Blomstereng

Lag din egen blomstereng

Blomstereng er både nyttig og trendy, så slå et slag for artsmangfoldet du også.

VAKKERT: Lag deg en blomstereng i hagen og ta vare på kulturarven.
VAKKERT: Lag deg en blomstereng i hagen og ta vare på kulturarven. Foto: Kristina Bjureke
Sist oppdatert

Blomstene du lykkes med i blomstereng:

Prestekrage (Obligatorisk)

Engtjæreblom (Obligatorisk)

Engknoppurt

Flekkgrisøre (tiltrekker insekter og er lett å lykkes med)

Rødknapp

Blåknapp (blomstrer sent)

Blåklokke

Engnellik

Maria Nøkleblom (blomstrer tidlig)

Rød jonsokblom

Engsmelle

Perikumartene

Fuglevikke

Tiriltunge

Hanekam

I Norge har blomsterengene forsvunnet mer og mer. I dag står arter i det naturlige kulturlandskapet i fare for å bli helt borte.

Mange botanikere og gartnere har satt i gang redningsaksjoner for å bevare blomsterengene.

Ved å anlegge en blomstereng i hagen kan også du være med på å redde artene som gir mat til både bier, humler og innsekter.

En blomstereng er perfekt å anlegge på «håpløse» partier i hagen, som for eksempel i vanskelige skråninger.

Dessuten kan du ende opp med en lekker blomsterkrans!

Her er ekspertenes råd til hvordan du kan lykkes med en blomstereng.

Bevar blomsterengene

Botaniker og universitetslektor Kristina Bjureke ved Naturhistorisk museum i Oslo synes det er absurd at folk har blitt så ivrige på å etablere nye blomsterenger.  

- Fremfor å ta vare på blomsterengene og slåtteengene som allerede eksisterer og som holder på å gro igjen, går folk på hagesenter for å kjøpe frø fra andre land. Det er merkelig. Blomsterengene eksisterer jo der ute. De er en kulturarv og noe vi må ta vare på, slår hun fast.

I dag er det et problem at blomsterengene gror igjen eller blir tilplantet med gran.

Plukk frøene selv

Å kjøpe blandinger med blomstereng-frø fra utlandet mener Bjureke er totalt unødvendig og også direkte galt med tanke på hvor viktig det er å bevare våre egne arter.

- Dersom man ønsker seg en flott blomstereng må man ut i lokalmiljøet. Det er de blomstene som vokser der du bor, som du lykkes best med. Ta deg en runde og se hva som blomstrer nå og hvor det vokser. Når blomstene visner, kan du hente inn frøene i slutten av august og i september og plante dem på engen din. Dette krever selvsagt at man har en viss interesse for dette og synes det er morsomt, understreker hun.

Artikkelen fortsetter under bildet.

ENGTJÆREBLOM: Denne slåttemarken med fiolett engtjæreblom er anlagt i Botanisk hage i Oslo.
ENGTJÆREBLOM: Denne slåttemarken med fiolett engtjæreblom er anlagt i Botanisk hage i Oslo. Foto: Kristina Bjureke

Næringsfattig jord

Blomstene i en blomstereng trives best i mager, næringsfattig jord. Dropp gjødsel og bland heller inn en tredjedel med sand i jorden du skal plante i, tipser botanikeren.

Hun oppfordrer til å fjerne all plen og gjødslet jord, ellers vil du ikke få en naturlig blomstereng med ville blomster.

Helge Oskarsen i firmaet Agrokonsult produserer og omsetter alle typer såvarer, deriblant frø av viltvoksende blomster og urter.

Han mener det første man må tenke på før man sår, er om stedet er et naturlig voksested for blomstereng. Jorden bør dessuten være fri for ugress.

- Du kan så på åpen jord, men det går også an så i etablert gressplen. Sår man på åpen jord, bør man sørge for å løsne jorden i noen centimeters dybde. Sår man i eksisterende gressplen, bør man fjerne mest mulig av plantedekket og løsne jorden i overflaten med for eksempel en jernrive, tipser Oskarsen.

Han forteller at det også er et alternativ å fjerne gresstorvet flekkvis. På den måten vil man unngå direkte konkurranse mellom gresset og blomsterengartene.

Artikkelen fortsetter under bildet.

VILLE MARKBLOMSTER: Til venstre blomsten ved navn flekkgrisøre og til høyre den vakre engnellik.
VILLE MARKBLOMSTER: Til venstre blomsten ved navn flekkgrisøre og til høyre den vakre engnellik. Foto: Kristina Bjureke

Ikke vedlikeholdsfritt

Selv om en blomstereng tilsynelatende krever lite stell, må det litt luking til for å få bort ugress, som for eksempel løvetann. Dessuten må blomsterengen slås hvert år.

- Det holder å slå den en gang på høsten, påpeker Bjureke.

De færreste slår i dag blomsterengen med ljå, slik man gjorde i gamle dager. I dag tyr folk til den mer lettvinte tohjulstraktoren.

- La det nyslåtte høyet bli liggende i noen dager før du raker det opp. På den måten faller frøene ned på bakken og du får flere vakre blomster neste sommer, tipser botanikeren som også advarer mot for mye rødkløver og ryllik i blomsterengen - disse kan nemlig lett ta overhånd.

PRESTEKRAGE: Hvem tenker ikke på prestekrage når man snakker om ville markblomster? Du finner den garantert i en eller annen grøftekant nær deg.
PRESTEKRAGE: Hvem tenker ikke på prestekrage når man snakker om ville markblomster? Du finner den garantert i en eller annen grøftekant nær deg. Foto: Kristina Bjureke

Denne saken ble første gang publisert 08/07 2015, og sist oppdatert 24/06 2017.

Les også