farger og fotokunst

– Vi lurte på om vi dro på med litt vel mye farger ...

Ønskelisten var klar da Beate og Patrick overtok den klassiske Frogner-leiligheten: Soner for alle, plass til en hel skokk og farger som lokker frem smilet på en regnværsdag.

Beate og Patrick valgte ut fargekart hver for seg, og tok med hjem, da leiligheten skulle fargesettes. De viste seg å være ganske like. Paret deler også en forkjærlighet for lamper, fotokunst og vintagedesign.
Beate og Patrick valgte ut fargekart hver for seg, og tok med hjem, da leiligheten skulle fargesettes. De viste seg å være ganske like. Paret deler også en forkjærlighet for lamper, fotokunst og vintagedesign. Foto: Yvonne Wilhelmsen
Sist oppdatert

– Takhøyden, konstaterer Beate Tangre spontant på spørsmål om hva hun setter størst pris på ved sin nye leilighet. – Her får vi puste!

Med en 18 år gammel sønn hadde behovene endret seg. Den barnevennlige hagebyleiligheten på Lindern ble i fjor, etter mange gode år, byttet ut med utsikt fra fjerde etasje – og fasjonable Frognerveien som adresse. Jakten på den perfekte leiligheten varte ikke særlig lenge.

– Vi hadde bare vært på fire-fem visninger da denne dukket opp. Den hadde det meste av det vi var ute etter: stor balkong, god takhøyde og doble stuer. Vi ble ganske overrasket da det ikke kom inn bud, og følte oss nesten i overkant impulsive da vi bestemte oss for å slå til, forteller Beate.

SKJULTE SKATTER

Beate Tangre (47), partner og produsent i filmproduksjonsselskapet Tangrystan, Patrick Larsgaard (34), filmklipper, og Viktor Tangre Edvardsen (18), elev på Foss Vgs.

Hva?

Leilighet på 133 kvm i klassisk bygård fra 1898.

Hvor?

Frogner i Oslo.

Se mer

Leiligheten var i ålreit stand, men de nye eierne opplevde den som litt tung og mørk. Et vaskerom som hadde kommet til gjennom årenes løp, spiste opp mye av kjøkkenet. Flere av gulvene hadde dessuten vegg til vegg-tepper. Dette skremte ikke Beate og Patrick. Tvert imot!

– Vi mistenkte at det kunne være fine gulv under dem, og det var det, sier Beate fornøyd.

Stuen er malt i den svale grønnfargen Løvsal fra Jotun. Modulsofaen Jord, designet av Luca Nichetto for Fogia, betegnes av sine eiere som et «sanctuary» i vårt travle liv. På veggen henger kunst av amerikanske Jeremy Everett. Murano-lampen er kjøpt hos Carousel på Grünerløkka, og til venstre skimtes Andreas Engesviks Bollo-stol.
Stuen er malt i den svale grønnfargen Løvsal fra Jotun. Modulsofaen Jord, designet av Luca Nichetto for Fogia, betegnes av sine eiere som et «sanctuary» i vårt travle liv. På veggen henger kunst av amerikanske Jeremy Everett. Murano-lampen er kjøpt hos Carousel på Grünerløkka, og til venstre skimtes Andreas Engesviks Bollo-stol. Foto: Yvonne Wilhelmsen

Det kronglete og litt trange kjøkkenet ble totalrenovert, etter kyndig hjelp fra arkitekt og familievenn Knut Hovland. Et mindre vaskerom ga noen etterlengtede ekstra kvadratmeter, og det ble plass til en sosial kjøkkenøy. Under oppussingen dukket dessuten en gammel grønnmalt vegg opp bak lag med gipsplater. Beate bestemte seg straks for at den skulle beholdes. Hun har alltid hatt en svakhet for grønt. De slitte, gamle bordene fungerer som en perfekt kontrast til den stramme og stilrene kjøkkeninnredningen, og dessuten som patinert lerret for Beates høyt elskede fotokunstverk.

Å bryte opp med noe uventet, gir interiøret spenning, mener Beate. Den gamle turnbukken forelsket både hun og Patrick seg i da de snublet over den i vintagebutikken Remix Art på Fornebu. Den har nå fått nytt liv som stuebord. 
Å bryte opp med noe uventet, gir interiøret spenning, mener Beate. Den gamle turnbukken forelsket både hun og Patrick seg i da de snublet over den i vintagebutikken Remix Art på Fornebu. Den har nå fått nytt liv som stuebord.  Foto: Yvonne Wilhelmsen

Bortsett fra kjøkkenveggen er de fleste flater malt.

