Boligreportasje

Elise Dingstad (29) bor i en toromsleilighet på Gründerløkka i Oslo. © Foto: Christina Krüger

- Jeg har alltid elsket disse lampene. Jeg kjøpte dem for et par hundre kroner stykket for mange år siden. Da var det ingen som ville ha dem. Nå er markedet rensket, de går for 3500 kroner i butikken! utbryter Elise Dingstad (29), og ser ømt på en typisk femtitalls-stålampe med tre skjermer.

- Og jeg kommer sikkert alltid til å ha dem. For meg er ikke disse lampene et blaff. Jeg kjøper ikke ting fordi det er mote, men fordi jeg synes det er fint. Jeg er veldig glad i tingene mine og har vanskelig for å kvitte meg med noe.

Elise Dingstad er skuespiller og innehaver av vintagebutikken Frøken Dianas Salonger på Grünerløkka i Oslo. Der selger hun klær, møbler, smykker, småting, lamper, bilder - alt funnet og håndplukket av henne selv og kompanjong Ellen Marie Garåsen. De drar på innkjøpsrunder i Asia, New York, Sverige og resten av Europa.

- Vi har én regel når vi er ute og kjøper inn. Alt skal til butikken, sier Elise.

Og det er kanskje like greit, for ellers kunne det blitt vel fullt i toromsleiligheten Elise deler med kokkesamboer Roar Grønskag ved Sofienbergparken.

Boligreportasje

Smykkene samler Elise i oversiktlige, gjennomsiktige plastlommer som henger på innsiden av soveromsdøren. © Foto: Christina Krüger

En samler

Elise har alltid samlet på gamle ting. Det begynte med klær i 12-13-årsalderen, da hun (og en snodig fyr med gitar på ryggen) gikk rundt i slengbukser hjemme på Kolbotn, i en tid da folk trodde at de aldri trodde de skulle oppleve å se slike bukser igjen - og langt mindre like det.

Senere begynte hun å gå på loppemarked når hun trengte noe, i begynnelsen mest for å spare penger. Men hun oppdaget snart skattene som fantes, og da hun var 18 år begynte hun å samle på Grete Prytz Kittelsens boller og skåler, kjeler og fat fra Cathrineholm.

- Nå kjøper jeg det sjelden. De siste årene er det jo blitt så populært og dyrt! Og loppemarkedene i Oslo er ikke så hyggelige lenger. Sist jeg var på ett, ble ei dame løpt ned da de tok bort sperringene. Da mister det litt av sjarmen. Loppemarked er gøy, men jo lenger ut av byen man drar, jo bedre er det.

Nå samler Elise på snøkuler, små bambi-porselensfigurer og morsomme lamper som gjerne er pynteting og lampe i ett.

Hun synes det er viktig med humor, og å tørre å bruke de tingene man liker. Hun blander gjerne både stiler, stoffer og uttrykk, uavhengig av hva som er trendy akkurat nå.

Les også: Trofeer

- Jeg er veldig lite opptatt av designere og kjente navn. Jeg blir litt lei av at alle skal ha Verner Panton-lamper for da blir det liksom fint. Hvis man setter sammen de tingene man selv synes er fine, da blir resultatet fint. Og mye mer personlig enn om man prøver å følge en trend, sier Elise, og synes ikke at interiør skal være så seriøst. Derfor har hun blant annet et lite religionsalter på pianoet, med alt fra suvenirer fra New York til hinduistiske figurer og en Hollywood-stjerne i stearin.

Boligreportasje

- Ting som folk ser på som stygt, kan bli fint hvis man bruker det på en ny måte, sier Elise. © Foto: Christina Krüger

Den perfekte leiligheten

Da Elise og Roar var på jakt etter leilighet i Oslo for to år siden, hadde de flere kriterier som måte oppfylles. Leiligheten måtte ha balkong, peis, stukkatur og stort kjøkken som Kampen Bistro-kokk Roar kunne boltre seg på. Det ble mange visninger, men Elise og Roar nektet å fire på kravene. Til slutt bare var den der. Den perfekte leiligheten.

- De var så ordentlige de som bodde her før, alt var veldig pent og skikkelig gjort, så vi trengte ikke å gjøre noen ting, sier Elise og smiler fornøyd.

Det var nymalte, hvite vegger og oljete tregulv, stukkatur, fin peis og hyggelig balkong. Det eneste Elise og Roar gjorde, var å bytte ut kjøkkeninnredningen og benkeplaten.

- Vi var heldige. Alt var sånn som vi ville ha det. Men det viktigste var stemningen her. Det er en god energi i leiligheten, som vi merket med en gang vi kom inn.

Leiligheten har Elise fylt med ting som betyr mye for henne. Den lille porselensballerinaen fra mormors hus, som Elise alltid ville se på som liten, men som hun ikke fikk røre fordi mormor var så redd den skulle knuse.

Bildene over sofaen, som er kopier av forsidene til et gammelt, norsk blad. Hver forside ble malt av kunstneren Raphael Kirchener.

Lampen som Elises mormor fant til henne i en bruktbutikk i Fredrikstad for ti år siden, og som fortsatt sto der da Elise kom til butikken flere måneder senere, fordi ingen ville ha den.

- Jeg innreder med ting jeg liker. Hva som er "riktig" akkurat nå, bryr jeg meg ikke om.

Les også: Nettets beste interiørbutikker

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!