de hadde kjøpt av hennes bonusfar Odd.

Kunne de bare ha reddet det gamle seterhuset Liatrøe, som muligens er fra 1700-tallet, hadde de gjerne gjort det.

– Seterhuset sto her da vi begynte å bruke annekset, og det var delvis sammenrast. I flere år satt vi inntil veggen ute og kjente på en stemning fra for lenge siden. Nå har vi denne veggen inne i hytta, og det er så koselig å ha den med seg videre, forteller Bente Kristin.

Les også: Da Lene og Øystein rev panelet, fant de flotte tømmervegger. Men det var ett problem

En gammel støl fra 1700-tallet

Seterhuset måtte rives, men deler av det har nå fått nytt liv i den nye hytta i Nord-Aurdal. For siden de gamle tømmerstokkene fra stølen ble delt opp til planker og brukt på vegger og gulv, bærer hytta med seg historie fra familiens seter, som ble bygget på 1700-tallet.

På smakfullt vis setter de gamle materialene fra stølen sitt helt personlige preg på den nye, moderne hytta. Den har fått navnet Bestestølen etter Odd, som barna kaller Beste-Odd.

Stølen hørte til barndomsgården til Odd. Den ble lite brukt av hans foreldre, og forfallet var for stort til å ta igjen allerede da han overtok.

I 2015 ble de gamle materialene fraktet ned fra fjellet, vasket og tilpasset av håndverkere i familien. De historiske materialene utgjør nå gulv og vegger i den nye hytta, som ligger på 895 meter over havet.

Så gammelt var seterhuset at det vanskelig lar seg gjøre å tidfeste. Man tror at den eldste delen var fra 1700-tallet, for det var tydelig at det hadde fått et tilbygg, muligens på tidlig 1800-tall. I tilbygget er årstallet 1827 risset inn.

– Peisen har vi laget lik den som er i mine foreldres hus, Jensestugo i Aurdal, gården der Odd vokste opp, forteller Bente Kristin.

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå

Møbler og gjenstander som er arvet, knytter flere familiers historier sammen. Jan Ove vokste opp som nabo til småbruket til bestemoren Karoline, som han var så glad i.

Hele familien setter stor pris på trauet etter Karoline, som har fått en sentral plass i hytta. Bestemoren var kjent for de store brøddeigene hun satte til sine syv barn i det gamle trauet.

– Dessverre døde hun rett før Jan Ove og jeg møttes, sier Bente Kristin.

Les også (+): Vi ønsker å bygge på hytte på festetomt. Hvilke rettigheter har vi?

Hele familien engasjert

Både storfamilien og venner har vært engasjert i arbeidet med den nye hytta. Snekker-onkel Øystein ble leid inn, mens mange andre hjalp til.

Odd ble så ivrig at han så vidt tok seg tid til å markere sin 70-årsdag på hytta under byggingen, iført arbeidsklær.

Moren til Bente Kristin, Anne Marie, har sørget for mange lass med vafler og mat til arbeidsfolket underveis.

Hytta ble først tegnet ut ifra at det ikke var tilgang til strøm. Men så kom den til området før de bygget.

– Dermed måtte vi tegne om hytta. Vi boret også etter vann, forteller Bente Kristin.

– Vi vil at hytta skal være åpen for hele familien. På det meste har vi vært 30 personer her. Det var under et påskeskirenn mens vi bare hadde annekset. Selv om det kan være hektisk med mye besøk, tenker vi på hvilke opplevelser vi skaper for barna våre, Even Bror (8) og Martine (18).