Personlig økonomi
Slik får du råd til drømmeferien
Forbrukerøkonom Silje Sandmæl gir deg sine beste tips til hvordan du sparer penger - raskt.
Dag 1: Sett deg et sparemål
Ifølge en fersk undersøkelse fra DNB tror nordmenn selv at vi sløser 1061 kroner i gjennomsnitt hver måned, eller 12.732 kroner i løpet av et helt år.
– De fleste nordmenn kan nok spare enda mer enn det. Men uten å ha oversikt over hvor pengene går, er det en kort vei til å bruke mer enn nødvendig og miste kontrollen, kommenterer Silje Sandmæl, forbrukerøkonom i DNB og programleder av «I lomma på Silje».
Les også: Åtte gode sparetips til deg som er ung
I det relativt nye TV3-programmet følger Sandmæl fem kjendiser i deres hverdag, hvor hun blant annet får se deres aller helligste, nemlig kontoutskriftene deres. Hun skal hjelpe dem med å bruke pengene sine på en mer fornuftig måte, slik at de kan få råd til å oppfylle drømmer, og denne uken skal hun hjelpe oss med det også. Selv om vi ikke er kjendiser.
Gjør dette: På dag 1 skal du sette deg et sparemål, slik at det å kutte utgifter blir mer motiverende!
De neste sju dagene skal stort sett handle om ulike måter du kan kutte utgiftene dine på, og derfor skal du først sette deg et sparemål, så det hele blir litt mer motiverende.
Nordmenns gjeld
Ifølge tall fra Statistisk Sentralbyrå (SSB)B), var norske husholdningers innenlandske lånegjeld 3450 milliarder kroner ved årsskiftet 2019.
Det resulterte i en tolvmånedersvekst på nordmenns innenlandske lånegjeld på 5,4 prosent.
Fordelt på 2.409.257 husstander, gir dette et lån på 1,4 millioner kroner i snitt per husstand, skriver DNB.
.
Komiker Tore Petterson for eksempel, som er med i første episode av I lomma på Silje, drømmer om å kjøpe egen leilighet. Men, det har det ikke blitt noe av det fordi han er i overkant glad i å spise ute og ta taxi hjem. Ved å følge noen av Sandmæl sine råd, har Petterson spart 182.000 kroner på seks måneder.
- Sparing handler i stor grad om prioritering, ønsker og behov. Mens synes du at taxituren er verdt pengene, kan en annen være uenig og heller foretrekke nattbussen. Alle kafébesøkene du har i løpet av ett år kan bli til en vennetur til en storby. Abonnementene du kan leve uten, kan bli til en sykkel, forklarer Sandmæl.
Så hva er det du ønsker å spare til? Trysil-tur eller eget treningsrom?
Dag 2: Få oversikt
Renta har vært lav i mange år, faktisk har den vært på et historisk lavt nivå, men Sandmæl forteller at vi ikke har benyttet muligheten til å nedbetale lån.
Vi har heller tatt opp mer boliglån og forbrukslån, og i Europa har vi blitt dårligst på å ha økonomisk oversikt. Mens sju av ti europeere har budsjett, har kun to av ti nordmenn det. I Sverige knuser de oss, dobbelt så mange svensker som nordmenn har budsjett.
– Med mye gjeld og liten oversikt er vi ekstremt sårbare dersom noe uforutsett skulle skje. Mister du jobben, blir syk eller opplever samlivsbrudd består de fleste utgiftene, mens inntekten går ned. Uten sparepenger eller annen form for økonomisk sikkerhet kan veien til betalingsproblemer bli kort, forteller Sandmæl.
Svenskene er bedre enn oss på budsjettering, og sånn kan vi jo ikke ha det, så i dag skal du gå gjennom forbruket ditt, men mest for å få oversikt. Du skal finne ut av hva du må bruke penger på, og skrelle bort alt som er unødvendig.
Boligutgifter og telefonabonnement er i den første kategorien, mens restaurantbesøk og taxiturer er i den andre.
– Langt flere kunne fått mer ut av pengene sine. Forskning viser at det ikke er hvor mye penger du har som gjør deg lykkelig, men hvordan du bruker dem, kommenterer Sandmæl.
