Oppussing av kjøkken
Opprinnelig hadde kjøkkenet i bygården benker og skap i en vinkelløsning
Det innså eier Marianne Borge at ikke fungerte. Sjekk hva hun gjorde.
En gang hadde kjøkkenet i bygården benker og skap i en vinkelløsning. Lite gulvareal ga ikke rom for spisebord, og sivilarkitekt Marianne Borge innså at det ikke fungerte. Da er det en fordel å være arkitekt med praktisk sans og blikk for det estetiske.
- Spisestuen passer til større sammenkomster, men jeg ville skape spiseplass for familien inne på selve kjøkkenet også. Ved å utnytte hver millimeter og konsentrere kjøkkeninnredningen mot kortveggen, ble det plass til spisebord. Det ble også plass til kjøkkeninnredning i solid eik, marmor og frostet glass.
Treboks på veggen
Det gamle spiskammeret ble innlemmet i kjøkkenet slik at gulvarealet ble større, dessuten ble det en ekstra nisje med plass til en rommelig skjenk.
- Takhøyden på 3,5 meter ga meg mulighet til å utnytte høyden til oppbevaring. Det er kanskje ikke så praktisk med hyller man trenger krakk eller stige for å nå, men øverst står arvegods og annet som ikke brukes så ofte. De tåler dessuten å synes gjennom de frostede skyvedørene.
Arkitekten kombinerte tre med marmor, glass og skifer, en blanding som gir henne følelsen av litt skog og litt fjell.
Mot den varme eiken trer marmorplaten mellom benk og overskap frem som et naturfotografi. Vinduskarmene skinner også i glatt marmor.
- Jeg liker denne italienske marmoren, den gir meg en følelse av luksus. Materialet er mykt samtidig som det er hardt. Jeg er veldig fornøyd med å bruke det vakre og eksklusive materialet på kjøkkenet.
Boks med hyller
Ser du rett på hylleløsningen, ser den ut som en treboks på veggen. Arkitekten har lagt inn klaring mot veggen og taket for å skape et luftig preg.
Den solide benkeplaten er fire centimetere tykk, laget av solid eik og går fra vegg til vegg. Skuffene har nedsenkede håndtak, og den svakt grønne emaljeovnen er selvfølgelig nøye integrert.
Håndtakene på skuffene er innlemmet i skuffen. Slik oppstår rene eikeflater når skuffene er lukket.
Marianne Borge har fjernet listene rundt vinduene slik at det ser ut som de er stanset ut av veggen. Her blafrer det ikke i gardiner, men lyset får slippe inn i det hvitmalte rommet.
- For å leke litt med farger, valgte jeg den emaljegrønne ovnen og det solgule kjøleskapet. Farger er til å bli glad av, sier arkitekten.
Lange linjer
Marianne Borge trår over gulvet, stopper opp og peker på den dypgrå skiferen på gulvet.
- Jeg er opptatt av lange linjer. Derfor la jeg skiferen i tre ulike bredder og i fallende lengder. Jeg synes skiferen spiller utmerket sammen med de andre naturmaterialene, sier sivilarkitekt Marianne Borge.
Materialet marmor
Marmor er kalkstein som er omdannet nede i jordskorpen. Opprinnelsen er gjerne koraller og andre kalk-fossiler.
De norske marmorene består av kalkspat og/eller dolomitt (magnesiumkalk). Marmor kan forekomme i mange fargevarianter. Verdens mest kjente og største marmorfelt finnes ved byen Carrara i Nord-Italia, bruddene her har vært kjent fra oldtiden.
For å være førsteklasses må marmor være fri for kismineraler, materialet må dessuten ha styrke og være fritt for sprekker og ha tett, ikke porøs, struktur for å være holdbar i friluft.
Ren, hvit marmor dannes ved metarmofose av veldig ren kalkstein. De karakteristiske årene på mange fargede marmorvarianter kommer vanligvis av urenheter i mineralene, fra leire, sand, slam eller jernoksid. Grønn farge kommer ofte av serpentin fra kalkstein med høyt innhold av magnesium eller dolomitt med silisiumurenheter. Kobber gir også en grønn farge. Rosa farge kommer av mangan. Svart kommer av jernoksid.
Blanding av farger i marmoren kommer av at det rene kalksteinen var forurenset av ulike mineraler.
Kilder: Norges Geologiske undersøkelse
Denne saken ble første gang publisert 06/12 2014, og sist oppdatert 29/04 2017.