Utdanning
Sånn herjer du på eksamen
Sitter du midt i eksamenskaoset? Vi føler med deg! Disse tipsene og triksene vil mest sannsynlig gjøre perioden en smule mindre stressende.
Mange forbinder studieteknikk med «tegn tankekart», «drikk mye vann» og «bruk markeringstusj». Det finnes metoder for å forberede seg til eksamen som er uhyre effektive, sammenlignet med det de fleste studenter driver med.
Trippelstudent
– Vi har gått tusenvis av timer på skole, og likevel har de fleste av oss ikke engang fått ti timer med opplæring i hvordan huske eller lære effektivt.
En stor forskningsrapport fra 2013 viste at de tre minst effektive studieteknikkene var å lese pensum flere ganger, markere nøkkelord med markeringstusj og skrive egne sammendrag. Dette er dessverre også de tre vanligste studieteknikkene. Alle kan lære noe nyttig om hvordan hjernen funker og hvordan man kan ta til seg kunnskap på kortere tid.
Det sier Magnus Ingebrigtsen. Han er gründer bak firmaet Moderne Studieteknikk, og holder kurs for studenter, lærere og elever. Da han selv begynte å studere medisin for noen år siden, funderte han over hvor mange timer han brukte på å tilegne seg nitidig kunnskap.
Han ble overbevist om at det måtte være en mer effektiv måte å lære stoffet på enn å lese det – og lese det om igjen.
Etter mye interesse, undersøkelser og et skifte til psykologistudiet, studerte han etter hvert så smart at han kunne ta nesten tredobbel studiebelastning. Andre ble nysgjerrige på metodene hans, han begynte å lære bort, og det utviklet seg til kursvirksomheten han driver i dag.
Hvilke triks fant Magnus som gjorde at han kunne ta tre ganger så mange eksamener som da han startet? Med tre slagord oppsummerer han noen av de viktigste metodene sine: Bryt det ned, gjør det sosialt og avslutt tidlig.
Avslutt tidlig
– Mange setter seg ned for å studere «til de ikke orker mer», forklarer Magnus.
Ekspertene
Magnus Ingebrigtsen driver Moderne Studieteknikk, og er lidenskapelig interessert i hvordan vi kan gjøre læring så interessant og effektivt som mulig. Han har studert både grunnmedisin, lederskap og pedagogikk. Han holder også på med en master i psykologi ved UiT.
www.modernestudieteknikk.no
Olav Schewe er læringsentiusiast, og har skrevet boken Superstudent, om å lære effektivt og få bedre karakterer. Han har forsket på motivasjon og studevaner med fagpersoner på UiO, og holder kurs og foredrag for elever, studenter og lærere.
– Hvis du stadig avslutter studieøkten din når du er utslitt og lei, vil du etterhvert forbinde det å studere med å være lei. Vi husker best det mest intense og det siste ved en hendelse, såkalt «peak-end rule». En sykt kul låt på slutten av en halvdårlig komedie, gjør at folk husker filmen som bedre enn den var, for eksempel. Når du studerer, gjelder det å gi seg mens leken er god. Avslutt dagens studieøkt mens du ennå får noe godt ut av den. Da blir du mer motivert når du setter i gang neste dag. Dette mønsteret vil forsterke seg fra gang til gang. Du vil forbinde det å studere med å få til noe, predikerer Magnus.
Vi kommer tilbake til «bryt det ned» og «gjør det sosialt», men la oss først introdusere en annen tidligere superstudent.
Planlegg for konsentrasjon
Olav Schewe er en læringsentusiast som deler triksene sine når han turnerer verden med boken sin Superstudent. Den er oversatt til 11 språk, og brukes av studenter over hele kloden.
De fleste vil nok være enige i at det er bedre å studere effektivt i én time, og ha én time fri, enn å sitte halvveis konsentrert i to timer. Et av Olav sine triks for å få til det, er å lage avtaler med seg selv:
– Forsøk viser at de fleste har en positiv effekt av å planlegge, og skrive ned på forhånd hva de skal gjøre. Det garanterer ikke at man gjennomfører alle planene, men forskningen tyder på at man da ender opp med å gjøre mer enn om man ikke hadde avtalt med seg selv på forhånd, forteller han.