Gjør dette: På dag 2 skal du gå gjennom budsjettet ditt for å få oversikt over nødvendige og unødvendige kostnader, slik at sistnevnte kan skrelles bort.
Dag 3: Den store prutedagen
Selv om vi ikke har forskning eller statistikk i ryggen når vi sier det, er vi overbeviste om at det er lettere å bruke penger enn å tjene penger.
Det kan ta 162,5 timer å tjene en månedslønn, mens det bare tar noen få timer å bruke den opp, eventuelt et impulskjøp her og en take away-kaffe der.
Heldigvis finnes det enkle grep som kan spare deg for flere tusen kroner i måneden også.
Til TV2 Nyheter har Sandmæl faktisk uttalt at det aldri har vært lettere å spare penger:
- Det er fordi den digitale hverdagen har gitt oss apper og budsjettprogrammer som hjelper oss til å spare bare ved noen få klikk.
I dag skal du sammenligne priser på nett for å se om du har den beste avtalen på forsikring, mobiltelefon og strøm. Har du ikke det? Da skal du enten bytte leverandør, eller prute ned prisen der du allerede er kunde.
Her er noen av de beste appene og tjenestene du kan sammenligne pris med:
På Finansportalen.no av Forbrukerrådet får du hjelp til å sammenligne priser og eventuelt flytte på banktjenester, fond og pensjonsprodukter.
Elskling.no er flere nettsteder hvor du kan sammenligne priser fra norske strømleverandører. Vær oppmerksom på at strømleverandører som har kampanjer og tilbud ofte står høyt oppe på lista, så derfor kan det være lurt å sjekke om de alltid er like billige, eller om de bare er billige akkurat nå. Prisene du finner her kan også brukes som forhandlingskort, for å prute ned prisen der du allerede er strømkunde.
På Prisjakt.no kan du sammenligne priser fra flere tusen butikker. Sandmæl bruker den ofte når hun skal handle i butikker som har prisløfter, for eksempel XXL, som matcher prisen hvis du finner varen billigere et annet sted. Her kan det være hundre- eller tusenlapper å spare.
Noen apper er det veldig OK å bli hektet på, for eksempel Dreams eller Spare (DNB). Den førstnevnte spareappen får deg ikke til å sløse tid, men spare penger, ved at du først oppretter en drøm. Denne drømmen blir til sparemålet ditt, et som Dreams hjelper deg med å nå, men du bestemmer hvordan du vil spare. Du kan for eksempel aktivere Tyven, en funksjon som stjeler litt penger til drømmen din hver uke, før du rekker å bruke opp alt.
Gjør dette: På dag 3 skal du gå gjennom alle avtalene du har, for å sjekke om du har den beste avtalen på forsikring, strøm og mobil. Finner du ut at du ikke har det? Da skal du enten bytte leverandør, eller prute ned prisen der du allerede er kunde.
Dag 4: Budsjett, baby
I dag skal du lage et budsjett og sette opp en månedlig spareavtale til sparemålet ditt. Kjenner du at det begynner å klø allerede nå, fordi Excel er det dataprogrammet du bruker og liker minst? Da kan du begynne den store regnskapsdagen med å telle til ti.
Du trenger ikke bruke Excel, da de fleste sparebankene har sin egen budsjettfunksjon, eventuelt så kan du laste ned en budsjettapp som YNAB (You Need a Budget.) Selvfølgelig finnes det en app for dette også!
Et budsjett er egentlig en liste (eller to lister) med det du tjener og bruker av penger i en bestemt tidsperiode.
På inntektssiden av budsjettet setter du opp alt du får inn av penger, for eksempel lønn og studielån.
På utgiftssiden av budsjettet setter du opp de faste utgiftene dine, som du vet hva koster og som koster det samme hver måned, for eksempel husleie/huslån og treningsavgift.
Under det setter du opp de variable kostnadene dine, utgifter som er forskjellige fra måned til måned, for eksempel ferieturer.
Gå inn i nettbanken din og se hva du har brukt penger på de to-tre siste månedene, så kan du basere budsjettet ditt for de neste månedene på det. Nå skal det være mye lettere for deg å se hva du egentlig bruker penger på, og hvor du eventuelt kan kutte.
