Det nylig ombygde hjemmet som dannet rammen om riksforsamlingen våren 1814, var på den tiden et av Norges største og mest moderne. Eidsvollsbygningen er nå restaurert tilbake til 1814-stil, og viser frem interiøret som møtte riksforsamlingsmennene.

Med sin kompleksitet og en kostnadsramme på 384 millioner er restaureringen av Eidsvollsbygningen den mest omfattende i sitt slag i Norden.

I denne saken får du høre om hvorfor interiørvalgene er som de er og hvilke funn som ble avdekket under restaureringen. De fleste blir overrasket av begge deler.

Internasjonale forbilder

Da Carsten Anker med familie bosatte seg i sitt nyoppussede herskapshus på Eidsvoll Verk i 1811, hadde de bodd mange år i København. Der hadde han blant annet vært direktør for Det kongelige meubelmagasinet. Han kjente samtidens design og trender godt.

I 1822 gikk imidlertid Anker konkurs, huset ble tømt og innboet solgt på tvangsauksjon.

I årene som fulgte ble huset bebodd av ulike leietagere, inntil det ble kjøpt ved hjelp av private, innsamlede midler og gitt Stortinget som nasjonalminnesmerke i 1851. Siden den tid har bygningen vært gjennom store endringer, som følge av vedlikeholdsarbeid og restaureringer. Verdifulle spor etter opprinnelige tapeter og maling forsvant.

Eidsvollsbygningen, slik vi har vært vant til å se den, lignet ikke den de 112 riksforsamlingsmennene opplevde våren 1814.

Mangelfull kildebruk under forrige renovering gjorde at innredningen til nå har vært preget av en fornorsket tolkning. I virkeligheten var hjemmet innredet etter internasjonale forbilder med enkle, nyklassisistiske danske og norske møbler og tekstiler.

- Å finne ut hvordan rommene så ut her for to hundre år siden, har vært en tidkrevende og spennende oppgave, sier kunsthistoriker og konservator Geir Thomas Risåsen som har ledet arbeidet med interiøret slik det fremstår i dag.

Rundtur på renovert Eidsvollsbyging, fra Bonytt nr 5 2014.

RIKSFORSAMLINGEN: En av kildene som har bidratt til forestillingen om hvordan salen så ut, var Oscar Wergelands kjente maleri av riksforsamlingen. Det ble malt i 1884, men da var salen tom, vinduene endret og veggene kledd med grønt lerret. I dag er salen langt røffere enn vi har vært vant til å se den. De gule gardinene og lysekronen fra 1964 er borte, og sparkelen på veggene er fjernet. Tre benkerader langs hver av veggene er redusert til to, for riksdagsmennene beskrev i dagbøker og brev at de satt veldig trangt. © Foto: Espen Grønli

Rundtur på renovert Eidsvollsbyging, fra Bonytt nr 5 2014.

DEN FØRSTE PRESIDENTEN: Portrettet av forsamlingens første president, Peder Anker, er ett av mange som gjør sitt for å dekke de grove plankeveggene. Stenkdekoren skulle skape en illusjon av mur. De små prikkene ble skvettet på veggen med bjerkeris dyppet i gråblå og rødbrun maling, og var trolig intakt frem til 1864. © Foto: Espen Grønli

Rundtur på renovert Eidsvollsbyging, fra Bonytt nr 5 2014.

HJØRNESTUEN: Ligger i den ene enden av en rekke på fire rom som utgjør selskapsfløyen. Tapetet er trykket med blokktrykk på klutepapir satt sammen til store ark. Hver farge er trykket for seg med blokktrykk. Tapetborden består av hele 14 farger og er gjort av en tapetmaker i Tyskland. Under det finere Brüsselteppet på gulvet ligger en tukthusmatte fra vegg til vegg. © Foto: Espen Grønli

Under restaureringen til grunnlovsjubileet i 1914 og 1964 ble mange flater lutet, slik at opprinnelige spor forsvant. Nitidig bygningsarkeologisk jakt, resulterte utrolig nok likevel i verdifulle funn av maling- og tapetrester under listverk og bak vindushengsler.

I tillegg har brannforskrifter, en innbofortegnelse og katalogen fra tvangsauksjonen vært viktige kilder. Og i noen tilfeller har interiører fra andre herskapshus i samme tidsperiode også vært brukt som referanse.

