Har du kjøpt planter på et hagesenter i det siste? Kanskje det også har vært planter som er importert fra et annet land i eller utenfor Europa.

Ifølge en rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) strømmer mengder av fremmede småkryp over grensene våre. De er blindpassasjerer i containere med importerte planter.

Situasjonen bekymrer forskerne, fordi de ikke vet hvilke konsekvenser dette kan få.

- Vi vet i dag lite om hvilke arter som kommer til landet, enten via plantene eller jorda som de står i. Vi vet også lite om hvilken risiko som disse artene utgjør for den norske naturen, sier NINA-forsker Dagmar Hagen på instituttets egne hjemmesider.

Ifølge Direktoratet for naturforvaltning (Dirnat) står flere av artene som er oppdaget oppført med svært høy, eller høy, risiko på Norsk svarteliste.

- Det skumle er at fremmede arter sakte men sikkert etablerer seg her i Norge uten at vi har kontroll på det, og at de kan føre til at biomangfoldet vårt endres, sier forsker hos Bioforsk, May-Guri Sæthre, til klikk.no.

Den sikreste måten å unngå spredning av uønskede organismer er ifølge Sæthre å kjøpe planter som er dyrket i Norge.

Import av skadelige organismer

NINA har gjennomført tester av 19 containere med importplanter. Forskerne fant over 9000 individer både i jorden som fulgte med plantene og på plantene i seg selv.

- Import av planter er en veldig effektiv måte å spre fremmede organismer på i Norge, sier Sæthre.

- Insekter som er synlige på planten eller i jorden er en ting, noe annet er det med andre organismer som nematoder, virus, bakterier og soppsporer. Dette er minst like problematisk, fordi det er svært vanskelig å oppdage dem. Muligheten for for spredning av skadelige organismer er derfor stor med importplanter.

Ifølge Dirnat har NINA-rapporten påvist en rekke kortvinger, nebbmunner og andre virvelløse dyr som ikke er registrert i Norge tidligere. Kortvinger er rovinsekter, mens nebbmunner suger ut næringen fra planter eller kroppsvæske fra dyr. Enkelte arter er skadedyr i jord- og skogbruk.

- Kjøp norske planter

Ifølge Dirnat er det meget ressurskrevende å hindre at uønskede arter sprer seg. Den mest kostnadseffektive metoden er derfor ifølge direktoratet å forhindre flest mulig fremmede arter i å komme inn før de kan spre seg til norsk natur.

"NINA-rapporten viser at det er en tydelig sammenheng mellom importvolum og mengden fremmede arter", uttaler seniorrådgiver Tomas Holmern i direktoratet til dirnat.no.

- Det mest effektive vil derfor være å kjøpe norske planter, utdyper Sæthre, men erkjenner at det er knyttet en betydelig utfordring til dette.

- Hovedårsaken til at det importeres planter, er at de norskproduserte plantene relativt sett er dyre. Særlig er det snakk om vintergrønne planter, fordi disse er kostnadskrevende å produsere her i Norge. Og det er også få norske planteskoler igjen.

Marte Korsbrekke

- Dropp plenen

Ikke nødvendig, og skaper bare trøbbel.

Sæthre trekker frem Tujaen som ett eksempel på slike planter som er langt mer kostnadseffektive å importere i stedet for å produseres i Norge.

Bransjeorganisasjonen Opplysningskontoret for blomster og planter (OBP) markedsfører merket Norskmerket. Ifølge OBP er merket en bekreftelse på at plantene med sikkerhet har blitt dyrket i Norge.

"Norskmerket kan bare brukes på planter som oppfyller kravene for sortering i klasse ekstra og klasse I - betegnelse for normal og god kvalitet", skriver de om merket.

- Føler at vi har kontroll

Innkjøpskoordinator Knut Magnar Tveit hos hagesenterkjeden Hageland erkjenner at det følger med uønskede organismer i planter de importerer.

