Ifjor høst uttalte flere eksperter at det ikke var grunn til å frykte en smell i boligmarkedet, selv om folk lånte mer og boligprisene steg. Siden den tid har husholdningenes lånevekst tiltatt ytterligere. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) økte folks låneopptak ved utgangen av 2012. Statistikken viste at vi tok opp 20 milliarder ekstra i gjeld fra oktober til november, slik at husholdningene ved utgangen av november hadde 2370 milliarder kroner i bruttogjeld.

Men dersom du har vært en av dem som har bidratt til å øke låneveksten, så er det nødvendigvis ikke bare fordi du trenger et sted å bo, men kanskje like mye fordi du trenger en plass i det sosiale hierarkiet.

- Dess flere sosiale kriterier en bolig oppfyller, jo mer er folk villig til å betale for den, og sier Forsker II ved Statens senter for forbruksforskning, Christian Poppe, til bonytt.no.

- På den måten bidrar boliglånet også til en sosial investering, som også kan være prisdrivende, fordi i våre undersøkelser kommer det frem at de spurte er villig til å betale mer for en bolig dersom den fyller mange av de sosiale kravene man har.

Tror de gjør en finansiell investering

I en dansk undersøkelse publisert i 2009, og referert på nettstedet videnskab.dk, konkluderes det blant annet med at låneopptaket ikke alltid baserer seg på rasjonelle, økonomiske vurderinger, men at det like mye handler om en sosial posisjonering, slik at vi blant annet kan leve på samme måte som vår vennekrets gjør.

- Så det folk mener er et låneopptak til en fiansiell investering, er like meget snakk om et bidrag til en sosial posisjonering, utdyper Poppe.

- Det handler blant annet om faktorer som bomiljø, barnas skole og hvor ens foreldre bor. Og i våre fokusgrupper svarer flertallet at de for en gitt sum med penger, heller ville kjøpe en bolig med færre kvadrat hvis boligen fylte mange av de sosiale kravene og ønskene enn en større bolig i et mindre attraktivt område.

Men de sosiale preferansene endrer seg også med livssituasjon og privatøkonomi.

- Det er for eksempel ofte greit å leie når man er ung, mens når man blir litt eldre, og særlig når man får barn, blir det viktigere å eie, forklarer Poppe.

Boliglån til forbruk

I tillegg til at lånet brukes til å finansiere et dyrere boligkjøp enn nødvendig, har undersøkelsene til Poppe og hans kolleger vist at boliglånet også brukes til å finansiere andre ting enn selve boligkjøpet.

- Det er kjent at boligeiere låner ekstra utover boligens pris for å finansiere andre ting som for eksempel bil, oppussing og rent forbruk. Siden tidlig på 90-tallet har vi kalt dette forbrukssløyfen. Det er vanskelig, kanskje umulig, å anslå hvor stor del av det samlede utlånet som skyldes slike mekanismer, men det er hevet over enhver tvil at forbrukssløyfen er betydelig. Den har selvsagt også stor, kanskje større betydning, når det blir snakk om refinansiering av boligen. Refinansiering er ofte motivert av at man har andre behov som trenger finansiering.

Ødeleggende for velferdskontrakten

Men samtidig som et lån kan være en sosial inngangsbillett, kan det også bli det motsatte.

Først og fremst dreier dette seg om førstegangsetablerere, som rett og slett ikke har økonomisk bæreevne til å ta opp et så stort lån som er nødvendig for å kjøpe seg en bolig.

- Man kan hevde at det handler om velferdskontraktens legitimitet at en gruppe mennesker som trenger bolig stenges ute fra boligmarkedet, fremhever Poppe.

Sosialt press

Ifølge førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI og professor i eiendomsøkonomi ved Universitetet for Miljø og Bioteknologi i Ås, Dag Sommervoll, kan boliglånets størrelse også formes av forventinger til hva som oppfattes som et normallån.

- Og som følge av lave renter over tid har størrelsen på et normallån økt, sier han til bonytt.no.

- Størrelsen på boliglånet kan også ses på som sosialt press fra omgivelsene i forhold til hva som oppfattes som en normal bolig.

- Men på den annen side, så oppfatter jeg ikke at folk etterspør mer lån fordi normallånet nå har blitt større. Lånet i seg selv er jo ikke observerbart for venner og naboer, men det er boligkonsumet lånet muliggjør. Og slikt sett kan boliglånet bli riset bak speilet i de sammenhenger hvor boligen til slutt ikke blir økonomisk håndterbar.

Les også:

De skjulte knepene for å vinne budrunden

Selge bolig - hva trenger du å gjøre?

Slik har boligprisene utviklet seg de siste årene

På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!