Høsten er gjerne tiden når man igjen begynner å tenke på strømprisene og strømregningen, ofte fordi prisene da stiger. Temperaturreduksjon er ofte et tiltak som går igjen i enøktipsene.

Det danske nettstedet bolius.dk råder sine lesere til å senke temperaturen i varmtvannsberederen for å spare strømpenger.

"Du kan spare penge, hvis du sænker temperaturen i varmtvandsbeholderen", hevder nettstedet og har regnet ut at man kan spare opp mot 250 kroner i året.

Ifølge våre fageksperter er det imidlertid et tiltak med marginal effekt.

- Mange tror at det lønner seg å stille temperaturen på berederen ned, men det er feil, sier forskningsleder Lars-Erik Fiskum ved SINTEFs vannskadekontor, til klikk.no.

- For selv om det er et økt varmetap ved en høyere beredertemperatur, vil dette være marginalt. I den andre enden vil lavere temperatur i berederen innebære at man trenger mer varmtvann fra berederen ut til for eksempel dusjhodet, som igjen fører til et større oppvarmingsbehov i berederen. Totalt sett vil derfor regnestykket gå nesten i null.

Og ved å skru ned temperaturen beveger man seg også inn i en faresone for legionella, samt at innstillingene på tappesteder som dusj og kjøkken ikke lenger stemmer.

Ingen spareeffekt

I utgangspunktet settes mange varmtvannsberedere på 75 grader fra fabrikken.

- Vi gjør det for å eliminere fare for legionella- og bakterievekst og fordi det gir en størst mulig tappekapasitet på minst mulig volum, forklarer daglig leder Sigurd Braathen hos berederprodusenten OSO, til klikk.no.

Og det er nettopp det siste som er et viktig moment: Dess høyere temperaturen i berederen er, jo mindre trenger du å tappe fra den. Følgende regnestykke viser det:

La oss si at man skal ha et karbad på 50 liter vann som måler 30 grader, og har tilgjengelig kaldtvann som holder 10 grader og varmtvann som holder 75 grader.

Det innebærer kort fortalt at man trenger 15,4 liter av det varme vannet og 35,6 liter av det kalde.

Senker man temperaturen i det varme vannet til 70 grader stiger varmtvannsbehovet til 16,7 liter, og senker man det til 65 grader øker behovet ytterligere til drøye 18 liter.

Så hvordan går det med energibehovet? Jo det blir som følger, gitt at vi etterfyller berederen med kaldtvann som holder 10 grader:

Vanntemperatur i bereder

Vannmengde varmtvann

Energibehov for oppvarming av nytt vann i bereder

75 0C

15,4 liter

1,16 kWh

70 0C

16,7 liter

1,16 kWh

65 0C

18,1 liter

1,16 kWh

Som man ser, er det ikke noe å spare på å senke temperaturen. Det eneste som gjør at man kan trekke regnestykket i retning av sparing, er at varmetapet til omgivelsene blir større dess høyere temperatur det er i berederen.

Men ifølge Fiskum er dette helt marginalt, fordi de moderne berederne er så godt isolert.

Så om du vil spare strømpenger, skal du derfor ikke begynne å justere på innstillingene på varmtvannsberederen.

Blandeventil.=

BLANDEVENTIL: På toppen av varmtvannsberederen sitter denne ventilen. Dette er blandeventil som bestemmer temperaturen på det vannet som sendes ut i rørene. Den blander det varme vannet fra berederen med kaldt vann og behøver i utgangspunktet ikke stilles på. © FOTO: Alexander Berg jr.

Kan skape problemer ved tappepunktene

Ifølge Fiskum skal du heller ikke begynne å justere temperaturen av den grunn at det kan få konsekvenser for blandingsforholdet ved tappestedene.

- Dersom man stiller på temperaturen i berederen, endres også temperaturen på vannet som kommer ut av armaturet. Så dersom for eksempel dusjarmaturet er forhåndsinnstilt til 38 grader på en gitt innstilling, vil dette endre seg og man må drive og etterjustere, forklarer han.

Fiskum utdyper ved å fortelle at vannet har 75 grader når det forlater berederen, for så å blandes med litt kaldtvann i en blandeventil før det sendes videre ut i rørene.

Ifølge Fiskums kollega ved SINTEF, Alf Furulund, skal man være klar over at de moderne, såkalte PEXrør, ikke skal utsettes for en kontinuerlig temperaturer over 70 grader.

- Noe annet er det med de gamle kobberrørene, de er det ingen temperaturbegrensning på, sier han til klikk.no.

Legionellavekst

Et annet moment ved å senke temperaturen i berederen, er at man øker risikoen for legionella.

- Man trenger minst 60 grader i ledningsnettet for å være sikre på å ta livet av legionellabakterien, forteller seniorrådgiver Jens Erik Pettersen i Folkehelseinstituttet, til klikk.no. Han legger til at legionellabakteriene vokser mellom 20 og 50 grader.

- Og de lever i temperaturer opp til 55 grader.

Anbefalingen i de tekniske forskriftene er at temperaturen på vannet, når det kommer ut av tappekranene, ikke overskrider 55 grader på grunn av fare for skålding.

I boliger hvor det er små barn er anbefalingen at temperaturen ikke overstiger 38 grader.

For å sikre at temperaturen ved tappestedene ikke overstiger de anbefalte temperaturene, finnes det en skåldesperre på armaturet.

Dersom man føler behov for å få vannet sjekket for legionella, kan man ifølge Pettersen sende inn en vannprøver til et laboratorium.

- Men dette er kostbare analyser og i privatboliger trenger man bare sørge for at vannet holder tilstrekkelig temperatur.

Ifølge Folkehelseinstituttets veileder dør legionellabakterien raskt når den utsettes for temperaturer over 70 grader.

- Ikke kjøp utenlandske beredere

Dersom man vurderer å bytte ut den gamle varmtvannsberederen med en ny, bør man ifølge Alf Furulund holde seg til norske beredere.

- Norske produkter er tilpasset norsk vannkvalitet. Blant annet er de laget av rustfritt stål, forteller han til klikk.no.

- Noe annet er det med utenlandske beredere. De har et annet belegg som er mer utsatt for korrosjon med den vannkvaliteten vi har.

Les også:

Så lite tid sparer du på å koke vann uten lokk

Slik forsvinner oppvasken kjappest

På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!