Nytt kjøkken og nye funksjonelle løsninger på kjøkkenet er det mange som drømmer om.

Og det mangler ikke akkurat på spennende trender å oppdrive på den fronten.

Men å pusse opp kjøkkenet kan bli en kostbar affære - såfremt du ikke tenker smart når det viktige og sentrale rommet skal innredes. Og det er ikke bare kjøkken som koster, det koster rett og slett å flytte.

Det fikk Ankie van Lier, mannen Martin (44) - og døtrene Vera (13) og Milou (10) og sønnene Mees (7) og Dante (5) erfare. Men de fant en løsning på det, de fikk utrolig nok et kjøkken tilnærmet det de drømte om, til den nette sum av 500 kroner.

Har jaktet på rimelige løsninger

Familien sikret seg spennende gjenbruksmaterialer, så de kunne sette sammen det spennende kjøkkenet de i dag har.

Paret har lagt ned en formidabel egeninnsats i det nye hjemmet.

- Mannen min og jeg er et bra team som jobber godt sammen. I tillegg til at det var morsomt var det nødvendig, fordi prosjektet kostet mye.

Nettopp av den grunn er mange av materialene og møblene kjøpt brukt. Det gjelder altså også det blå, rustikke kjøkkenet, som de har greid å gjøre svært funksjonelt. Og tenk at det fikk en prislapp på bare 500 kroner!

I tillegg til kjøkkenet fant de samtlige 13 dører i huset på marktplaats.nl, Nederlands svar på finn.no. Broen i hagen sto opprinnelig på et jorde i nærheten, og en diger lastebil fraktet den til sitt nye hjem.

Gulvflisene fant vi også brukt. De var fulle av skitt og sement, så det tok flere uker å få dem rene. Men det var verdt jobben.

- Mønsteret gjør at støv og smuler ikke vises - veldig praktisk, sier Ankie.

GJENBRUK: Med unntak av AGA-komfyren er hele kjøkkenet kjøpt brukt, inkludert flisene. De var fulle av skitt og sement, og det tok flere uker å få dem fine. Slakterbenken er et bruktfunn, så tung at fire sterke karer måtte til for å bære den inn. Skjærefjølene er kjøpt brukt i Frankrike. Blåfargen på veggen er fra Farrow & Ball, og matcher flisene. © FOTO: Louis Lemaire

KUL LØSNING: Familien fikk en morsom løsninger med gjenbruksdetaljer. © FOTO: Louis Lemaire

Stor kontrast

Kontrasten til familiens forrige hjem er stor. Fram til 2007 bodde de i et forholdsvis lite rekkehus i byen Tilburg sør i Nederland. Så fikk ektemannen Martin jobb 200 kilometer lenger nord. Etter at han hadde pendlet en stund, bestemte de seg for å flytte nordover. Da Martin fortalte at han hadde funnet en fin gård, var Ankie på ingen måte entusiastisk.

- Det eneste jeg så var alle farene: En trafikkert vei på forsiden, og kanalen som går gjennom eiendommen. Men etter å ha vent meg til tanken, var vi begge enige om at dette kunne bli huset vi hadde drømt om, med nok plass både inne og ute, og med masse dyr.

Drømmehuset fra 1890 skulle vise seg å bli litt av et prosjekt. Bygget er typisk for området, og er en såkalt «stolp farm», der fire solide bjelker alene bærer taket. Huset måler 15 ganger 15 meter, og tradisjonelt rommet bygningen både folk, fe og høy. Da familien overtok sin halvpart av huset, var det i en sørgelig forfatning. En gammel dame hadde bodd alene i huset, men bare brukt første etasje.

NYTT TREKK: Bjelken var oppspist av skadedyr, så denne er av nyere dato. Sofaene fra Ikea har fått nytt trekk. © FOTO: Louis Lemaire

Fra by til bygd

- I begynnelsen synes jeg det var vanskelig å bo her, jeg var jo vant til bylivet. Nå elsker jeg landskapet rundt oss. Hver årstid er ulik, og om våren nyter vi tulipanåkrene som ligger rett bak hagen. Svaner glir forbi langs kanalene, og nabokuene studerer oss over gjerdene, sier Ankie van Lier.

På tunet vrimler det av familiens egne husdyr: hunder, katter, kaniner, hamstere, kyllinger og en hane.

- De tusler rundt her alle sammen, og noen ganger hopper de opp på bordet når vi sitter på verandaen. Det er litt Pippi Langstrømpe her, sier Ankie.