- Omtrent to tredjeeler av møblene og alle tekstilene er byttet ut. Møblene vi har her nå er kjøpt på auksjoner i Norge og Danmark, mens noen er fra private givere, sier Risåsen.

Et par originale møbler, og enkelte portretter fra malerisamlingen fra det Ankerske hjem, er dessuten kommet tilbake på plass er de hører hjemme. Enkeltgjenstander som ble flyttet hit da Paleet i Oslo ble avviklet som kongebolig i 1905, er også bevart.

Rundtur på renovert Eidsvollsbyging, fra Bonytt nr 5 2014.

SKIKK OG BRUK: Familien Ankers spisestue var møblert med tolv stoler langs veggene og kommoder mellom vinduene. På den tiden var ikke bord en fast del av innredningen, men ble båret inn når det skulle brukes. På gulvet, et såkalt voksdukteppe. Gardinbrettene er fra herskapshuset Paleet i Oslo og kom til Eidsvoll omkring 1900. Possementene på gardinene stammer også derfra, de er rekonstruert i England. © Foto: Espen Grønli

Rundtur på renovert Eidsvollsbyging, fra Bonytt nr 5 2014.

SPISESTUEN: Dette tapetet er basert på funn i rommet. Borden er rekonstruert av kunstneren Arild Yttri. De svartlakkerte, enkle stolene er fra Danmark, ca. 1795. Fargene i huset er overraskende sterke, og kombinasjonene av farger og ulike mønstre overgår enhver forestilling og fantasi om hva som var vanlig for to hundre år siden. © Foto: Espen Grønli

Rundtur på renovert Eidsvollsbyging, fra Bonytt nr 5 2014.

SPARSOMMELIG MØBLERT: Skjenken er et av ytterst få møbler som sto i huset våren 1814 og er tilbakeført. © Foto: Espen Grønli

Rundtur på renovert Eidsvollsbyging, fra Bonytt nr 5 2014.

KONGELIG RESIDENS: Prins Christian Fredrik disponerte selskapsfløyen som sin leilighet i riksforsamlingsperioden. Hver kveld ble rundt 20 av Eidsvollsmennene invitert til å spise ved hans bord i Nystuen, det hitterste rommet. © Foto: Espen Grønli

Fargene og mønstrene i Eidsvollsbygningen er sterke og frodige, kombinasjonene overgår enhver fantasi om hva som var vanlig for to hundre år siden.

For å få den skarpe grønnfargen i biblioteket og biljardstuen er malingen tilsatt kobberpigment, såkalt verdigris, som man får ved å behandle kobber med eddiksyre. Når malingen er fersk er den turkis, etter noen uker blir den grønn og etter to tregenerasjoner vil den være gulbrun.

- I tiden rundt 1814 ble hvit maling laget med pigmentet blyhvitt, sier Risåsen.

Malingstypen er giftig og lages ikke lenger, men takket være et restparti funnet i utlandet ble de hvite flatene i Eidsvollsbygningen så autentiske som overhodet mulig.

- Vi måtte søke om lov først, og ble forsinket med et halvt år. Men dette er jo et museum og ferdige malingsflater avgir ingen giftige stoffer.

Riksforsamlingen

De 112 mennene som var samlet på Eidsvoll, kom fra ulike kår rundt omkring i landet. Den yngste var bare 17 år, en var analfabet, et par hadde erfaring fra krigsfangenskap.

Stemningen blant dem er blitt beskrevet som euforisk. De bar på en drøm og et mandat om å gi landet en grunnlov og markere selvstendighet.

I seks intense uker satt de tett sammen i riksforsamlingssalen i husets andre etasje. Det 72 kvm store rommet var tenkt som husets festsal, men var ikke innredet vinteren 1814.

Tømmerveggene ble derfor kledd med grovhøvlet plank i en fei, malt hvite og pyntet med stenkdekor for å gi en illusjon av mur.

Rundtur på renovert Eidsvollsbyging, fra Bonytt nr 5 2014.

HAVESTUEN: Denne ble brukt til å bespise halvparten av Eidsvollsmennene to ganger om dagen. Her fant også notabelmøtet sted 16. februar 1814, da det ble bestemt å kalle inn til riksforsamling. Den åpne døren gir et gløtt inn i biblioteket. © Foto: Espen Grønli

Rundtur på renovert Eidsvollsbyging, fra Bonytt nr 5 2014.

