Brødrene Vethe eier hytte uten strøm og vann sammen
I hytta til brødrene Torgeir og Øistein har tiden stått stille i mange år
Storfamilien stortrives med et enkelt hytteliv uten innlagt strøm og vann. Selv om det går med mye tid til vannhenting, snøsmelting og vedfyring, er det aktive og hyggelige gjøremål uten stress og mas. Her samles tre generasjoner til lek og moro i påsken!
Der det er hjerterom, er det som kjent husrom. Det er hytta til familien Vethe et godt eksempel på.
– Noen ganger må vi til med madrasser på gulvet, men som oftest går det seg til på naturlig vis ved at noen kommer tidlig i ferien, og andre sent, sier Torgeir Vethe, som eier hytta i fellesskap med sin yngre bror, Øistein Vethe.
Hytteeiendommen til brødrene Vethe ligger åpent og fritt til på Skammestein i Øystre Slidre, 6 km sørøst for Beitostølen og 32 km nord-nordvest for Fagernes.
Tomten er på rundt ett mål og består av et koselig tun med to hytter og to uthus, beliggende på en gammel setervoll.
Overtok sammen
Brødrene overtok eierforholdet av hytta i et 50/50 fellesskap etter sine foreldre i 2007. Familien Vethes fartstid her oppe startet imidlertid for mer enn 50 år siden.
– Det hele startet med at våre foreldre i 1972 fikk mulighet til å leie den ene hytta og det tilhørende uthuset på åremål, forteller Torgeir.
Familien besto den gang av tenåringsbrødrene Torgeir og Øistein, samt deres foreldre Gerd og Anders. Hytta ble flittig benyttet både sommer og vinter.
– Våre foreldre stortrivdes her oppe og satte stor pris på de fine turmulighetene både på ski og til fots. Gleden var derfor stor da de etter mange års åremålsleie fikk mulighet til å kjøpe den hytta de hadde leid i mange år, og i tillegg også den litt mindre nabohytta som grunneier hadde oppført på samme eiendom noen år tidligere.
Etter overdragelsen fikk hyttetunet raskt navnet Sprakatun. Opprinnelsen til navnet er at forrige eier kalte stedet for Einertun etter en einerbusk som sto midt på tunet.
– Vår far, som var fra Voss, omdøpte selvfølgelig Einertun til Sprakatun etter det vestnorske navnet for einer, forteller Øistein.
Les også: Den falleferdige seteren var umulig å redde. Da fikk Bente Kristin en idé
Trivelig hyttetun
På hyttetunet, som ligger 860 meter over havet, står det to gamle hytter, på 56 m² og 32 m², samt to uthus med utedo og redskap- og vedskjul.
De to hyttene ligger med ca 10 meters mellomrom og danner et fint tun perfekt for felles aktivitet.
I den største hytta er det entre, gang, stue, kjøkken, tre soverom og et vaskerom.
Den største hytta har bindingsverk med krypkjeller og støpt ringmur, saltak tekket med Valdresskifer og stående, brede kledningsbord.
Inne er det røstet himling i peisestuen, men flat himling i øvrige rom. Veggene er panelt med Tømmermannspanel og gulvene er lakkerte gulvplank i gran. Peisen er en grue laget med lokal naturstein.
Sofagruppen i stuen i den største hytta har tidligere stått i brødrenes barndomshjem. De er av god kvalitet og var ikke synlig slitt. Det var derfor en god idé å ta dem med til fjells. Den okergule fargen er dessuten fin til de ubehandlede panelveggene, som med årene har fått en gyllen patina.
Karmstolene under vinduet er også fra brødrenes barndomshjem. De er lette å flytte på og lave nok til at de ikke stjeler den flotte utsikten.
Det er en brønn på hyttetunet, og ellers får de vann fra smeltevann, og vedfyring brukes til oppvarming av hyttene.
I den mindre hytta er det ett åpent rom med peis, spisebord og senger. Den har håndlaftet tømmerkasse med krypkjeller og støpt ringmur. Saltaket er tekket med Valdresskifer. Det er åstak, rundåser med panel over, og også her er det lakkerte gulvplank i gran og en grue støpt med lokal naturstein.