Et omfattende prosjekt

- Gulvene oppe var i så dårlig stand at vi ikke engang kunne gå på dem, så vi skjønte at det ville bli et omfattende prosjekt, sier Ankie.

Martin startet med å rive alle vegger og tak - en forholdsvis enkel jobb siden taket blir holdt oppe av bjelkene. Da alt var borte kunne de se 13 meter opp til taket. Så begynte jobben med å sette sammen et optimalt hjem. De tegnet løsningene selv, men leide inn lokale håndverkere til byggingen. Første etasje ble øremerket til stue, kjøkken og atelier. Barna har hvert sitt soverom i andre etasje, mens foreldresoverommet ligger aller øverst.

- Vi kom fra et ganske lite hus, så å ha så mye plass var helt nytt for oss. Og lyset er helt utrolig, spesielt i atelieret, sier Ankie.

SELVGJORT ER VELGJORT: De gamle stolene er arvestykker fra Martins besteforeldre. Ankie har laget setetrekk med gamle fotografier av slekten hans. © FOTO: Louis Lemaire

GOD STEMNING: Gulvflisene er kjøpt brukt, og det var akkurat nok av dem til å dekke hele gulvet. Kranene er britiske og eksklusive, også de kjøpt brukt på nettet. Badekaret fra Hoesch er nytt. © FOTO: Louis Lemaire

ÅPEN STUE: Dante liker å huske så høyt at tærne når bjelkene. Nesten hele veggen består av vinduer, og de to dørene i midten kan åpnes helt opp. © FOTO: Louis Lemaire

OPPSLAGSTAVLE: Den hvite bjelken fungerer flott som oppslagstavle. © FOTO: Louis Lemaire

Bygde veranda av gjenbruksmateriale

Da oppussingen var ferdig hadde de masse byggematerialer til overs, nok til å bygge en 35 kvadratmeter stor veranda. Ankie og Martin tok saken i egne hender.

- Da gyngestolen kom på plass, ble dette uteplassen jeg alltid har drømt om. Verandaen er delvis overbygget sånn at vi kan bruke den hele sommeren. Vi har bygd en pizzaovn der ute og lager pizza hver helg, og det kommer alltid folk innom. Dette er favorittstedet mitt i huset, spesielt når vi spiser frokost her ute.

TEGNET SENGEN: Barna har soverom i andre etasje. På grunn av skråtakene var det vanskelig å plassere en vanlig seng. Derfor tegnet Ankie en som utnyttet plassen maksimalt og deretter bygget Martin den. Dørene er kjøpt brukt og skjuler klær og et dukkehus. © FOTO: Louis Lemaire

GOD PLASS: Vera har også fått en plassbygget seng, men i dobbel størrelse sånn at det er plass til overnattingsgjester. © FOTO: Louis Lemaire

Et evigvarende prosjekt

Familien overtok huset i 2007, men oppussingsarbeidet er ikke helt avsluttet.

- Det er alltid noe som skal gjøres når du bor i et gammelt hus, et lite malingsstrøk her, noe som skal repareres der. Det blir aldri helt ferdig, men jeg elsker det, sier Ankie.

Huset ligger sentralt i landsbyen, med kort vei til svømmehallen, skolen og butikken. Frykten hun først hadde for kanalen som går gjennom eiendommen, har snudd til entusiasme.

- Nå ser jeg på vannet som en del av moroa: Om vinteren kan vi gå på skøyter rett utenfor huset, og om sommeren kan vi blåse opp gummibåten og ro avgårde.

Syv år etter at de tok spranget og forlot byen, beskriver Ankie tilværelsen med ett ord: perfekt!

- Jeg vet ikke om vi skal leve her resten av livet, men akkurat nå elsker vi å bo her.

VELKOMMEN: Gangen forbinder stuen med atelieret, og her har ungene fått hver sin knagg. Portrettet av den gamle damen er kjøpt på et marked. © FOTO: Louis Lemaire

KUNST: Veggen i andre etasje er dekorert av husets kunstner. Modellene er selvsagt de fire barna. Hun fotograferte dem først, og laget deretter en collage av silhuettene. © FOTO: Louis Lemaire

MALT SENEGJERDE: Sengen på hovedsoverommet er kilt på plass mellom to bjelker. Skråveggene gjør at det ikke er plass til sengegjerde, derfor har Ankie malt et rett på veggen. © FOTO: Louis Lemaire

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!