Et strøk maling er kanskje den raskeste og rimeligste måten å fornye hjemmet ditt på.

Men hvilken farge passer best hvor, og hvordan setter man sammen farger slik at resultatet blir både fint å se på og godt å bo i? Jo, nå skal du høre:

Du lærer deg ganske enkelt Natural Colour System (NCS), et visuelt fargesystem utviklet i Sverige. Med ulike numeriske fargekoder, som for eksempel NCS S 2040-R40B, beskriver systemet fargene slik øyet oppfatter dem.

Det er det mest brukte systemet for fargebeskrivelse i Europa, brukes i fargekommunikasjon over hele verden, og ble norsk standard i 1984.

Malingsleverandører lager sine egne fargenavn med tilhørende koder, med ønske om at du skal kjøpe farger hos akkurat dem. Men alle farger lar seg oversette til NCS-koder, og har du en slik, kan en fargeforhandler med en blandemaskin blande den riktige fargen til deg.

Slik tyder du NCS-fargekodene

Seks rene farger: hvitt (W), svart (S), gult (Y), rødt (R), blått (B) og grønt (G), brukes som utgangspunktet for å beskrive farger i NCS-systemet. Disse er elementærfargene. NCS-kodene jobber ut fra hver enkelt farges likhet med dem, og består av to ledd med bindestrek mellom.

Koden på lillafargen på veggen på bildet over er S 2040-R40B.

Les siste del av leddet først. Det består av to bokstaver fra fargesirkelen, R (rød) og B (blå). R40B betyr at dette er en rødfarge med 40 prosent visuelt blått i seg. Dette er fargetonen i koden.

Første leddet i koden beskriver nyansen i fargetonen. Leddet er bygget opp slik: Svart + hvitt + kulør = 100 prosent. De to første tallene står for svarthet, de to siste for fargestyrke. Resten, opp til 100 prosent, er hvithet i fargen, men denne utelates fra koden.

2040 betyr da at nyansen har 20 prosent visuelt svart i seg og 40 prosent fargestyrke. Da er det 40 prosent igjen til hvitt.

Mange NCS-koder begynner i tillegg med en stor S, slik som koden beskrevet over. S'en betyr at fargen er norsk standard. Det finnes også NCS-koder uten S, disse kalles for «ustandardiserte».

Skal du kjøpe farge er det derfor viktig å være bevisst på om koden har en S i seg, eller ikke.

Dette bør du kunne om farger.

FARGELIKHET: Med en ton-i-ton fargepalett får rommet et harmonisk uttrykk. © Foto: Espen Grønli

Dette bør du kunne om farger.

GODE VERKTØY: Fargesirkelen til venstre. I NCS-systemet er fargene ordnet i en sirkel der de fire elementærfargene gult, rødt, blått og grønt ligger på hver sin kvartsirkel med mellomfargene mellom seg. De to siste elementærfargene, hvitt og svart, ligger i sentrum. Mellomfargene kalles fargetoner. For hver fargetone er det utarbeidet et triangel med flere nyanser innenfor samme tone. Til høyre ser du gråskalaen. Rene grå farger mangler kulørtone og ligger i sentrum av fargesirkelen. Gråfarger betegnes bare med nyansen, etterfulgt av N, som står for nøytral. Gråskalaen går fra NCS S 0300-N som er hvitt, til NCS S 9000-N som er svart. W står for hvithet, c står for chromaticness, som betyr maksimal fargestyrke og s står for svarthet. © Illustrasjon: NCS Colour Centre Norway

Derfor funker ton-i-ton

Velg ut et punkt på fargesirkelen, for eksempel -Y50R. Fra denne ene fargen har du som du ser til høyre på illustrasjonen et fargetriangel av mangfoldige nyanser å velge mellom. Alle fargene innenfor triangelet utgjør sammen en ton-i-ton fargesammensetning.

Har du en yndlingsfarge, kan du for eksempel sette sammen en palett av denne i flere nyanser fra nesten hvitt, til full fargestyrke, til nesten svart. Bland blanke og matte, grove og fine teksturer, mønster og ensfargede flater, her har du et vell av muligheter.

- NCS-systemet fungerer slik at farger med likhet i koden vil passe sammen uansett om det er lyst eller mørkt ute, enten likheten er i første eller andre ledd av koden, sier Therese Sandem, kursleder ved NCS Colour Centre Norway.

Dette bør du kunne om farger.

FARGELIKHET: Med en ton-i-ton fargepalett får rommet et harmonisk uttrykk. Her ser du nyanser innen fargen Y50R. Innenfor et hvilket som helst fargetriangel kan du sette sammen hvilke nyanser du vil, alle vil passe sammen. Nyanser med maksimal fargestyrke ligger i spissen til høyre. Pastellfarger, som er farger med mye hvithet i seg, ligger øverst i triangelet. Nyanser med lav fargestyrke og mye svarthet i seg, som ofte kalles for skitne fargetoner, ligger i bunnen. © Foto: Espen Grønli, illustrasjon av NCS Colour Centre Norway

Kunsten å kombinere kontrastfarger

Kontrastfargene er de som ligger overfor hverandre på fargesirkelen. Rødt og grønt, blått og gult, oransje mot turkis, gulgrønt mot lilla, for å nevne noen.