Utsikten fra kjøkkenbordet er upåklagelig. På klare dager ser man til Javnin og Javneberget. Kjøkkeninnredningen ble plassbygd av forrige eier, som var snekker, og både det praktiske klaffebordet og de gråmalte krakkene har fulgt hytta siden den var ny.
Flittig brukt
Stedet har i alle år vært flittig benyttet både sommer og vinter, og hytta har ikke fått færre bruksdøgn etter at brødrenes barn er blitt voksne og selv har stiftet familie. Hytta blir brukt mellom 40 og 50 døgn per år.
– Samler vi alle, er vi vel 20 stykker, tror jeg, sier Torgeirs ektefelle Nina, som må tenke seg litt om for å være sikker på at hun holder styr på tellingen av begge brødrenes barn og barnebarn.
Felleseie og ansvarsforholdene av Sprakatun omtaler de som «fullstendig problemfritt».
– Det var helt klart våre foreldres ønske at vi, så langt det lot seg gjøre, skulle dele på dette stedet, mener de.
Brødrenes respektive ektefeller sier også at fellesskapet rundt hytta er en sann glede.
– Vi deler utgifter og gjøremål etter det jeg vil kalle et pragmatisk prinsipp, sier Torgeir lattermildt.
De andre bifaller og legger til at til tross for alle advarsler om problemer med felleseie, så har de ikke laget hverken kontrakt eller noen annen form for skriftlige avtaler som regulerer bruk og ansvar.
Her tar alle ansvar, alle bruker, alle betaler og alle nyter.
Les også (+): Vi er to søstre som benytter et anneks. Vi ønsker å få plass til mer. Har du forslag til ny planløsning?
Et godt samarbeid
Nøkkelen til det gode sameiet er ifølge brødrene at alle verdsetter stedet slik det er. Store oppgraderinger og/eller utvidelser har aldri vært et tema.
– Både vi og våre barn, som nå er blitt voksne og har fått egne barn, stortrives med et enkelt hytteliv uten innlagt strøm og vann. Det er en god og verdifull motpol til den travelheten vi opplever i hverdagen, og selv om det går med mye tid til vannhenting, snøsmelting og vedfyring så er det aktive og hyggelige gjøremål uten stress og mas. Vi gjør noe annet enn det vi gjør hjemme, og det er i seg selv en verdifull syssel.
Og barnebarna, som er i alderen 4 til 9 år, elsker det spennende og litt annerledes hyttelivet på Sprakatun. De er også henrykte når hytta i enkelte ferier fylles opp av tanter og onkler, fettere og kusiner, og synes det er stas når hjerterommet er større enn husrommet, slik at noen må sove på madrass på gulvet. Jo flere, jo bedre!
Heldigvis er alle glade i å utfolde seg utendørs.
– Den største utfordringen når vi er mange her om vinteren er tørking av tøy, men etter mange år har vi fått god erfaring og gode rutiner på oppheng og snuing av både sko og tykt yttertøy, sier Torgeirs ektefelle Nina.
Matstellet kan også være utfordrende når man er så mange. Det hindrer imidlertid ikke Øisteins ektefelle Gjertrud i å varte opp med middager bestående av flere retter.
Stressfrie omgivelser, innarbeidede, gode rutiner og glede over samhold og fellesskap overskygger mangel på moderne fasiliteter.
– Det er bare en annen måte å gjøre tingene på, sier hun.
Les også: Hytte uten strøm og vann ble ny og moderne
Tips for effektiv oppvarming av kald hytte
Våt og fuktig luft blir ikke god og varm. Den innestengte luften som er hytta når man ikke har vært der på noen måneder, er ofte fuktigere enn uteluften. For å unngå kondens, er det derfor lurt å starte med full utluftning. Det kan effektivt gjøres ved å lage full gjennomtrekk i 5–10 minutter. Når det er gjort, kan man starte fyringen.
Denne saken ble første gang publisert 27/03 2024.
