Hvordan velge lyspære
Èn pæretype har en levetid på opp mot 20 år
Det er imidlertid èn ting du bør være oppmerksom på.
Det er mørkt ute og desto større behov for å skape lys inne. De fleste av oss har hatt et langt og nært forhold til glødepæren, men den er ikke lenger å få kjøpt. Så med mindre du hamstret lyspærer før de ble faset ut, er du nødt til å forholde deg til et nytt spekter av lyspærer.
De oppfører seg imidlertid annerledes enn den tradisjonelle lyspæren, de gir et annet lys og de kommer i flere varianter. Det betyr at det ikke bare er å plukke med seg en pære, man bør kunne litt om hvordan pærene fungerer i forhold til de behovene man har.
Og merkingen på den nye forpakningen er kanskje heller ikke så enkel å forstå.
Tre pæretyper
Det finnes tre hovedkategorier av pærer på markedet: Halogen, sparepærer og LED. De har både ulike egenskaper og ytelser.
Halogen-pæren er den som har eksistert lengst i markedet, men der skjer det lite når det gjelder den teknologiske utviklingen.
- Man kan for så vidt si at halogenpæren har kommet litt tilbake, men den vil likevel bli faset ut når gode erstattere er på plass, blant annet fordi den er mer energikrevende enn LED- pærer og sperpærer, forteller Cato Johannessen i Osram til klikk.no.
Sparepæren er i noe av den samme situasjonen som halogenpæren, at det er en teknologi som det ikke satses vesentlig på, blant annet fordi den inneholder en liten mengde kvikksølv.
- De eksisterer fortsatt, men fases gradvis ut , sier Johannessen.
LED-pæren vil derfor etter hvert stå alene på tronen, blant annet fordi det er den som gjennomgår den største teknologiske utviklingen.
Johannessen og legger til at vi nordmenn har en genetisk forkjærlighet for det varme, gule lyset.
- Men det er noe man sydover i Europa ikke forstår.
Halogen for direktelys
De tre pæretypene har egenskaper som gir dem fordeler i ulike brukssituasjoner. Ifølge nettstedet Lyspæreguiden, som er en informasjonsguide utviklet med støtte av Klima- og miljødepartementet, er halogenpæren særlig egnet der hvor man trenger direkte belysning.
"Halogenpærer er det nærmeste du kommer tradisjonelle glødepærer med tanke på farge og tone. Bruk halogen spotlights på skinner når du trenger godt lys fordelt på et stort område (garderober, kjøkken, bokhyller o.l.)", skriver de på sine nettsider.
Det er også en pæretype som fungerer godt med dimmer.
Halogenpæren inneholder ikke toksider, som blant annet kvikksølv, og de har en levetid på rundt 2000 timer.
Det man ifølge Johannessen skal være klar over, er at noe av fargespekteret til halogenpæren forsvinner ved neddiming.
Sparepærer
Ifølge Lyspæreguiden egner sparepæren seg best der hvor man trenger indirekte lys, spesielt i situasjoner hvor man trenger generell belysning eller stemningsbelysning.
Sparepæren har en livslengde opp mot ti år.
Den kan dimmes, men det bør være pærer som er beregnet for dimming.
LED-pærer
Dersom du er lei av å skifte pærer, skal du velge LED-pæren. Den har en levetid på opp mot 20 år.
Tradisjonelt har LED-pæren imidlertid blitt sett på som en pærer som leverer et kaldt og lite stemningsskapende lys. Det skjer imidlertid en stadig utvikling av teknologien, så ifølge Lyspæreguiden kan LED-pærene gi lys med samme farge som fra tradisjonelle glødepærer.
- LED-pærer kan derfor brukes i alle sammenhenger, både som stemningslys og arbeidslys på kjøkkenet, sier Cato Johannessen.
- Den gir også full effekt med en gang, i motsetning til sparepærene som trenger tid for å nå full styrke.
Han forteller at LED-pærene har sokler som gjør at de passer inn i eksisterende armatur.
Johannessen legger til at til forskjell fra halogenpæren, endrer hverken sparepæren eller LED-pæren lysfarge ved diming.
Avdelingsleder hos NEMKO, som er et internasjonalt sertifiserings- og produkttestingsorgan, Tore Ledaal, trekker frem at LED-pærene generelt er tryggere enn de andre fordi de utvikler mindre varme.
Problem med dimmere
Utfordringen med LED-pæren er at den er vár på elektronikken den kobles sammen med. Det kan skape problemer dersom den er koblet på en dimmer.