– Vi har tatt utgangspunkt i farger vi liker, sier Beate, som er glad for at hun og samboeren har så lik smak:

– Fargekartene vi tok med oss hjem var heldigvis i samme toner.

FARGERIKE FORNYELSER

Beates favorittfarge grønt går naturlig nok igjen flere steder i leiligheten. De rosa rommene var det imidlertid Patrick som insisterte på, noe Beate i ettertid er glad for. Rommene oppleves lune og varme. Og hvorfor være redd for å prøve?

Jeg har det med oppussing som andre har det med vårrengjøring, sier Beate lattermildt.

– Jeg kan våkne opp og kjenne at nå må jeg bare ha forandring. Da er et malingsstrøk en enkel og rimelig måte å fornye på. Det er lett å teste ut og endre igjen, om det ikke blir ålreit, mener hun.

Underveis har hun nok pushet sine egne grenser litt. – Det har blitt stadig flere farger. Jeg forsøker likevel å holde meg til en rolig base når jeg velger farger på for eksempel vegger og møbler. Slik kan man legge til detaljer etter humør, sier Beate.

Hun innrømmer å være ganske impulsiv av seg. – Jeg faller veldig lett for ting! Men med årene har jeg lært meg å sove på de store beslutningene, og legge til litt fornuft. Det er ikke alt som passer sammen, sier hun.

Av og til er det kanskje heller ikke nødvendig? Da hun og Patrick simultant falt pladask for den gamle turnbenken i en bruktbutikk, havnet den i hus, selv om den kanskje ikke var det opplagte valget som stuebord.

– Jeg liker å bryte opp stram stil med noe uventet. Det er fint når noen ting bryter opp i det planmessige!

Styling: Tone Kroken

Se flere bilder fra leiligheten nedover på siden.

Hjemmet mitt er stedet jeg er sammen med familien, samler mine kjære til måltider eller kan flykte unna kjas og mas og bare slappe av.

Min boligreise har gått fra Lindern til Frogner, og fra første til fjerde etasje. Luft og takhøyde var viktig. Stilen min har nok bare forsterket seg litt, og jeg har blitt modigere i fargevalgene. Men fremdeles liker jeg grønt, myke og varme teksturer, fotografier og ikke minst: gode kjøkken med sosiale muligheter.

Det siste jeg kvitter meg med er Hästens-sengen min, som har vært i hus siden den uken Viktor ble født. Det er verdens beste seng!

Det viktigste jeg har lært meg er å kjøpe ting som varer – og sove på de store beslutningene!

