KAsTE AVFALL
Disse tingene kaster du feil i jula 2020
Stadig flere er opptatt av kildesortering, men ikke alle er helt sikre på hvordan å gjøre det riktig. Her får du svarene du lurer på.
Jul og nyttår er høytid for store innkjøp, forbruk og utskiftninger, og med det følger det ekstra mye avfall.
Samtidig som at alt fra ribbefett til juletrær har sine plasser i komposthaugen, er også produkter som munnbind plutselig blitt en vanlig del av husholdningen dette året.
Men vet du egentlig hvor alt dette skal kastes?
– Kildesortering og resirkulering er ikke noe vi bør ta lett på. Selv om det kan se ut som at alt vi kaster havner i samme haugen for det blotte øye, stemmer ikke det, sier Kjersti Kristoffersen i Oslo kommune.
– Alt blir tømt i et sorteringsanlegg hvor teknologi sørger for at posene havner der de skal ved fargegjenkjenning, sier hun.
LOOP, en non-profit stiftelse som jobber for at folk skal kildesortere mer og kaste mindre, har en app og en nettside, sortere.no.
- Bare i desember i fjor og januar i år ble det kastet hele 24 314 tonn avfall fra privathusholdningen i Oslo alene
- Plastemballasje, rest- og matavfall står for den største andelen med 19 607 tonn
- Resterende 4 707 kommer fra papp, papir og kartong.
- Koronasituasjonen gjør at det trolig blir mer avfall i år. Folk er stort sett er mer hjemme, og derfor forbrukes det mer mat og andre forbruksvarer. Dette medfører mer avfall ut igjen,
Kilde: Oslo kommune
Med hjelp fra Sylvelin Aadland i LOOP har vi satt opp en liste med 10 søppel-ting som hører jula 2020 til:
1. Munnbind
– Brukte engangsmunnbind kastes i restavfallet.
Utfordringen er forsøpling.
– Munnbind inneholder plast, og det er smittefare for de som rydder opp. Det er også noe vi ofte kaster på farta i offentlige søppelkasser, sammen med for eksempel kaffekopper og sjokoladepapir. Noen ganger kaster vi ting i overfylte søppelkasser, og da kan vind og vær ta det med seg videre. Hvis søppelkassa du finner på veien er full, er det bedre om du tar med deg munnbindet hjem og kaster det der.
2. Malingsspann/malekost
– Maling, lakk og lim kan inneholde miljøskadelige stoffer. Malingsspann med malingsrester i er derfor regnet som farlig avfall, og leveres til nærmeste gjenvinningsstasjon. Malekoster kastes i restavfallet, men husk at de kan brukes om og om igjen.
Ikke skyll malekosten i vasken.
– Det er fordi en del maling inneholder mikroplast. Skyll heller penselen i vann og hell vannet over på en tett beholder etterpå, for eksempel en plastflaske. Kast flaska i restavfallet.
3. Engangsduk
– Dette kastes i restavfall.
4. Juletrær
– Juletrær leveres som hageavfall. I noen kommuner hentes juletrær på oppsatte tidspunkter etter jul. Noen sameier organiserer det samme.
Hun advarer mot å brenne dem i peisen.
– Brenning av juletrær kan i verste fall føre til pipebrann. Barnåler inneholder kvae/harpiks som gjør at de brenner ganske mye friskere enn vanlig ved.
5. Gavepapir/gavebånd
– Glanset gavepapir er restavfall. Det inneholder nesten ikke papirfibre, men mye fargestoffer og leire, og kan derfor ikke gjenvinnes. Gråpapir og kraftpapir kan sorteres som papir. Gavebånd legges i restavfallet.
Dette går det ekstremt mye av i jula.
– Hver jul bruker vi over 60 millioner meter gavepapir i Norge, ifølge Framtiden i våre hender. Med alt det papiret kunne vi pakket inn jordkloden halvannen gang. Er du tom for gavepapir og gavebånd, kan du bruke det du allerede har for å pakke inn, i stedet for å kjøpe nytt og kaste det igjen like etterpå.
Les også: 15 språkfeil du bør kutte ut umiddelbart
6. Ribbefett
– Du kan bruke fettet i annen matlaging, for eksempel som smakstilsetning i saus og potetstappe, og fryse ned det du ikke får brukt i en isbitform. Skal du kaste fettet, må du la det stivne først. Når det er stivt, kan du ha det i matavfallet.
Det er nok ofte fristende å helle fett rett i vasken, men det kan by på problemer.
– Fett og olje skal ikke helles i doen eller vasken. Det er fordi fettet stivner og kan tette rør. Det kan også tiltrekke seg rotter.
7. Vedsekk og juletrenett
– Strømpene som er rundt juletreet og veden skal kastes i restavfallet.
Ikke la deg lure av det plastlignende materialet.
– Strømpene fra juletreet og veden skal ikke sorteres som plastemballasje, selv om de ser ut til å være av plast. Strømpene kan ikke materialgjenvinnes, og de kan vikle seg inn i maskiner på sorteringsanleggene.
8. Stearinlys/telys
– Stumper fra stearinlys kastes i restavfallet. Eller kanskje du eller andre kan bruke stearinen til å støpe nye lys? Telysholdere i aluminium sorteres som metallemballasje. Husk å trykke løs vekeholderen i stål i bunnen av telysholderen. Telysholdere i plast kastes i restavfallet.
9. Elektroniske produkter
– Elektronikk som ikke kan brukes eller repareres, kan leveres til butikker som selger tilsvarende produkter, selv om de fører andre merker. Dette gjelder for eksempel lyslenker, blinkesko, driller og hodetelefoner. Du kan også levere det til nærmeste gjenvinningsstasjon.
10. Fyrverkeri
– Ubrukt fyrverkeri leveres til butikker som selger fyrverkeri. Brukt fyrverkeri kan kastes i restavfallet, eller leveres på gjenvinningsstasjonen som restavfall, hvis du er sikker på at det er brukt opp eller tomt.
Vær bevisst
– Mange tar sorteringen seriøst, men det er fortsatt rom for forbedring. Det lønner seg å bli mer bevisst rundt dette og lage seg et system på kjøkkenet. Hvis du har ulike søppeldunker med ulike poser er det vanskeligere å sluntre unna, da går det på latskap, mener Kjersti Kristoffersen, og legger til:
– Lær også barna tidlig at kildesortering er viktig. Verdiene man får som barn bærer man ofte med seg resten av livet.
Denne saken ble første gang publisert 15/12 2020, og sist oppdatert 15/12 2020.
