Ekspertene

Advokat Annita Magnussen i Huseiernes Landsforbund, som er en landsomfattende interesseorganisasjon for eiere av hus, leiligheter, sameier, borettslag og gårdeiere. Forbundet har 202 116 medlemmer i april 2013. HL ivaretar huseiernes lokale og rikspolitiske bolig- og eiendomsinteresser. Forbundet yter juridisk, teknisk og økonomisk rådgivning til medlemmene. Gjennom verdifulle rabattavtaler sparer medlemmene betydelig mer enn kontingenten på forsikring, boliglån, internett/telefoni, boligalarm, varmepumper, teknisk kontroll av boligen, rørleggertjenester, fyringsolje, strøm, boligsalg, taksering, med mer.

Ansvarlig advokat Ola Fæhn i Forbrukeradvokatene har erfaring fra bl.a Forbrukerrådet, Forbrukertvistutvalget, Husleietvistutvalget, Leieboerforeningen, Bank- og Forsikringsskadenemnda, Juss-Buss og Rådgivningsgruppa på Grünerløkka. Har vært aktiv i media, blant annet som gjest i TV2 Hjelper deg og NRK Forbrukerinspektørene, Aftenpostens Forbrukersider og P4. Forfatter av flere bøker, senest utgitt Forbrukerjungelboka på Universitetsforlaget. Tidligere utgitt; Lov og rett for Forbrukeren, Produktpakker og Bygging av egen bolig. Holder jevnlig kurs om forbrukerrettigheter og boligtvister.

Unger som hyler hele natta, bikkjer som tasser over gulvet, plenklipp på ugunstige tider - alt dette må du tåle når du bor i leilighet med begrenset lydisolering.

- Men du har anledning til å klage på naboen dersom det er bråk eller aktiviteter som går ut over det som vi må anse som normalen, sier advokat i Huseiernes Landsforening, Annita Magnussen.

"Barnelyder" er et romslig begrep

Tvistesaker om gjerdesetting og felling av trær er blant de vanligste naboklagesakene, og disse er overrepresentert inn til klageinstansene selv om det strengt tatt skal være mulig å løse konflikten seg i mellom.

Det er vanskeligere å avklare hva du som nabo kan klage på når det kommer til mer hverdagslige lyder fra barn, dyr og dem som ellers måtte bo over, under eller ved siden av deg.

- Barnelyder må man generelt sett tåle. Barn som hopper ned fra sofaen, løper innendørs, babyer som har kolikk og skriker om natta og slikt, må man tåle, sier Magnussen.

- Men jeg synes man kan reagere dersom om barnet oppe får slå i gulvet med en hammer i en halvtime, eller spiller ball inne, for å ta to eksempler.

Magnussen sier "barnelyder" er et vidt begrep, og forståelsen for hva naboer kan reagere på er ulik ettersom vi alle har ulikt erfaringsgrunnlag.

- Generelt kan vi si at de fleste barnelyder må aksepteres, men at barn heller ikke kan få herje fritt. Tradisjonelle uteleker som ballspill, hoppe hoppetau og slikt, bør ikke gjøres innendørs om dere bor i en lytt leilighet.

Magnussen mener også at barn over en viss alder gjerne kan lære å ta hensyn.

- Det er foreldrenes ansvar å stoppe barna om de bråker lenge og mye. Om de ikke gjør det, må de være klar over at naboen kan klage.

Har du veranda? Les dette

Mange blokker og leilighetskompleks har verandaer oppover i etasjene. Men uteplassens ubestridelige fordeler kommer med et ekstra ansvar.

- Du må ta hensyn til naboene under, når du har veranda. Det er ikke anledning til å drive med aktiviteter på egen veranda som går negativt ut over naboen under, forteller Magnussen.

- For eksempel kan du ikke riste tepper fra verandaen, eller ha blomsterkasser som lekker vann til verandaen under. Du kan heller ikke kaste ting ut fra verandaen.

Hun forteller om et tilfelle da en nabo tømte støvsugerposen ut fra verandaen.

- Det er ikke spesielt hensynsfullt overfor de under. Har du veranda, kan du ikke kaste noe ut, ikke la skittent vann renne ned, ikke bruke høytrykkspyler.

Sjenerende plenklipp

Tradisjonelt sett har det vært vanlig å begrense støyende aktiviteter ved middagstid, under Dagsrevyen og etter klokken åtte på hverdager, før kirketid søndager, samt før klokken ti lørdag.

- Dette ser vi er på vei ut, og det er vanlig i dag for eksempel å klippe plenen klokken seks på en hverdag, selv om mange spiser middag da.

- Hva om naboen går forbi terrassen og ser dere spise frokost, for deretter å starte gressklipperen?

- Da handler det om normal folkeskikk. Slik gjør man ikke, men det reguleres ikke juridisk, sier Magnussen.