Planlegging er også gull verdt i eksamensperioden, skal vi tro Olav Schewe:
– Å planlegge hva du skal bruke tiden til, tvinger deg til å prioritere. Både i eksamensperioden og i semesteret ellers er tiden knapp. Du rekker ikke å gå gjennom alt pensum nøye. Når du er klar over at du må prioritere, går du ikke i den fellen og begynner repetisjonen på kapittel en. Du begynner med det som er viktigst, det som det er mest sannsynlig at du får på eksamen.
Les også: Her er maten og snacksen som er best å spise under eksamen
Bryt det ned
Prioritering er en av nøklene til Magnus Ingebrigtsen også.
– Du rekker ikke å lære alt som står i bøkene, så det gjelder å separere det essensielle fra det ikke-essensielle så tidlig som mulig, forklarer han.
Mange setter likhetstegn mellom det å studere og det å lese pensum, men lesing er bare en av teknikkene du kan bruke for å lære. Å starte på side én i boka og lese seg gjennom den, er egentlig ganske ineffektivt.
– Det første jeg gjør når jeg skal lære meg et fag, er på printe ut emnebeskrivelsen og alle gamle eksamener jeg klarer å finne. Disse har jeg alltid foran meg når jeg studerer. Jeg starter alltid med slutten, altså det jeg skal ende opp med å kunne på eksamen. Ha disse utskriftene foran deg på pulten hver gang du skal lese. Det skal ikke være tvil om hva du leser for. En god regel er å alltid lese med et spørsmål i hodet. Altså ikke les for å lese, men les for å finne svaret på noe du vet er pensum.
– Bruk alle tilgjengelige kilder, råder han videre.
– Det kan finnes YouTube-videoer, nettkurs eller bøker som forklarer konseptet bedre enn pensumboken. Start med å tilegne deg et grovt bilde av det du skal lære. Forstå de overordnede konseptene. Da har du knagger å henge den mer inngående kunnskapen på. Det gjør at du lærer raskere, forklarer Magnus.
Gjør det sosialt
En utfordring alle studenter har, er at det er så lett å utsette. Du kan komme et stykke med selvkontroll, men du får det langt enklere om du forener deg med dine medstudenter. Magnus Ingebrigtsen forklarer hvor mye samarbeid har fått å si for ham når han studerer:
– Hvis jeg utsetter noe lenge, eller noe er vanskelig å forstå, ville jeg før bare prøvd å bruke selvkontroll for å holde fokus eller komme igang. Nå har jeg funnet ut at det er mye mer effektivt å melde en medstudent : «Hei, jeg driver og utsetter dette, kan vi sette oss ned sammen med det på torsdag klokken 12?» Sjansen er stor for at den andre har det på samme måte.
– Hvis du lager avtaler med medstudentene dine, sparer du deg selv for mye kostbar selvdisiplin. Dere kan for eksempel avtale at dere skal undervise hverandre i hver deres del av pensum, regelmessig gjennom semesteret. Slik får du frister, ikke minst frister som har noe å si for noen andre. De er mye lettere å overholde enn de man setter med seg selv.
Les også: Vet du egentlig hva du har krav på under eksamen?
Eksamensperioden
De siste ukene før eksamen, når forelesningene er over, sitter studenter med bøyde nakker og nipugger. Det er innspurten, da man skal spikre til hjernen det man vil servere på eksamen.
Superstudent-forfatter Olav Schewe vil nødig at du går i denne vanlige fella:
– Mange leser over notatene fra pensum, og tenker «dette virker da kjent». Dermed tror de at de kan det. Dette kalles «the illusion of knowledge». Å kjenne noe igjen når du leser det, er noe annet å gjenkalle stoffet fra hukommelsen. For å øve på det du faktisk skal gjøre på eksamen, trenger du å teste deg selv. Å høre deg selv i notatene, eller få noen andre til å gjøre det, har en langt bedre effekt enn å lese notatene om igjen.
For Magnus Ingebrigtsen er også selvtesting alfa og omega, fra dag én av semesteret.
– I stedet for å skrive notater i form av fakta, skriv dem i form av spørsmål og svar. Det mest effektive er å bruke «flash cards», kort med spørsmål på forsiden og svar på baksiden. Appen Anki er en lettvint måte å gjøre det på. Med Anki kan du også dele «kortstokker» med medstudenter. Dere kan for eksempel bli enige om å lage spørsmål og svar til hver deres del av pensum, og dele kortene med hverandre, tipser Magnus.