Se mer
Bokhyllene fra Ikea sto i leiligheten fra før, men fremstår mer integrert etter å ha blitt malt i samme farge som veggen, og med nye knotter. Bildene over spisebordet er av Morten Andersen.
Bokhyllene fra Ikea sto i leiligheten fra før, men fremstår mer integrert etter å ha blitt malt i samme farge som veggen, og med nye knotter. Bildene over spisebordet er av Morten Andersen. Foto: Yvonne Wilhelmsen
Beate har en forkjærlighet for grønt, og veggfargen i spisestuen, Cityscape fra Jotun, er litt «art by accident»: – Den ble blåere enn vi trodde, men så ble det jo veldig fint! Fotografiet fra Voldsløkka er tatt av Beates eksmann, filmfotograf Askild Vik Edvardsen, da hun gikk gravid med sønnen deres. Så det har fått bli med videre.
Beate har en forkjærlighet for grønt, og veggfargen i spisestuen, Cityscape fra Jotun, er litt «art by accident»: – Den ble blåere enn vi trodde, men så ble det jo veldig fint! Fotografiet fra Voldsløkka er tatt av Beates eksmann, filmfotograf Askild Vik Edvardsen, da hun gikk gravid med sønnen deres. Så det har fått bli med videre. Foto: Yvonne Wilhelmsen
Opprinnelig hadde Beate et helt sett med designklassikeren Y-stolen, men etter å ha sittet i Andreas Engesviks Spisolini, fra Fogia, var det ingen vei tilbake: – Har du først sittet i en av dem, er det ingenting annet som funker. De er rett og slett fantastisk komfortable, og man føler aldri behov for å flytte seg over i sofaen. Det blir mange sene kvelder rundt dette bordet, ler Beate, men legger til at Y-stolene lever videre på hytta. Spisebordet, stort nok «til en skokk», er laget av parets kompis, filmprodusent Brede Hovland. Murano-lampen er kjøpt hos Carousel på Grünerløkka.
Opprinnelig hadde Beate et helt sett med designklassikeren Y-stolen, men etter å ha sittet i Andreas Engesviks Spisolini, fra Fogia, var det ingen vei tilbake: – Har du først sittet i en av dem, er det ingenting annet som funker. De er rett og slett fantastisk komfortable, og man føler aldri behov for å flytte seg over i sofaen. Det blir mange sene kvelder rundt dette bordet, ler Beate, men legger til at Y-stolene lever videre på hytta. Spisebordet, stort nok «til en skokk», er laget av parets kompis, filmprodusent Brede Hovland. Murano-lampen er kjøpt hos Carousel på Grünerløkka. Foto: Yvonne Wilhelmsen
Også dagsengen var her da paret overtok, men har blitt malt og trukket om i samme stoff som spisestolene.
Også dagsengen var her da paret overtok, men har blitt malt og trukket om i samme stoff som spisestolene. Foto: Yvonne Wilhelmsen
Kjøkkenet var opprinnelig litt trangt og kronglete, og det ble spist opp av et større vaskerom. Løsningen ble å minimere vaskerommet, som man nå kommer inn til via en trykkdør bak kjøkkeninnredningen til venstre. Kjøkkenøya, i onyx, er en sosial sone der gjester kan kose seg mens vertskapet lager mat. Fra rommet er det også utgang til balkongen. Taklampene er fra Flos.
Kjøkkenet var opprinnelig litt trangt og kronglete, og det ble spist opp av et større vaskerom. Løsningen ble å minimere vaskerommet, som man nå kommer inn til via en trykkdør bak kjøkkeninnredningen til venstre. Kjøkkenøya, i onyx, er en sosial sone der gjester kan kose seg mens vertskapet lager mat. Fra rommet er det også utgang til balkongen. Taklampene er fra Flos. Foto: Yvonne Wilhelmsen
Det gamle grønnmalte panelet dukket opp bak lag med gipsplater da kjøkkenet skulle pusses opp. Beate, som elsker grønt, bestemte seg straks for å beholde den slitte overflaten – som dessuten er det perfekte lerret for hennes kjære fotokunstverk i cinemascope-format, signert Christian Houge.
Det gamle grønnmalte panelet dukket opp bak lag med gipsplater da kjøkkenet skulle pusses opp. Beate, som elsker grønt, bestemte seg straks for å beholde den slitte overflaten – som dessuten er det perfekte lerret for hennes kjære fotokunstverk i cinemascope-format, signert Christian Houge. Foto: Yvonne Wilhelmsen
Barkrakkene High Dot er fra Fritz Hansen.
Barkrakkene High Dot er fra Fritz Hansen. Foto: Yvonne Wilhelmsen
Soverommet er en lun, rosa oase, i fargen Chalky Coral fra Pure & Original. Taklampen er fra Eske Interiør og vegglampen Arigato fra Grupa. Gardinene er spesialsydd hos Notto. Bildet på veggen er av Edvarda Braanaas, og i hjørnet skimtes kjært arvegods etter Beates morfar: hans gamle skopusseboks, som fremdeles inneholder skokrem og pusseutstyr.
Soverommet er en lun, rosa oase, i fargen Chalky Coral fra Pure & Original. Taklampen er fra Eske Interiør og vegglampen Arigato fra Grupa. Gardinene er spesialsydd hos Notto. Bildet på veggen er av Edvarda Braanaas, og i hjørnet skimtes kjært arvegods etter Beates morfar: hans gamle skopusseboks, som fremdeles inneholder skokrem og pusseutstyr. Foto: Yvonne Wilhelmsen
Leiligheten ligger i fjerde etasje, i en klassisk Frogner-bygård fra slutten av 1800-tallet. – Det blir ikke mer sentralt, det er omtrent bare å strekke armen ut av døren, så har du alt fra et glass champagne til økologiske grønnsaker, sier Beate.
Leiligheten ligger i fjerde etasje, i en klassisk Frogner-bygård fra slutten av 1800-tallet. – Det blir ikke mer sentralt, det er omtrent bare å strekke armen ut av døren, så har du alt fra et glass champagne til økologiske grønnsaker, sier Beate. Foto: Yvonne Wilhelmsen

Denne saken ble første gang publisert 21/02 2023, og sist oppdatert 21/02 2023.

Les også