EN HYGGELIG TONE: Starter naboen gressklipperen samtidig som du skal til å legge barna eller spise en trivelig middag på verandaen, har du lov til å spørre om han kan vente litt. Måten du spør på, er avgjørende for hvordan naboen reagerer. © Illustrasjonsfoto: Thinkstock.com

Eksempler på saker folk kommer til konfliktrådet med

  • Trær og hekker til besvær (skygger for sola, avfall i naboens hage)
  • Snømåking
  • Støy
  • Luktplager
  • Dyrehold
  • Parkering
  • Bruksrett og vedlikehold av veier

Kilde: Gro Jørgensen, Konfliktrådet

Nordmenn er nordmenn verst

Ola Fæhn har bistått i mange nabosaker, og har lenge interessert seg for dette temaet. Han skriver i en blogg at det i følge boken "Kjære nabo" skal ekstremt lite til for å utølse nabokonflikter. Hvorfor krangler vi så mye, tror han?

- Nordmenn er ekstremt opptatt av hus og hjem. Denne kjærligheten til våre boliger, kombinert med en passe porsjon jantelov, gjør at vi fort kommer i krangler, sier Fæhn.

- Hvilke saker bør gå til eksempelvis konfliktrådet, og hvilke saker kommer til advokatbyråene?

- Advokater koster penger. Advokatbistand til nabokonflikter vil dekkes av hjemforsikringen til de som havner i problemer. Likevel bør ikke tvister under 20-30.000 kr havne hos advokater.

Konfliktrådets tilbud baserer seg på at man kommer til enighet om noe.

- Går ikke det, må man eventuelt gå til de vanlige domstoler og da bør man ha advokatbistand.

Advokathjelp kan dekkes av forsikringen

Om konflikten vedvarer og intet fører fram i Konfliktrådet, kan det være smart å kontakte et advokatbyrå.

- Advokater har profesjonalisert seg på å finne løsninger. Dessuten kan de bistå hvis det blir behov for å ta inn saken for domstolene. Målet for advokaten eller en annen som bistår med å løse saken er den samme - finne en løsning for kunden som de er fornøyd med, sier Fæhn.

IKKE HVER HELG: De fleste liker å ta seg en fest en gang i blant. Men bråker du mye og ofte, må du regne med reaksjoner fra naboene. Du bør vise forståelse for at de ikke liker samme musikk som deg, og kanskje ikke klokken tre om natten. © Illustrasjonsfoto: Thinkstock.com

Råd til deg som er i konflikt

Ola Fæhns råd til deg som plages av naboen:

- Før man tar opp ting med naboen, kan det være lurt å tenke på at denne personen sikkert skal være nabo i de neste 10 årene også. En konflikt med naboen ødelegger mye av idyllen. Problemer og ønsker bør derfor diskuteres på en smart måte, uten at diskusjonene blir høylytte. Kan du f.eks. tilby å sette opp en lav hekk for å hindre innsyn, som erstatning for treet du ønsker fjernet?

Annita Magnussens råd til deg som mottar klage(r):

- Først og fremst bør du lytte til det som blir formidlet i naboklagen, og vurdere om vedkommende har rett. En god nabo vil forsøke å rette opp i problemet hvis det er mulig. Du bør vise hensyn overfor den som klager, for det er ikke alltid så lett å være på den andre siden. Til sist vil jeg råde naboer som mottar klager å forøke å unngå gjentakelse.

Gro Jørgensens råd på generell basis:

Jeg tenker å folk bør snakke sammen. Hvis du henvender deg til naboen på en saklig og vennlig måte og tar utgangspunkt i hvordan du opplever det - i stedet for å anklage og beskylde den andre, er sjansen stor for at han eller hun vil lytte til deg. Det er det vi gjør i meglingsmøtet også. Her er det megleren som leder prosessen, stiller spørsmål og alle får komme med det de ønsker å si. Etter hvert ser vi om det er grunnlag for å komme fram til en avtale alle kan godta.

Lyder fra tv og radio

Vanlige lyder av tv og radio må man regne med at høres gjennom vegger og tak. Men også her finnes det grenser for hva man skal akseptere.

- Tar naboen høytaleren med ut på verandaen, eller spiller høy musikk på ugunstige tidspunkt, er det anledning til å klage. Men noe høy musikk på dagtid bør være greit, mener Magnussen.

Videre sier hun at denne type støy og bråk fra hyppig gjentagende fester, mye høyrøstet krangling eller ellers generende oppførsel, kan resultere i utkastelse fra sameiet dersom man ikke innretter seg etter advarsler man får fra styret.

Seks kjappe om husdyr

Vi ba Magnussen svare kjapt på tre vanlige husdyrplager.

- Hunder som går over gulvet?

- Må tåles så lenge hunder er tillatt i sameiet.

- Hunder som bjeffer?

- Litt bjeffing må man godta, men ikke hunder som bjeffer mye.

- Fugler som kvitrer?

- Må man tåle.

- Fugler som skriker, låter som en telefon/ringeklokke eller lignende?

