DØRVÆR FERIESTED

Brynjulf trodde ikke sine egne øyne da han kom i land og låste seg inn. Det ble starten på et eventyr

Langt ute i havet, helt på randen av Helgelandskysten, ligger en fraflyttet øygruppe. Der har Brynjulf fra Arendal funnet sitt drømmested.

DØRVÆR: Brynjulf har tatt godt vare på huset etter den lokale legenden og siste fastboende, Robert Dørvær.
DØRVÆR: Brynjulf har tatt godt vare på huset etter den lokale legenden og siste fastboende, Robert Dørvær. Foto: Kathrine Sørgård
Sist oppdatert

Øyriket er avmerket på europeiske sjøkart allerede fra 1300-tallet.

Langt senere, en lys sensommerkveld i 1993, merker kommunelege Brynjulf Barexstein av øyriket på sitt indre kart.

På retur fra naboværet Selvær med legebåten etter et pasientbesøk, skifter skipperen hans kurs.

– Jeg kjente det med hele meg, her skulle jeg være. Det er noe med de smule, lune sundene og topografien her ute. Da vi kjørte sakte gjennom sundet, så jeg en håndfull med hus, forteller Brynjulf, som senere satte i gang jungel-telegrafen.

Det endte med at han tok en tur til Enny i Selvær, som satt med nøkkel til ett av husene.

– Det hadde tilhørt hennes onkel Robert, som var den siste fastboende i Dørvær, frem til midten av 1980-tallet. Siden da hadde huset kun blitt brukt sporadisk.

<b>DEN SISTE FASTBOENDE: Robert Dørvær.</b>
DEN SISTE FASTBOENDE: Robert Dørvær. Foto: Helgelands Blad
FISKEVÆRET: Det fraflyttede fiskeværet er merket på svært gamle europeiske sjøkart. Foto: Fra Enny Martinsen private album
FISKEVÆRET: Det fraflyttede fiskeværet er merket på svært gamle europeiske sjøkart. Foto: Fra Enny Martinsen private album Foto: Privat

Les også: Dette må du huske på – kan oppstå mugg og dårlig lukt

Gjenbruk av materialer

– Da jeg kom inn første gang, og gikk fra rom til rom, ble jeg totalt forelsket, forteller Brynjulf, som var i lykkerus over å få kjøpe huset for å bruke det som hytte.

Huset bar preg av å ha tilhørt en fisker. I det gamle kjøkkenbordet er det fortsatt spor etter angler fra Roberts tid. Bordet og det meste av andre gamle møbler ble beholdt.

GAMLE MØBLER: I gangen møtes man av et herlig, rødlig gulv som gir energi. Hvert rom har sine egne farger, som er inspirert av de fargerike husene Brynjulf oppdaget da han begynt å reise nord i landet. Bakerst, innenfor kjøkkenet, ligger et lite anretningsrom.
GAMLE MØBLER: I gangen møtes man av et herlig, rødlig gulv som gir energi. Hvert rom har sine egne farger, som er inspirert av de fargerike husene Brynjulf oppdaget da han begynt å reise nord i landet. Bakerst, innenfor kjøkkenet, ligger et lite anretningsrom. Foto: Kathrine Sørgård
GAMLE MØBLER: I bordet er det fortsatt spor av anglene fra da fiskeren Robert egnet lina inne på kjøkkenet. Møblene har alltid vært her.
GAMLE MØBLER: I bordet er det fortsatt spor av anglene fra da fiskeren Robert egnet lina inne på kjøkkenet. Møblene har alltid vært her. Foto: Kathrine Sørgård

– Det meste her er håndlaget på stedet, spesiallaget som vi sier i dag.

Mye måtte gjøres for å forvandle huset, som man tror er fra rundt 1930. I stuen er det spor av et mindre og langt eldre hus, som det er gjenbrukt materialer fra.

Før Brynjulfs tid var det kledd med plater av huntonitt. At tømmeret er økset for hånd, er det tydelige spor av.