Forskning på læring viser at man kan sitte igjen med tre ganger så mye hvis man øver på å komme på det man vil huske. Flere studier har vist at grupper som bruker for eksempel 30 timer på å lese på vanlig måte, ikke husket noe mer enn de som bare brukte 10 timer på å lese, men som kontinuerlig testet seg selv ved å prøve å komme på det de akkurat hadde lest. Derfor er rådet til Magnus Ingebrigtsen klart:
– Bruk tid på å øve på å huske det du har lært.
Les også: 20 ting alle studenter kjenner seg igjen i
Selve dagen
Så er plutselig eksamensdagen der, da du skal vise hva du har lært. Olav Schewe mener det er nyttig å ha en eksamensstrategi, for å sikre at du får frem hva du kan. Hans egen strategi forkortes TASK.
– Det er en forkortelse for ordene tidsplan, avklar, skriv og kontroller, sier han, og forklarer:
– Start med å lage en kjapp tidsplan i hodet: Hvor mye tid har du per oppgave i gjennomsnitt? Sett at du har en time per oppgave. Hvis du ikke er ferdig etter en time, gå likevel videre til neste oppgave, og kom heller tilbake på slutten hvis du får tid. Det er bedre å svare godt på alt, enn å svare dritbra på noe, og ikke rekke resten. Avklar at du har skjønt hva de spør etter. Du kan ha lest feil! Du kan også få en dypere forståelse for spørsmålet når du først er igang med å skrive. Derfor anbefaler jeg sterkt å lese oppgaven igjen når du er igang med besvarelsen. Les spørsmålet enda en gang til sist, og sjekk at du har svart på spørsmålet. ’Skriv’ innebærer at du skriver så godt du kan, og sørger for at du gjør det enkelt for den som skal lese oppgaven: Organiser stoffet, lag avsnitt og marker hvor oppgaven starter. Helt til slutt på eksamen, kontroller ved å gå gjennom alle oppgavene. Se etter slurvefeil eller noe du har utelatt.
Vær nervøs
På eksamensdagen er det mye som står på spill, så det er vanlig å føle seg nervøs eller oppspilt. Magnus Ingebrigtsen påpeker at dette er både naturlig og nyttig:
– Et dårlig råd jeg ofte hører, er at du skal prøve å slappe av og være rolig på eksamen. Ikke prøv å slappe av. Tenk at «nervøs» egentlig betyr spent og gira. Eksamen er tiden for å vise hva du kan. Da vil du selvsagt mobilisere energi. Sett heller pris på at systemet ditt ønsker å prestere.
Konsentrasjon
Det ligger i vår natur at oppmerksomheten vil bevege seg, ifølge Magnus Ingebrigtsen. Når du leser, vil oppmerksomheten etter hvert drive over på noe annet. Å ha god konsentrasjon innebærer ikke at dette ikke skjer. God konsentrasjonen er å være god på å hente oppmerksomheten tilbake. Denne evnen er fullt mulig å øve opp, for alle. Appen Headspace gjør det lett å øve.
Hva du gjør når du ikke leser?
Livsstilen din spiller inn på hvor godt du lærer. Godt kosthold, trening og å sette av nok tid til å studere, hjelper deg i riktig retning. Forskning viser at folk ofte tar seg mindre tid til å trene i eksamensperioden, samtidig som denne tiden ikke går til mer lesing! Kanskje du kan være smartere? Klarer du å si nei til oppdrag for studentforeningen, men holde på treningen? (Kilde: Magnus Ingebrigtsen)
Hukommelse
Du glemmer mest når du nettopp har lært noe nytt. Det viktigste tidspunktet for å styrke minnet, er derfor rett etter at du har lært noe. Ta en kjapp repetisjon i pauser og på kvelden før du legger deg, så lagrer du det du har viet tid til.
Holdning
Holdningen din har mye å si for hvor godt du lærer, i følge Olav Schewe:
– Dersom du ikke tror du kan lykkes, går sannsynligheten ned for at du lykkes. Men overbeviser du deg selv om at dette kan jeg klare, begynner du å gjøre de rette handlingene – handlingene som gjør at du faktisk lykkes. Din tro på deg og din evne til å utvikle deg, ligger til grunn for all læring.
Denne saken ble første gang publisert 11/11 2018, og sist oppdatert 09/11 2018.
