Nærmere 500 000 nordmenn har installert varmepumpe, fordi de gir en bedre varmeøkonomi. Flertallet av installasjonene er luft-til-luft pumper. Utfordringen med disse er imidlertid at de har lavest virkningsgrad når det er som kaldest. Mange vil derfor oppleve at økonomien i installasjonen er dårligere en det man hadde sett for seg.

Det som kan være årsaken til dette er at varmepumpen brukes feil når det er som kaldest, blant annet fordi de skrues opp på maks effekt.

- Det som skjer er at når de skrues opp på maks effekt vil de bruke mer elektrisitet, og avhengig av modell vil det være varierende hvor meget ekstra varme man får ut, forklarer seniorforsker ved SINTEF Byggforsk, Tor Helge Dokka, til Bonytt.no.

- En varmepumpe vil ha den beste virkningsgraden, rent økonomisk, dersom det er mildere enn minus 12 grader.

Spissfyring

Ifølge salgssjef Einar Bøhm hos varmepumpeleverandøren EcoConsult skal en luft-til-luft varmepumpe dekke grunnbehovet for varme.

- Så når det blir virkelig kaldt utenfor, vil det være nødvendig å supplere med andre energikilder. Dette er fordi en varmepumpe ikke bør gå på maksimal ytelse når det er som kaldest.

- Still den inn på laveste komfortsone

En riktig bruk av varmepumpen i kalde perioder er ifølge Bøhm derfor å stille den inn på 21 til 22 grader. Still så en panelovn eller lignende inn på 19 til 20 grader.

- På den måten vil varmepumpen ta seg av det vi kaller grunnlasten, mens panelovnen kan sørge for de resterende par tre gradene. Spisslasten, som vi kaller det.

- Den beste måten å supplere energi på i slike perioder er å bruke vedovnen, for dem som har det vel å merke, sier Dokka.

Avtiningen tar varme innenfra

Det mange ifølge Bøhm gjør når det blir spesielt kaldt og man føler at varmepumpen ikke leverer nok, er å stille termostaten opp på maks.

- Det som da skjer er at utedelen rimer raskere, som igjen betyr at den automatiske avrimingen skjer oftere. Og når avtiningen henter noe av varmen innenfra, betyr det at det blir mindre energi igjen til å varme opp innvendig. På den måten havner man i en negativ sirkel ved å skru opp termostaten på for eksempel 26 grader.

Større varmepumpe ikke løsningen

Luft-til-luft varmepumpene fås kjøpt med forskjellige effekter, og mange har kjøpt pumper med stor effekt for å sikre seg i perioder med særlige lave temperaturer.

Dette mener Bøhm nødvendigvis ikke er en god løsning.

- Dersom man kun er opptatt av komfort, så har ikke størrelsen på pumpen betydning. Men dersom man har kjøpt pumpen for å få en best mulig fyringsøkonomi, vil det sannsynligvis ikke være en lønnsom investering med de største pumpene. Dette er fordi antall dager med ekstremkulde ikke er så mange i løpet av et år, og når de største pumpene koster flere tusenlapper mer blir det vanskelig å tjene inn merkostnadene på de få ekstremdagene.

Les også:

Styr unna billige varmepumper

Les alt om energisparing

På jakt etter nye interiørideer? Du finner dem i Bonytts inspirasjonsguide

Disse hundene passer sammen med barn

Les hele saken
Les alt om:

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!