Bær er kjent som naturens vitaminpiller og kan bidra til å holde barn og voksne friske. Har du lyst til plukke sunn, fargerik og smakfull dessert rett fra din egen hage? Da bør du bruke høstmånedene til å plante bærbusker. Om høsten dumper hagesentrene prisene og du kan sikre deg flotte planter med 30-50 prosent rabatt.

Høsten er nemlig en ideell tid for å plante bærbusker og de fleste bærsortene er hardføre, forteller gartner Christoffer på Plantasjen ved Kolbotn i Oppegård.

- Du i grunnen plante hele høsten, så lenge du klarer å få spaden i jorda. Det gjør ingenting om det har blitt kaldt og til og med har vært litt frost om nettene.

Husk god jord og gjødsel

Han minner om at det er viktig å grave store nok hull og gjerne fylle på med ny jord og litt gjødsel når du planter.

- Både jordbær og bringebær har godt av å bli plantet oppe på en liten voll, slik at vannet ikke renner ned til plantene hele tiden, sier gartneren til klikk.no.

Å plante buskene er ingen stor kunst, sett dem med 40-60 cm mellom plantene, inntil en meter for solbær og rips. Husk å bruke mye god jord og å gjødsle når du planter.

Bringebærplantene har godt av å bli støttet opp så de ikke brekker. En enkel variant er å sette et par påler eller stolper i enden av raden og så å binde en hyssing eller snor mellom stolpene. Da lener alle plantene seg på tråden.

Når plantene er vel i jorda er det bare å lene seg tilbake og la dem stå i hagen vinteren gjennom. Fra juni til begynnelsen av september kan du plukke sunne godsaker i hagen.

Tips til gode oppskrifter med ulike bær, finner du på Bamas hjemmeside. Og klikk.no har oppskrifter på gode sorbeter og kaker med bær.

MANGE SORTER: De fleste hagesentre har mange typer bærbusker til salgs og om høsten dumpes prisene. © Foto: Gro Strømsheim

Stell av bærbusker

Bruk rikelig med god jord og gjødsel når du planter buskene.

Ha 40-60 cm mellom bringebærbuskene og opp mot 1 meter mellom store busker som rips- og solbær.

Kjøp gjerne busker som har fått flere grener, de vil få bær tidligere enn de minste plantene.

Plant gjerne jordbær og bringebær på en liten voll/haug, slik at de ikke drukner i vann som renner ned på dem.

Buskene kan plantes ut hele høsten, helt fram til telen har satt seg i jorda.

Etter noen år bør du tynne ut buskene ved å kutte av et par av de eldste og tykkeste grenene.

Bringebær klippes hvert år, klipp bort de skuddene som har hatt bær det året.

Det kan være lurt å binde opp bringebærplantene så de ikke knekker.

Kilde: Plantasjen, Spirea hageblogg og Mesterhagen.

Ta vekk årets skudd

Bærbusker trenger lite stell, men har alle godt av å bli klippet og tynnet ut. Bringebærplantene varer i mange år, men hvert skudd har bær bare én gang, så når alt har visnet om høsten kan du klippe vekk de skuddene som hadde bær i år, slik at de nye får bedre vekstforhold neste sommer.

Rips- og solbærbusker bør ikke klippes mye før de er 3-4 år gamle. Men da har de godt av å bli tynnet ut, forteller gartneren.

- Fjerne gjerne et par store grener på hver busk hvert år, du trenger bare 5-8 grener for å få en god avling. Klipp også vekk småkvister som vokser ut nederst og skudd du ser ikke har anlegg til bær.

Lurt å tynne ut bærbusken

Hagebokforfatter og blogger Bjørnhild Fjeld forklarer hvorfor man bør beskjære bærbusker, ved å ta vekk noen av de eldste grenene.

- En gren på en bærbusk gir mest avling de to¿tre første årene, etter det blir det mindre og mindre bær. I tillegg vil det å tynne ut busken gjøre at det kommer mer lys inn i den, noe som også bidrar til bedre vekst og avling.

Hun legger til at grener som vokser langs bakken skal også fjernes, i likhet med skadde eller tørre greiner.

Fjeld anbefaler å beskjære solbær hvert år, mens rips og stikkelsbær bør beskjæres hvert andre eller tredje år.

HAGEBLÅBÆR: De såkalte amerikanske blåbærene har blitt populære i Norge de siste årene. De er større enn de man plukker i skogen og det er også de vi får kjøpt i matbutikken. © Foto: Gro Strømsheim

Bær er populært

Plantasjen forteller at salget av bærplanter har steget de siste årene. Nordmenn liker nyttevekster og sunne bær fulle av antioksidanter er midt i blinken for de helsebevisste.

- Interessen for å sylte selv er økende. Det er mange som ikke synes solbær smaker så godt når man spiser dem rett fra busken, men som syltetøy er det kjempegodt, sier gartner Christoffer.

Han forteller også at mange etterspør mer eksotiske bær som tranebær og druer. En krysning av solbær og rips er også til salgs på hagesenteret, mens gamle klassikere som stikkelsbær og bjørnebær fortsatt er populære.

Gale etter bringebær

Nordmenn er glade i bær. I 2012 solgte norske butikker mer enn 19 tusen tonn bær, ifølge tall fra opplysningskontoret for frukt. Vi spiser for eksempel 3-5 kilo jordbær hver, men de siste årene er det bringebær som har økt mest.

- Bringebær har vært en enorm suksess og i løpet av det siste året så vi en vekst på hele 63 prosent, det er helt utrolig, sier informasjonssjef Brit Kåsin i opplysningskontoret for frukt og grønt.

Hun forteller til klikk.no at de regner med en enda større økning i årene fremover og de oppfordrer norske bønder til stor produksjon av bringebær.

- Det har blitt utviklet en sort som er mer holdbar, slik at den tåler å fraktes til butikken og bli solgt, det har også bidratt til økningen.

Blåbær er også på vei opp i omsetning, det er nesten bare importerte hageblåbær som selges i butikken og også her forventes det ytterligere vekst.

- Nordmenn blir mer og mer bærspisende, vi har god råd og kan kjøpe det vi har lyst til. Vi får ferske bær i butikken hele året, det smaker godt og er veldig sunt. I dag brukes det på nye måter, vi har det i frokostblandinger, i salater og lager smoothies. Og ikke minst er det mange som gir det til barna som snacks, det er en viktig årsak til veksten, forteller Kåsin.

Les også:

Bli kvitt ugresset uten gift

Slik blir du kvitt vond lukt på badet

- Flekkfjernere får flekken til å sitte hardere

Fjern vond lukt fra kjøkkenet med enkle midler

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!