- Men vi har rutiner som skal hindre at skadegjørere innføres, sier han til klikk.no.

- For hver eneste importsending til Hageland, har vi rutiner for å kontrollere varepartiene, både for skadegjørere og for kvalitetsbrist. Mattilsynet kontrollerer oss på dette, og de følger også opp med sporadiske kontroller for å unngå uønskede organismer. Vi ønsker selvfølgelig ikke dette, og i den ideelle verden hadde Norge vært selvforsynt med planter og andre varer der uønskede organismer følger med. Men slik er det ikke, men vi føler at vi har relativt god kontroll.

Importplanter er et problem=

IMPORTPLANTE: Import av planter har tredoblet seg slutten av 90-tallet, mye på grunn av at de utkonkurrerer norske planter på pris. Tuja er en slik importplante. © FOTO: Iril Kolle

Vanskelig å forutsi skadeeffekter

Til tross for at importen av planter både kontrolleres av Mattilsynet og hagekjedene selv, så innebærer ikke det at skadegjørere stoppes ved grensen. En av årsakene er at det er vanskelig å forutsi hvilke arter som kan bli problematiske.

- Det er vanskelig å si hvilke arter som blir problematiske, men sannsynligheten for at noen blir det er veldig stor bare på grunn av mengden arter som innføres og får muligheten til å etablere seg. Et varmere klima kan også øke sjansen for at flere arter overlever i Norge, fremhever NINA-forsker Dagmar Hagen.

Og ifølge May-Guri Sæther er det en begrenset kontroll Mattilsynet gjennomfører.

- Mattilsynet ser i hovedsak etter såkalte karanteneskadegjørere, andre arter blir derfor lett oversett eller ikke prioritert i en kontroll. Disse artene ramler i det jeg liker å kalle «Det sorte hullet», der ingen tar ansvar og artene bare strømmer inn uten at noen vet hva som skjer med disse etter ankomst. Ikke før de er blitt mange og/eller et problem, men da er det jo for seint å hindre etablering.

Kan få økonomiske konsekvenser

Aftenposten omtalte tidligere i vår Argentinamauren, som er svartelistet, som en alvorlig trussel mot norsk natur. Men den er bare en av mange arter som ble funnet i containerne fra utlandet.

"Med på containerlasset var blant annet høyrisikoarten harlekinmarihøne, eller «monstermarihøne» som den populært er kalt i media. Det er fortsatt stødig import av arten, selv om NINA tidligere har advart mot den. I tillegg ble det i denne studien for første gang påvist aspargesbille i Norge, en art som kan få økonomiske konsekvenser i landbruket. Tapinoma-mauren (Tapinoma nigerrimum - hovedbildet) er en annen av blindpassasjerene forskerne fant som vi i dag ikke aner konsekvensene av", skrive NINA på sine sider.

Stor imortøkning

Ifølge Dirnat er importen av planter tredoblet, fra 5200 tonn i 1997 til 15 800 tonn i 2011.

"Dette tilsvarer en økning fra 1000 til 3000 containere per år, og over 90 prosent av dem kommer fra tre eksportland: Nederland, Tyskland og Danmark. Norske hageeiere har stor kjøpekraft, og mens importen reduseres i resten av Europa, øker den kraftig her hjemme", skriver de på sine hjemmesider.

- Med på lasset er et enormt antall arter og individer av blindpassasjerer, og vi har trolig bare sett toppen av isfjellet. Kunnskap om hvordan de innførte artene påvirker norske arter og leveområder finnes så å si ikke, uttaler Dagmar Hagen på NINA sine nettsider.

Ifølge egne opplysninger er 30 til 35 prosent av Hagelands uteplanter importert. Hos Plantasjen står importplanter for 50 prosent av de solgte vekstene.

Les også:

Nybegynnerfeil i hagen

Ekspertenes hagetips

Hage uten slit

På jakt etter interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!