Våren er udiskutabelt tiden for å plante i hagen, og mange kjøper fremmede prydplanter fra hagesentrene. Disse kan blant annet skape utfordringer fordi de bringer med seg fremmede insektarter, men de kan også bli et problem for naturmangfoldet dersom du ikke er bevisst på ditt ansvar som hageeier. For du er rett og slett ansvarlig for uønsket spredning som skjer fra din egen hage. "Den som er ansvarlig for utsetting av levende eller levedyktige organismer i miljøet, skal opptre aktsomt, og så langt som mulig søke å hindre at utsettingen får uheldige følger for det biologiske mangfold.", står det i naturmangfoldloven.

Planter er risikoavfall

- Det er faktisk slik at fremmede arter med spredningspotensial er å regne som risikoavfall, sier seniorrådgiver i Artsdatabanken, Lisbeth Gederaas, til klikk.no.

- Så dersom du som hageeier ikke er oppmerksom, kan fremmede arter spre seg fra hagen din og ut i naturen.

Men der skal mange av dem ikke være.

"Spredning av fremmede invaderende arter mellom land og kontinenter regnes i dag som en av de viktigste årsakene til tap av biologisk mangfold på kloden", heter det i brosjyren Hagerømlinger, som er produsert av Hageselskapet, Mattilsynet og Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

"Disse artene endrer naturtypenes struktur og artssammensetning, og i mange tilfeller etablerer de monokulturer hvis prosessen pågår uforstyrret. Ikke bare plantelivet, men også insekter, dyr og fugler blir påvirket av disse endringene", heter det videre i brosjyren.

Ikke i kompostbingen

Så hva gjør du for å unngå at plantene dine sprer seg ut i naturen? Dumping av visne planter i en komposthaug, er i hvert fall noe du bør unngå.

"Å vippe en trillebår full av svartelisteplanter inn i skogen eller på andre siden av veien, fraråder vi på det sterkeste", skriver Hageselskapet på sine sider om såkalte svartelistede planter.

De tar derimot til orde for destruksjon. "Denne typen avfall bør enten brennes, varmkomposteres eller leveres som spesialavfall", utdyper de.

Kanadagullris=

KANADAGULLRIS: Kanadagullris har en sterk spredningsevne og fortrenger andre planter ved at den danner tette kjerr. © FOTO: Wikipedia Commons

Svartlisteplanter

Lisbeth Gederaas forteller at i enkelte områder av landet er spredning av de såkalte svartlisteplantene et problem.

- Gravmyrt er først og fremst en utfordring i Oslo-området, og den truer rødliste- arter, forteller hun.

- Og i Trøndelag er hagelupin og slirekneartene en utfordring.

Hun nevner også skogskjegg, som frem til nå ikke har vært en utfordring, men som nå har begynt å spre frøene.

Andre planter som ifølge Gederaas kan være problematiske er kjempebjørnekjeks, kjempespringfrø og slirekneartene.

En plante som kjempespringfrø kan ifølge Skog og landskap spre sine frø opptil syv meter fra planten.

Universitetslektor Kristina Bjureke ved Naturhistorisk museum i Oslo trekker også frem kanadagullris som en problematisk art.

Sabima, Samarbeidsrådet for biologisk mangfold, skriver følgende på sine nettsider om kanadagullris: "Kanadagullris produserer opptil 10000 frø som spres med vinden, det gjør at spredningspotensialet er svært stort. Arten danner ofte tette kjerr som skygger for andre arter, samtidig som den skiller ut veksthemmende stoffer fra rota".

Kjempespringfrø=

KJEMPESPRINGFRØ: Mange kan synes kjempespringfrø er en vakker plante, men det er svartelistet, som betyr at den kan være en trussel for naturmangfoldet. © Foto: Wikipedia Commons

OLYMPUS DIGITAL CAMERA=

OLYMPUS DIGITAL CAMERA © Wikipedia Commons

I den sorte sekk

"Å hindre spredning av problematiske fremmede arter og alle de miljømessige, helsemessige og økonomiske problemer de kan bringe med seg, er en formidabel oppgave. For å makte det må vi alle bidra med vårt", understrekes det i brosjyren Hagerømlinger.

- Fordi fremmede arter som sprer seg, konkurrerer ut stedegne planter, skal man klippe av de avblomstrede toppene før de sprer seg, putte det i en sekk og kaste søppelet på et forsvarligt sted, utdyper Bjureke og legger til at plastsekken kan stå i varmen slik at plantene råtner i sekken.

- Men best er å levere til egnet mottak. Når vi bekjemper problematiske fremmede arter her i Oslo, så leveres det til forbrenning på Klemmetsrud.

I blant annet Ringsaker kommune har de vært tydelige på å fremheve hvordan svarliste plantene skal behandles.

"Skal du kvitte deg med blomstene/frøene til svartelistede planter som f. eks kjempespringfrø, tromsøpalme, hagelupin eller kjempebjørnekjeks? Du kan levere det gratis i tette sekker på gjenvinningsstasjonen. OBS! Ikke i hageavfallet. Det er veldig viktig at du forteller oss at du kommer med slike planter, da vi må håndtere det som risikoavfall", skriver de på sine nettsider.

Også ugress kan sendes på søpla

Selv om det i utgangspunktet er de såkalte svartlisteplantene som skal puttes i en søppelsekk og sendes miljøstasjonen, er det ikke noe i veien for at du lar ugresset gå samme veien.

- For vanlig ugress fungerer komposthaugen godt, men for å være helt sikker på at det ikke sprer seg kan det leveres på avfallsplassen, sier forsker ved Bioforsk, Helge Sjursen, til klikk.no.

- I den sammenheng kan papirsekk være et godt alternativ.

Det er fullt mulig å kaste det i søppelet dersom det ikke er for mye.

Hageeier kan måtte fjerne planter

Ifølge Klima- og miljødepartementet er det i dag ikke ulovlig å plante fremmede planter, selv om flere slike hageplanter er vurdert til å ha betydelig økologisk risiko. Man kan heller ikke bli rammet av noen sanksjoner om ens fremmede arter hopper over gjerdet og inn i skogen.

Det er imidlertid endringer på gang, og en ny forskrift som åpner for sanksjoner vil bli iverksatt i løpet av den nærmeste fremtid. "Håndheving og sanksjonering etter naturmangfoldloven kapittel IX (§§ 69 til 75) kan også bli aktuelt, og da er særlig pålegg om å fjerne planter som utgjør en stor risiko aktuelt, jf. § 69", skriver seniorrådgiver Ove Bakken i en e-post til klikk.no.

Les også:

Slik lager du din egen kompost

Tenk miljø i hagen

På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!