Harriet Louise Bjørnson Lampe

Bygde basseng i hagen

Familien ville ha en uteplass med rom for aktivitet og velvære, og brukte en del av hagen til basseng.

Det finnes to måter å anlegge basseng på: Du kan støpe det på stedet eller kjøpe et prefabrikkert. Det er fordeler og ulemper forbundet med begge alternativene:

Støpt

Støper du selv har du full frihet til å velge størrelse og form på bassenget. Det er imidlertid dyrere å støpe enn å kjøpe prefabrikkert - særlig hvis du ikke kan mure selv, men må sette arbeidet bort til fagfolk.

Betongen kan enten males med polyestermaling eller kles med polyesterduk. Fliser kan løsne pga. frostsprengning og anbefales derfor ikke i Norge. Byggeprosessen kan være omfattende, særlig om du må sprenge.

Beregn 4-6 ukers byggetid avhengig av størrelse og utforming. Et riktig støpt basseng er til gjengjeld mer solid enn et prefabrikkert, og bør vare livet ut.

Inkludert komplette utstyrspakker med plastduk, pumpe, filtre og sikkerhetsduk, kommer prisen på et støpt basseng raskt opp i 150 000 kroner. Og den dobles fort hvis du kjøper deg helt fri og lar et firma ta grovarbeidet.

Prefabrikkert

Et prefabrikkert basseng er både rimeligere og enklere å bygge enn et støpt. Mulighetene for spesialtilpasning er ikke like gode som for selvstøpte basseng, men det finnes mange former og størrelser å velge mellom. Monteringen går unna på et par dager.

Bassenget kan settes rett på bakken eller bygges inn i en terrasse. Hvis man graver det ned må man sørge for at hullet er større en stålskallet slik at massen ikke er i kontakt med bassengveggene. Glipen mellom bakken og bassengkanten må så dekkes med platting.

Et nedgravd basseng er penere og mer stabilt enn et basseng som plasseres som et gigantisk badekar i hagen. Da kan man også la vannet fryse om vinteren. Et åtte meter langt og fire meter bredt basseng beløper seg til ca. 40 000. I tillegg kommer montering, utgraving og grunnarbeid pluss terrassekledning, slik at totalprisen lett ender på 100 000 kr.

Kledning

Gulvdekket omkring bassenget er utsatt for vannsprut og må tåle fuktighet over lang tid. Materialet du velger bør også gi en viss friksjon slik at ikke underlaget blir en skøytebane når det er vått. Impregnert treverk eller kompositt av plast og treflis er vanlige valg. Belegningsstein eller skiferheller kan ikke legges inntil et prefabrikkert, stålplatebasseng med mindre skallet er støpt fast i bakken.

Lysende vann

Undervannslys sørger for at det turkise vannet skinner som et smykke i hagen, og ikke blir en svart kulp når kvelden kommer. Det finnes lamper både for prefabrikkerte og betongstøpte bassenger. Bassenget kan også opplyses fra overflaten, men effekten blir annerledes.

Ved siden av å være dekorativt, er et opplyst basseng mer innbydende enn et mørklagt og vil derfor bli hyppigere brukt. Dessuten minsker risikoen for at noen skal falle oppi bassenget ved et uhell. Ifølge sikkerhetsforskrifter skal bassenget eller eiendommen være beskyttet av et minst 1,5 m høyt gjerde med låsbar port.

Alternativt må bassenget beskyttes av en sikkerhetsduk når det ikke er i bruk.

Hybridløsninger

Ved å fylle en blanding av betong og lecakuler rundt et prefabrikkert basseng, vil du få tilnærmet de samme kvalitetene som et basseng som er støpt på stedet. Bassenget blir da både solid og holdbart. I tillegg har du muligheten til å legge belegningsstein eller skiferheller helt inntil bassengkanten.

Med et prefabrikkert skrog av glassfiber kan du kjøpe deg fri fra både anleggsarbeid og montering uten å gå på akkord med kvaliteten. Et glassfiberbasseng koster fra ca. 150 000 kroner og oppover.

Bading på lavenergi

I Norge er utendørs svømmebasseng som regel et strømsluk. Men plasserer du bassenget på et sted der sola ofte slipper til, vil solvarmen senke behovet for oppvarming betraktelig. Dersom bassenget i tillegg er plassert slik at huset skjermer for vinden, utnytter du solvarmen maksimalt.

Solvarmematter, eller solfangere, kan gjøre elektrisk oppvarming overflødig på godværsdager. Matten består av trange kanaler og kan plasseres så å si hvor som helst der det er sol. Vannet pumpes opp fra bassenget, varmes opp av sola i kanalene, og strømmer tilbake til bassenget.

Når bassenget ikke er i bruk kan man dekke til overflaten med en solarpresenning som magasinerer solvarmen.

Skal man nyte bassenget i overskyet vær, må man ty til strømnettet. En strømkolbe er rimelig i innkjøp (fra kr 6000 for 6 kW), men koster ca. 10 000 kroner i drift per sesong.

En varmepumpe er dyr i innkjøp (kr 25 000 for 7 kW) men fire ganger så effektiv.

Vedlikehold

Et standard renseanlegg består av pumpe og sandfilter, og holder vannet fritt for partikler. Større rusk på bunnen fjernes med vannstøvsuger, mens en håv gjør nytten for å holde overflaten ren. Det er heller ingen vei utenom klor, som sørger for å holde bakterienivået nede, eller kjemikalier som regulerer PH-verdien og holder alger i sjakk. Om høsten tappes bassenget for vann, delvis eller fullstendig og dekkes til med en sikkerhetsduk.

Bassengjuss

Det er søknadspliktig å anlegge basseng. Ta først kontakt med kommunen og kartlegg betingelsene for oppføring. Naboene bør også informeres om planene dine. Les mer på www.byggesak.com.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!