- Kan nok gå en grense her, avhengig av fuglens lungekapasitet. (Se advokat Fæhns eksempel om akkurat dette lenger ned i saken).

- Katter som tisser ved inngang?

- Katter som tisser ute må man tåle, men ikke inne. Om det er katten i eget hus eller om det er katter i nabolaget som prøver å gjøre inntrykk på katten i bygget, vet man jo ikke.

- Katter som gnåler om natta?

- Katt som er ute og slåss med andre katter må man nok tåle til en viss grad. Litt som med hunder.

BUSKEMENN? Naboens busker og trær er kilde til de fleste nabokonflikter her til lands. Men naboskapet blir ikke bedre av at du konfronterer naboen i sinne. Det kan være lurt å tenke over at du skal bo ved siden av naboen i mange år, før du tar kontakt om et problem - og du bør henvende deg på en høflig måte, råder ekspertene. © Illustrasjonsfoto: Thinkstock.com

Ulike regelverk for ulike naboforhold

Grannelova (naboloven) er advokatene godt kjent med. Men den gjelder ikke mellom personer som har tilknytning til samme eiendom, som for eksempel leier og utleier eller folk i samme borettslag.

Personer med tilknytning til samme eiendom er regulert i andre lover. Spillereglene mellom leier og utleier er regulert i husleieloven. Diskusjoner mellom folk i samme borettslag av borettslagsloven og bor man i sameie, er det sameieloven som gjelder.

Kilde: Advokat Ola Fæhn

Kan bli vanskelig i mange år

I Norge har vi 22 konfliktråd som ansetter rundt 600 meglere. De behandler hvert å rundt 500 klagesaker, og det er gratis å få hjelp hos dem.

Gro Jørgensen er informasjonssjef for konfliktrådene og forteller at deres mål er å skape to vinnere i konflikten.

- En nabo er en du skal fortsette å bo ved siden av, og det er hyggeligst for alle om de kan ha et greit forhold. Det er ikke noe godt å grue seg til å gå til postkassen i frykt for å møte naboen. Går du til retten, ligger det i sakens natur at det blir en taper og en vinner. Begge parter må bruke mye tid og penger, og det blir ofte vanskelig å legge saken bak seg etterpå. Det er ikke det beste grunnlaget for godt naboskap, forteller Jørgensen.

Ikke bare kan du spare penger, en annen fordel med å gå til konfliktrådet er at du kan trekke deg når som helst i prosessen; alt er frivillig og du kan trekke deg i forkant av, eller under møtet, hvis du tror møtet ikke har noe for seg. Du risikerer altså ikke noe annet enn å finne fram til en felles avtale.

- Jeg tenker at mange burde henvende seg til konfliktrådet med denslags problemer. Vi kan ta kontakt med den andre naboen og spørre om han/hun vil møte i konfliktrådet. Våre meglere er lekfolk - og har opplæring i megling.

I konfliktrådet er det ikke megleren, men partene som bestemmer innholdet i en avtale.

- Dermed kan vi ende med to «vinnere». Det gjør noe med dialogen når en upartisk tredjeperson (megleren) kommer inn.

- Vår erfaring er at mange før meglingen sier at "vi blir nok aldri enige", men når partene har sett hverandre i øynene og hørt på den andres opplevelse, kommer mange ofte fram til en avtale likevel. Det er slitsomt å ikke kunne hilse på naboen!, sier Jørgensen.

Papegøyen vant

Trær er en gjenganger i nabokrangler. I enkelte tilfeller kan du kreve å få treet fjernet.

- Ulempen med trær er at de vokser, så naboforholdet kan holde seg godt i mange år, men så en dag mister naboen sola og da er det gjort, forteller Fæhn når vi lurer på hvorfor trær er slik en verkebyll.

- Ofte kan vi oppleve at der en nabo har sagt nei til å felle et tre, kommer det fram i møtet at det er ikke treet i seg selv - men alt arbeidet eller omkostningene ved å felle det - som gjør at eieren har sagt nei til at treet hugges, forklarer Jørgensen.

- Hvis nabo nummer to kan være på tilbudssiden og si at hjelpe til med arbeidet eller spleise på utgiftene, kan det løse seg! Dessuten kan det være lurt å sette seg inn i naboens ståsted og tenke "hvordan ville jeg opplevd situasjonen?", mener hun.

At det krangles om trefelling, lyder fra fester eller manglende vedlikehold er forståelig for de fleste. Men det kommer også saker til de sakkyndige som er vanskeligere å forstå.

- Blant de mer uforståelige konfliktene har vi jo saken om papegøyen som bråkte sånn at naboen gikk til tingretten for å få fred. Papegøyen fikk leve og naboen måtte kjøpe seg øreklokker, forteller Fæhn.

Les også:

- Advokater, dommere og arkitekter er naboer fra helvete

Snakk med naboen før du kjøper

Derfor blir det nabokrangel

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!