– Jeg blir ydmyk med tanke på at de før oss fraktet tømmer ut hit i store mengder. For et arbeid det må ha vært å bygge et hus for rundt 100 år siden her ute!

– Da jeg dro av huntonitt og porøsplater som dekket alle vegger, kom isolasjonen mellom tømmeret av gress og mose frem. Under oppussingen var det mer som gikk ut av huset, enn inn av materialer. Sponplater brant vi i dagevis, forteller Brynjulf.

<b>OPPUSSING: Underveis i den store oppussingen</b>
OPPUSSING: Underveis i den store oppussingen Foto: Privat

Folk fra øyene rundt hjalp til, og det ble mange lange sommernetter med hyggelig samvær.

– Som sørlending er jeg vokst opp med at krabbe er det staseligste man kan servere. Etter hvert fikk jeg omvendt mange her ute til at det faktisk er godt, forteller Brynjulf, som må reise helt Arendal for å komme seg på hytta.

– Det er noe eget med en øy langt ute i havet, som krever en liten ekspedisjon å komme til. Det bare øker gleden ved å komme hit. Jeg har sittet flere ganger i en sjøbu på Selvær og ventet på at været skulle tillate meg å reise over. I Dørvær må du vite eksakt hvordan du skal navigere deg frem.

GLAD I HAVET: Havet er Brynjulf Barexstein godt kjent med etter at han i mange år har vært kommunelege både på Træna og Værøy.
GLAD I HAVET: Havet er Brynjulf Barexstein godt kjent med etter at han i mange år har vært kommunelege både på Træna og Værøy.
TIDLIGERE LOKALSAMFUNN: En gang var dette et vitalt lokalsamfunn. Nå er alle bolighusene tatt i bruk som feriehus og hytter.
TIDLIGERE LOKALSAMFUNN: En gang var dette et vitalt lokalsamfunn. Nå er alle bolighusene tatt i bruk som feriehus og hytter. Foto: Privat

Byggeår: Usikkert, muligens ca. 1930. Trolig bygget av deler fra et eldre hus.

Størrelse: ca. 120 m²

Utvendig kledning: Panel

Tak: Takstein

Rominndeling: 1 etg.: To entreer, to stuer, kjøkken, spisskammers. Enkelt bad. 2 etg.: Loftsstue, tre soverom. Naust.

Fasiliteter: Ikke innlagt vann, foreløpig innlagt strøm.

Dørvær

Kommune: Træna

Fylke: Nordland

Se mer

Les også (+): Stuen var pregløs og upersonlig. Nå har den gjennomgått en totalforvandling

Grønnstua og rødstua

Rommene har fått fargenavn som grønnstua og rødstua.

– Som søring falt jeg for et spenstig fargevalg slik det var på bygg i nord. Så ble det en signalfarge for hvert rom, forteller Brynjulf.

Der det tidligere var et lite vindfang er det nå et enkelt bad, med en hånddusj koblet til servant. Vann pumpes inn fra en sisterne som fylles med regnvann. I tillegg har hytta en brønn med reservevann.

ØKSET FOR HÅND: Tømmeret i stuen er alt annet enn maskinlaft. Det har synlige spor av å være økset for hånd. Det utgjorde før et langt mindre hus, som dette delvis er bygget av.
ØKSET FOR HÅND: Tømmeret i stuen er alt annet enn maskinlaft. Det har synlige spor av å være økset for hånd. Det utgjorde før et langt mindre hus, som dette delvis er bygget av. Foto: Kathrine Sørgård
STUE: Stuen i andre etasje er ett av Brynjulfs favorittrom. Den er innredet for bare å slappe helt av i.
STUE: Stuen i andre etasje er ett av Brynjulfs favorittrom. Den er innredet for bare å slappe helt av i. Foto: Kathrine Sørgård

– Av mine største opplevelser i livet har vært dager i Dørvær alene i romjula. Å gå på håven og se en rød himmel midt på dagen mot sør, og rødmen uten at solen står opp, for så å gå inn for å fyre i ovnen, sier Brynjulf.