BIBLIOTEKET: I biblioteket med de mange lønndørene hadde Carsten Anker en boksamling på 5000 bind. Den grønne fargen er laget slik som i 1814, med kobberpigment. © Foto: Espen Grønli

Rundtur på renovert Eidsvollsbyging, fra Bonytt nr 5 2014.

BILJARDSTUEN: Denne ble også benyttet til bespisning i de seks ukene riksforsamlingen pågikk, og biljardbordet var for anledningen erstattet med benker og bord i hesteskoform. Rommet ble belyst av en mengde lysestaker montert på en ramme midt i rommet. © Foto: Espen Grønli

Rundtur på renovert Eidsvollsbyging, fra Bonytt nr 5 2014.

RESTER: De skjøre tapetbitene er rester funnet ble analysert og brukt som grunnlag for de nye som er brukt til restaureringen av fru Ankers sovekammer. © Foto: Espen Grønli

Hvis representantene trengte en kunstpause under diskusjonene, kunne de la blikket hvile på noen av de 35 portrettene fra Carsten Ankers malerisamling, som også prydet veggene.

- Under restaureringen i 1965 ble veggene sparklet. Slik var det ikke i 1814, så dette har vi nå fjernet. Rester av plankeveggen som kunne fortelle oss om stenkdekoren fant vi da vi fjernet listverket rundt dørene. Listene kom til under den første vedlikeholdsrunden i 1864, og hører ikke hjemme i et historisk riktig interiør, sier Geir Thomas Risåsen.

Husets hjerte

Hver dag i seks uker ble riksdagsmennene traktert med lunsj og tre retters middag. Det kunne vanke kjøttsuppe med kål, steik og brødpudding, og rikelig med vin og madeira. Tilberedningen foregikk i husets hjerte, den store kjelleretasjen der tjenerskapet holdt til.

Kjelleren gikk ut av bruk i 1840-årene og etter hvert fylt med jord og sand for å avhjelpe sopp- og råteskader og for å holde grunnmuren på plass. Senere ble grunnmuren skiftet ut, og alle spor etter den gamle planløsningen fjernet.

Rundtur på renovert Eidsvollsbyging, fra Bonytt nr 5 2014.

SENGEKAMMER: I første etasje innenfor biljardstuen hadde fru Anker sin egen tesalong og soverom. Også her er tapet og bord basert på funn. Fru Anker var, i likhet med sin mann Carsten, i utlandet i de seks ukene riksforsamlingen pågikk. © Foto: Espen Grønli

Rundtur på renovert Eidsvollsbyging, fra Bonytt nr 5 2014.

VESTIBYLEN: Den rommelige vestibylen er i nyklassisistisk stil, pompeiansk rød og med søyler. Ved ankomsten 8. og 9. april 1814, ble representantene møtt i dette rommet av rittmester Iver Elieson som henviste til innkvarteringer av ymse slag på ulike gårder i distriktet rundt Eidsvoll Verk. Her står dørene åpne inn til den store havestuen. © Foto: Espen Grønli

Rundtur på renovert Eidsvollsbyging, fra Bonytt nr 5 2014.

KJØKKENET: Kjøkkenbenkens inndeling er inspirert av benken på gården Brekke ved Skien, og skapdørene er kopier av dem som fantes på Frogner hovedgård i samme periode. © Foto: Espen Grønli

Husets mest dynamiske etasje var blitt et 600 kvm stort tomt rom. En viktig del av restaureringsarbeidet ble derfor å lokke denne frem igjen.

Nå, i 2014, er det Ankerske hjem anno 1814 igjen utstyrt med kjøkken med stor grue, tjenernes rom, husholderskens værelse, spiskammer og vinkjeller.

Museet Eidsvoll 1814 levendegjør underetasjen i jubileumsåret, og har egen omvisning som viser deg tjenernes liv og arbeidsoppgaver.

Restaureringsarbeidet startet i 2009 og den ferdigrestaurerte bygningen ble overlevert Kulturdepartementet 16. februar 2014.

En av Norges historisk viktigste bygninger er nå godt bevart for fremtiden, og gir dessuten et riktig bilde av rammen rundt begivenhetene de seks ukene våren for to hundre år siden.

Les også:

Eidsvoll 1814 marsipankake

Renoverte 1874-villa i Son

Gulvet ditt bestemmer hvordan veggfargen blir

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!