- De som generelt opplever blafring i nye lyspærer når dimmeren skrus ned, kan ha en utfordring med dimmeren. Teknologien i den kan være tilpasset glødelamper. Og vi vet at teknologien i dimmere er forskjellig, derfor fungerer de også ulikt, utdyper Johannessen, som forklarer at spesielt LED-pærer vil kunne være utsatt for utfordringene med dimmerne.
- Særlig vil dette gjelde 12 V-anlegg hvor det sitter en transformator i tilknytning til pæren. Slike transformatorer er ikke særlig begeistret for LED-pærene, forklarer han.
Johannessen legger til at dyrere dimmer av nyere teknologi vil fungere best.
- Det skal må dog tillegges at det ikke finnes en felles standard for dimmere og LED-pærer.
Ifølge Lyspæreguiden bør man spørre i en fagbutikk etter dimbare lyspærer og hvilken pære som passer best til hvilken dimmertype.
Et tips kan være å skru av dekselet på dimmeren og ta et bilde av dimmerens innmat, fordi her vil de tekniske spesifikasjonene stå. Ta så med bildet til fagbutiken.
Videoen under viser hvordan man lett kan fjerne dekselet på en dimmebryter for å se betegnelsen på den. Som man vil se på slutten av videoen, har denne en betegnelsen 315 GL. Det indikerer at den ikke er særlig egnet til bruk med LED-pærer (VIDEO: Alexander Berg jr.).
Dette betyr merkingen
Utviklingen i lyspæremarkedet er ifølge Johannessen i all hovedsak styrt av EU og deres vedtak. Det betyr blant annet også at det stilles omfattende krav til merkingen av emballasjen noe som kan skape forvirring hos forbrukeren.
- Det tallet man bør legge mest vekt på er angivelsen av lumen, forklarer Johannessen.
- Det er dette tallet som angir hvor mye lys pæren avgir. Dette til forskjell fra glødepæren hvor wattallet sa noe om hvor mye lys den ga.
Fortsatt vil det finnes wattangivelse på pakningene, men det sier mer om hvor mye energi den trekker. I tillegg vil man i en overgangsperiode finne Watt-effekten på pæren den erstatter.
På pakningene vil man også finne angivelse av hvilket type lys pæren avgir. Dette angis med en fargetemperatur i kelvin (K), og man kan tilføye en direkte beskrivelse, som for eksempel Warm Comfort Light. Dess høyere kelvintall jo kaldere vil lyset oppfattes.
Videre vil man også på pakningen finne et prosenttall sammen med betegnelsen Energy. Det angir energibesparelsen i forhold til tradisjonelle glødepærer.
En trekant eller en runding med et dimmesymbol forteller at pæren kan dimmes.
- Men selv om pæren er beregnet for dimming, vil man kunne oppleve blafring dersom dimmeren ikke passer sammen med pærens teknologi, sier Cato Johannessen.
Før pekeren over bildet for å se hva de enkelte benevnelsene betyr (FOTO: Alexander Berg jr.).
RA-indeks
På de fleste av pakningene vil man også kunne finne et annet mystisk tall, nemlig et såkalt RA-tall. Det beskriver lyskildens evne til å gi korrekt fargegjengivelse av det belyste objektet.
Ifølge nettstedet Lysbutikken.no vil en RA-indeks på over 80% forkortes til 8 og et kelvintall på 2700 forkortes til 27. Disse tallene slåes sammen. For eksempel vil en betegnelse på 18W/827 bety at pæren har et energiforbruk på 18 W, en fargegjengivelse på mer enn 80 prosent (8) og et kelvintall på 2700 (27).
Import av armatur
Parallelt med utviklingen i pæreteknologien har også markedet for armatur blitt større, først og fremst som følge av nettbutikkenes fremvekst. Og ofte selges armatur og pærer som én del.
- Vi erfarer at kvaliteten på det som selges over nettet har blitt noe bedre, sier Ledaal til klikk.no.
Han understreker at den beste garantien på at armaturet holder tilstrekkelig kvalitet, har man dersom produktet er merket med en tredjepartssertifisering, som for eksempel NEMKO sin.
- En vanlig CE-merking er bare en egenerklæringsmerking fra produsenten, legger Ledaal til.
Senioringeniør Bjørn Nyrud fremhever at CE-merkingen ikke er noen garanti.
- Den indikerer bare at produsenten i det minste har tenkt på at produktet tilfredsstiller noen direktivkrav, sier han til klikk.no og legger til at det ikke er noe i brannstatistikkene som skulle tilsi at armatur som er importert har dårligere kvalitet.
Denne saken ble første gang publisert 28/11 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.