Hytta har innlagt strøm, men det blir ikke opprettholdt i fremtiden fordi det koster for mye å reparere en ødelagt sjøkabel.

Uansett hva som da skjer, vil stedet alltid bety noe helt spesielt for Brynjulf. Om han ikke er derfra og kan være der så ofte, er Dørvær blitt en del av ham.

Dørvær er en liten og fraflyttet øygruppe, der de gamle bolighusene er tatt i bruk som ferieboliger og hytter. Fordi farvannet er svært grunt, og steinbryggene har sett bedre dager, er det utfordrende å legge til med båt.

Dørvær er en del av Træna kommune, og ligger nærmest den bebodde øygruppen Selvær, hvor man kan komme til med hurtigbåt og ferge. Litt lenger nord ligger øygruppa Myken.

Se mer

Se flere bilder under:

DØRVÆR: Utsikt mot fjellet Dørværjomfrua ved det gamle naustet.
DØRVÆR: Utsikt mot fjellet Dørværjomfrua ved det gamle naustet. Foto: Privat
NAUST: Naustet sies å være svært gammelt. Nylig ble det tatt en prøve av tømmeret for å finne ut hvor mange hundre år det er. Torven på taket har Brynjulf selv skiftet, med bistand fra lokale hjelpere.
NAUST: Naustet sies å være svært gammelt. Nylig ble det tatt en prøve av tømmeret for å finne ut hvor mange hundre år det er. Torven på taket har Brynjulf selv skiftet, med bistand fra lokale hjelpere. Foto: Kathrine Sørgård
DØRVÆR: Dørvær sett fra naboøya Sandøya. Dørværflaket er grunt, og kan være utfordrende å forsere på mer rufsete dager enn denne.
DØRVÆR: Dørvær sett fra naboøya Sandøya. Dørværflaket er grunt, og kan være utfordrende å forsere på mer rufsete dager enn denne. Foto: Kathrine Sørgård
FERIEHUS: En gang var dette et vitalt lokalsamfunn. Nå er alle bolighusene tatt i bruk som feriehus og hytter. Brynjulf har tatt godt vare på huset etter den lokale legenden og siste fastboende, Robert Dørvær.
FERIEHUS: En gang var dette et vitalt lokalsamfunn. Nå er alle bolighusene tatt i bruk som feriehus og hytter. Brynjulf har tatt godt vare på huset etter den lokale legenden og siste fastboende, Robert Dørvær. Foto: Kathrine Sørgård
SANDØY: Kjentmann Jann Sandøy, som har vokst på naboøya Sandøya, vet akkurat hvordan båten kan ta seg gjennom en renne i sandbunnen, før vi ankrer opp i lagunen. Videre må man til land med robåt over grunna.
SANDØY: Kjentmann Jann Sandøy, som har vokst på naboøya Sandøya, vet akkurat hvordan båten kan ta seg gjennom en renne i sandbunnen, før vi ankrer opp i lagunen. Videre må man til land med robåt over grunna. Foto: Kathrine Sørgård
SISTE FASTBOENDE: Robert, den siste fastboende i Dørvær, foran vedovnen som mye fersk fisk er kokt på, både i Brynjulfs tid, og i Roberts tid før han. Det er til og med laget en reportasje i et ukeblad om hans mor som kokte såpe på ovnen.
SISTE FASTBOENDE: Robert, den siste fastboende i Dørvær, foran vedovnen som mye fersk fisk er kokt på, både i Brynjulfs tid, og i Roberts tid før han. Det er til og med laget en reportasje i et ukeblad om hans mor som kokte såpe på ovnen. Foto: Privat
FISKERFLÅTE: Sundet i Dørvær fra da det var en aktiv fiskerflåte her. Foto: Fra Enny Martinsens private album
FISKERFLÅTE: Sundet i Dørvær fra da det var en aktiv fiskerflåte her. Foto: Fra Enny Martinsens private album Foto: Privat

Denne saken ble første gang publisert 08/05 2023, og sist oppdatert 11/12 2023.

Les også