Det blir stadig vanskeligere å orientere seg blant tilbyderne av bredbånd. Bare de siste årene har det skjedd store endringer.

Bredbånd via telefonlinjene, som ADSL, er synkende i Norge. Det skyldes at flere går over til Internett via kabel-TV eller fiber.

Begge disse to teknologiene er godt egnet for de virkelig store hastighetene, men har den ulempen at boligen din enten må være tilkoblet kabelnett eller fibernett.

For begge gjelder at du med en ruter kan surfe trådløst hjemme.

Rundt 25 prosent av husstandene i Norge har i dag internett via kabel eller fiber.

Tallene lyver litt, for det er ikke slik at halve Norge flotter seg med fete linjer. Linjene kan overføre mye, men de fleste kjøper normal kapasitet likevel.

Før årsskiftet hadde bare åtte prosent av husstandene i Norge linjer som var fetere enn 8 Mbit/s, uavhengig av teknologi.

Gjennomsnittlig båndbredde i Norge ligger nå på rundt 4 Mbit/s, og det er mer enn nok for de fleste (se hvor stor hastighet du trenger litt lenger ned i saken).

Ekstra kostnader via ADSL

Bare 1.3 millioner husstander har fasttelefon hjemme nå.

Vi skal ikke lenger tilbake enn til tusenårsskiftet før tallet var 2.3 millioner.

Det skyldes at mange går over til bredbåndstelefoni eller velger å klare seg bare med mobiltelefon.

Når du ikke har fasttelefon hjemme må du betale ekstra om du velger bredbånd via telefonledningen (ADSL). Prisen for dette varierer noe, men hos Telenor og NextGenTel må du betale 79 kroner ekstra i måneden. Det alene utgjør en knapp tusenlapp i året.

Les også: Slakt av billig-drill

Hvor stor fart

Hvor stor fart trenger du?

Litt generelt kan vi si at du trenger mindre fart enn du tror.

Selv med hastigheter ned mot 1 og 2 megabits i sekundet vil du oppleve at du har en rask linje der du kan surfe, sjekke epost, gå i nettbanken, laste ned filer og lytte til nettradio uten problemer.

Også webtv vil fungere på så lave hastigheter.

Der er først når du skal se spillefilm eller fjernsyn via Internett, eller du skal jobbe mye via hjemmekontoret, at du virkelig trenger mer fart.

Når du jobber fra hjemmekontoret kan det også hende at hastigheten ut fra deg og til Internett også blir viktig, litt avhengig av hvordan du jobber.

Hva skal jeg velge?

Det er komplisert å gi råd, fordi alle vil ha forskjellige behov og vil ha ulike tilbud tilgjengelig i sine områder.

Mye styres av hvilke tilbydere som leverer der du bor.

Våre anbefalinger baserer seg på landsdekkende tilbydere .

Vi anbefaler at du selv sammenlikner med dine lokale tilbyderer i tillegg.

Fiber og kabel:

  • Dersom penger ikke har noe å si for deg, bør du velge den raskeste fiberlinja du kan få. For eksempel Lyse Tele sin Altibox Super 50/50. Det er rådyrt og koster 1450 i måneden.
  • Er du tilknyttet fibernettet til Lyse, er det beste kjøpet Altibox Familie med 10 Mbit/s for 449 kroner i måneden. Da får du mye fart for pengene og en teknisk stabil løsning. Linja har 10 megabits opplastningshastighet også og er dermed uslåelig for tunge jobber eller hjemmekontor.
  • Dersom du er opptatt av å spare penger, bør du sjekke om du kan få bredbånd via kabel-TV. Hos Get kan du få en linje på 1.25 Mbit/s for 199 kroner i måneden. Billigere enn dette blir det neppe. Også tilbudet til Canal Digital på 255 kroner i måneden pluss 695 i etablering for 0.9 Mbit/s er et rimelig tilbud som du bør vurdere. Get er også rimelig på høyere hastigheter. De tar 299 kroner for 3.5 Mbit/s, noe som må være et av de beste tilbudene i landet akkurat nå. Denne linja er perfekt til hjemmekontor, da den også har 1 megabit opplastningshastighet.

ADSL:

Dersom du ikke kan få bredbånd via kabel eller fiber, er det ADSL som gjelder. Her er det store geografiske variasjoner, men vi har sett på tilbyderne som er landsdekkende. Alle prisene er inkludert linjeleie for deg som ikke har fasttelefon, har du fasttelefon kommer du altså billigere fra det.

  • Billigst på ADSL akkurat nå av landsdekkende leverandører er Telipol som tar 318 kroner i måneden for 2 Mbit/s.
  • Dersom du vil ha en mer kjent leverandør, må du ut med 377 kroner i måneden for 2 Mbit/s ADSL via NextGenTel.
  • Telenor sitt billigste tilbud på ADSL koster det samme men har lavere fart med 378 kroner for 1.5 Mbit/s
  • Skal du opp på gjennomsnittsfarten for husstander i Norge på fire megabits, er Get og Canal Digital fortsatt det billigste alternativet.
  • For deg som må bruke ADSL men likevel vil ha stor fart, tar Dataguard 415 kroner for 6.5 Mbit/s. Telipol tar med 418 kroner nesten det samme men har fåt du 4.5 Mbit/s hastighet ned men raskere opplastning med 1 Mbit/s. NextGenTel tar 427 for 4 Mbit/s.
  • Telenor er stort sett aldri billigst. Men det finnes ett unntak. Dersom du virkelig skal ha fart, kan du velge Telenor ADSL Turbo med hele 16 Mbit/s for 478. Det er et veldig godt tilbud og du vil få mer båndbredde enn du klarer å bruke.
Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!