I naturen ser vi dem ofte kombinert, og når naturen selv setter sammen kontrastfarger oppleves det aldri som grelt, men derimot friskt. Resultatet kommer an på fargestyrken i kontrastfargene, og hvordan de porsjoneres.

På bildet under er kontrastfarger satt inn i et interiør med lyse vegger. Både omgivelsene og kontrastfargene fremheves da av hverandre.

- Kontrastfarger har til oppgave å fremheve hverandre. De brukes ofte på ett eller to elementer i rommet, som en stol, et bord, et bilde, eller for eksempel en iøynefallende vase, sier Dagny Thurmann-Hoelseth, kreativ leder i Fargerike.

- Å lete litt til høyre og venstre for komplimentærfargetonen, altså den som ligger direkte overfor i fargesirkelen, kan gi veldig spennende kombinasjoner, sier hun.

Dette bør du kunne om farger.

GODE VERKTØY: Fargesirkelen til venstre. I NCS-systemet er fargene ordnet i en sirkel der de fire elementærfargene gult, rødt, blått og grønt ligger på hver sin kvartsirkel med mellomfargene mellom seg. De to siste elementærfargene, hvitt og svart, ligger i sentrum. Mellomfargene kalles fargetoner. For hver fargetone er det utarbeidet et triangel med flere nyanser innenfor samme tone. Til høyre ser du gråskalaen. Rene grå farger mangler kulørtone og ligger i sentrum av fargesirkelen. Gråfarger betegnes bare med nyansen, etterfulgt av N, som står for nøytral. Gråskalaen går fra NCS S 0300-N som er hvitt, til NCS S 9000-N som er svart. W står for hvithet, c står for chromaticness, som betyr maksimal fargestyrke og s står for svarthet. © Illustrasjon: NCS Colour Centre Norway

Dette bør du kunne om farger.

STERKE FARGEDRYPP: Fargekombinasjonen i spisekroken ligner fjærpryden til en papegøye. Sterke signalfarger egner seg best til detaljene og trenger å balanseres med nøytrale flater, slik som her. Naturen er god inspirasjon for fargesammensetninger, for akkurat det gjør den ikke feil. © Foto: Sveinung Bråthen og arkiv

Nabofarger er venner

Farger kalles nabofarger hvis de ligger i nærhet til hverandre i fargesirkelen. Du kan velge farger fra en kvartsirkel, eller fra en halvsirkel. Farger fra kun en kvartsirkel gir det roligste inntrykket.

Jo større spranget bli innenfor en halvsirkel, jo større spenning får du i fargesettingen i interiøret.

Dette er nyttige pekepinner, men du skal heller ikke være redd for å bryte reglene.

- Det er også viktig å frigjøre seg fra systemet, og våge å bryte reglene. Det er nettopp da du kan skape helt spesielle og uventet vakre fargeopplevelser, sier Dagny Thurman-Hoelseth til Bonytt.

- Husk at NCS-systemet er komplekst, og dersom dette virker avskrekkende, kan man trygt besøke nærmeste fargehandel for hjelp og assistanse til å skape den helt personlige fargepaletten, sier hun.

Dette bør du kunne om farger.

VÅG Å BRYTE REGLENE: Trebenken er ikke fra samme del av fargehalvsirkelen som vegger, tak og teppe. Se hvor fint den varme brunfargen spiller opp mot de kjølige fargene rundt. Fargekodene er Fargerikes egne, brystpanelet er i Iris FR1313, veggen ellers i Valmuesøster FR1101. Taket er i Marikåpe FR1321. © Foto: Fargerike, illustrasjon av NCS Colour Centre Norway

Ble fargen feil?

Flere faktorer påvirker din opplevelse av farger, derfor bør du prøvemale før du kjøper inn mye maling. Husk også på disse tommelfingerreglene:

1. Fargestyrken øker proporsjonalt med størrelsen på flaten du maler.

2. Fargen endrer seg alt etter om den er utsatt for dagslys, kveldslys eller kunstig belysning.

3. Farger påvirkes av andre farger rundt seg. Ta hensyn til omgivelsene når du velger farge.

4. Glansgrad i fargen spiller også inn. Fra helmatt til høyglans kan en farge oppleves som flere farger fordi lyset reflekteres ulikt på de forskjellige overflatene.

5. Betraktningsvinkel har noe å si. Gulvfarge må sees på gulvet og veggfargen på veggen. Lyset treffer forskjellig fra ulik vinkel.

6. Strukturer i materialet skaper skyggevirkninger. Ulike overflater som glatte plater, glatt eller grovpusset mur, rettkantet eller profilert treverk, kan også fremstå forskjellig i samme farge.

Dette bør du kunne om farger.

YTRE FAKTORER: Veggfargen endrer seg etter omgivelsene. Her gjør det mørke teppet til høyre gjør at gråfargen på veggen oppleves som kjølig blå. Det naturfargede teppet til venstre gjør at vi opplever den grå veggfargen som mindre kjølig. © Foto: Fargerike

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!