Når det gjelder spareavtalen til sparemålet ditt, gjelder det å ikke sette for høye mål med én gang, men å begynne i det små sånn at du mestrer og blir motivert til å bli enda flinkere. Start med å trekke et månedlig beløp du er sikker på at du vil klare å spare, så kan du heller øke det etter hvert.
Som med trening bør du ha et mål for å bli motivert, og vent og se, det kan fort gå sport i at du vil bli flinkere med pengene dine.
Gjør dette: På dag 4 skal du lage et budsjett og sette opp en månedlig spareavtale til sparemålet ditt.
Styringsrente for dummies: Styringsrenta settes av Norges Bank, og den indikerer om bankene bør senke eller øke utlånsrentene sine. Normal styringsrente anses gjerne for å være mellom 4,5 og 5 prosent, mens den i 2015 ble justert ned til rekordlave 0,5 prosent. Høsten 2018 ble den justert opp for første gang på sju år, til 0,75 prosent, og den vil trolig øke flere ganger i årene som kommer.
Dag 5: Kickstart!
Står kontoen din i null? Det trenger ikke å bety at du er helt blakk, da du kan ha verdier andre steder, for eksempel hengende i klesskapet ditt. I dag skal du gå gjennom boder, skap og skuffer for å se om det er noe du kan selge, sånn at du kan spe litt på sparekontoen din, og kickstarte det nye og budsjettvennlige livet ditt.
Det finnes mange måter å rydde klesskapet på, fra Marie Kondo til «The Capsule Wardrobe», men vi liker denne metoden: Tenk etter om du har brukt plagget det siste året. Har du ikke det, kommer du sannsynligvis ikke til å bruke det dette året heller, og derfor kan du selge plagget. Med mindre det har sentimental verdi, da.
Tips! Klærne du ikke bruker må ikke byttes i penger, du kan også få klær du faktisk bruker i retur. Du kan delta på klesbyttedager eller arrangere noe lignende med venninnene dine. Billig moro!
Gjør dette: På dag 5 skal du gå gjennom skuffer, boder og skap for å se om det er noe du kan selge, sånn at du kan spe på sparekontoen din litt.
Dag 6: Impulskontroll
På lørdager pleier du kanskje å titte i butikker, eller gå på kafé? Det skal du fortsette med, selv når du forsøker å leve mer budsjettvennlig. Det finnes jo ikke bedre steder du kan trene opp impulskontrollen din enn på disse stedene.
Bestem deg for om du har lyst på noe, før du legger det tilbake igjen, uansett hva du bestemte deg for.
– For å få mest mulig ut av pengene dine, er det viktig å ta bevisste valg. Det er nemlig da du får mest glede igjen for dem, kommenterer Sandmæl.
Gjør dette: På dag 6 skal du trene opp impulskontrollen din ved å bestmme deg for om du har lyst på noe, for å så legge det tilbake, uansett hva du bestemte deg for.
Tips! Ikke glem sparemålet ditt når du setter opp budsjett, særlig hvis du er allergisk mot Excel. Dette er noe du gjør for å etter hvert kunne ha råd til drømmereisen din.
Les også: Dette er de største feilene unge gjør når de skal spare
Dag 7: Skriv handleliste(r)
Du pleier kanskje å ha med deg en handleliste når du er på matbutikken, men hva med når du er på klesbutikken? Fra og med i dag skal du forsøke å alltid ta utgangspunkt i en handleliste, uansett om du skal handle yoghurt eller jeans, så du ikke ender opp med å kjøpe mer enn du trenger.
Skriver du opp alt du har lyst på kan du luke ut bomkjøpene, før de ligger i klesskapet ditt med merkelappen på. Har du de stående på handlelisten noen uker i forkant merker du fort om dette er noe du har skikkelig lyst på, eller som du bare hadde skikkelig lyst på der og da.
Tar du alltid utgangspunkt i en handleliste er sjansen større for at du ender opp med færre og bedre ting, som du trengte eller ønsket deg skikkelig, i stedet for et sammensurium av impulskjøp ... og en tom bankkonto.
Gjør dette: Fra dag 7 skal du forsøke å alltid handle ut fra en handleliste. Uansett om du trenger/har lyst på yoghurt eller jeans, for å unngå bomkjøp... og tom bankkonto.
Denne saken ble første gang publisert 14/05 2019, og sist oppdatert 22/01 2021.
