Å pynte til jul
Elisabeth tok med seg familien og flyttet fra Grünerløkka til Nittedal
Det skulle vise seg å være lurt.
Julen nærmer seg, og kanskje er du i full gang med pyntingen allerede? Selv om julepynting ikke akkurat handler om å gjøre ting på en korrekt måte, så er det kjedelig når man står der uten den store inspirasjonen, når esken med tidligere års pynt er hentes ned fra et rotete loft, eller ut fra en støvete bod.
Hjemme hos Elisabeth Heier-Werner er det mange gode juletips å hente. Se bare selv!
Når julen nærmer seg tar Elisabeth noen faste grep for å få den rette stemningen i hjemmet.
For henne handler det ikke om røde nisser og det å trekke frem masse julenips fra esker, men heller om å skape gode stemninger, som får frem minner og den gode, kjente julefølelsen. Da er blomster og planter helt essensielt. Gode dufter betyr mye. Og stearinlys i mengder bidrar også til god stemning.
Og litt før jul kommer selvfølgelig også treet i hus. Da pynter Elisabeth gjerne med fint innpakkede presanger under det. Men akkurat hvilken type tre hun tar over dørstokken, spiller liten rolle.
- Akkurat der er jeg ikke så opptatt av tradisjoner. I fjor hadde vi furu, men det kan like godt være et sedertre, sier hun.
Demper fargebruken
Fargene i hjemmet, også til jul, er dempet. Det henger trolig sammen med Elisabeths jobb som interiørdesigner. For det er ikke noen tvil om at hun blir mett på inntrykk. Da blir en rolig og harmonisk base hjemme nærmest en nødvendighet.
- Jeg har prøvd å male forskjellige farger, men det ender med at jeg maler fort over igjen.
Julaften morgen er noe av den beste tiden i julen, synes Elisabeth. Da kan barna tasse rundt i pysj, og det er en rolig stund for alle før det braker løs med både kokkelering og familiebesøk. Det har en tendens til å bli litt å henge fingrene i utover dagen.
- Utpå dagen skal vi jo i gang med ribba, ler Elisabeth.
Kommer snøen er det en ekstra bonus. For det er liten tvil om at snøen får dem raskere i julemodus.
- Det er klart det er fint når det er hvitt utenfor. Når det er rim og frost på trærne og solen skinner på det – dét er det ultimate. Det er det man husker fra man var liten, smiler Elisabeth.
Faste tradisjoner
Julaften feires hjemme hos dem. Sånn har det vært i flere år, også da de tidligere bodde i leilighet på Grünerløkka.
Noe av det som også bidrar til god stemning i julen er musikk.
- Jeg liker å høre på Michael Bublé, og annen stemningsfull musikk.
En annen fast førjulstradisjon er når venner tar turen for å spise julegrøt. Det er alltid like hyggelig. Dessuten forsøker Elisabeth å gjøre ting sammen med barna. Lage pepperkaker. Det handler om å skape noen tradisjoner.
- Barna liker for eksempel å ha små trær på rommet sitt. Og de liker å være med å pynte juletreet vårt. Det er også populært med Putti Putti Pott. Jeg liker også å lage kalender til barna, og da koser jeg meg med innpakkingen.
Et team som funker
Elisabeth og mannen er et skikkelig bra team når det handler om renovering og oppussing. Et sånt team man gjerne skulle sett rykke inn for å ta seg av oppgradering av eget hjem. For hun er jo interiørdesigner – og han er tømrer. Og ingen er en gang i nærheten av å frykte å gi seg i kast med nye prosjekter på hjemmebane.
De enkle og rene linjene hos Elisabeth og familien er behagelig å hvile øynene på. Men det var en vei å gå før de kom dit.
Da paret begynte å se seg om etter en enebolig for noen år siden, var de på jakt etter noe som ikke var flunkende nytt. Sånn at de kunne sette sin egen signatur på det hele. De kom fra en loftsleilighet på Grünerløkka og stortrivdes med bylivet. Men med to barn begynte hjemmet å bli både upraktisk og for lite.
- Kenneth og jeg hadde renovert tre leiligheter tidligere, og vi lette etter et eldre hus som var modent for modernisering. Her fant vi både den gamle sjarmen, et moderne tilbygg med store vindusflater – og muligheten for å gjøre huset til en bolig som passet behovene våre, uten å måtte gjøre for store endringer.
Det er nettopp kombinasjonen av det gamle og det moderne uttrykket som gjør hjemmet spennende. De store vinduene i stuen gir nybygg-følelsen, mens den gamle trappen bidrar til å gi hjemmet sjel og varme.
- En gammel trapp sto høyt på ønskelisten. Her så vi potensialet. Jeg hadde ikke trivdes med å flytte inn i noe som var helt ferdig.
Funksjonelle løsninger var viktig
- Om det var mye jobb? JA – veldig, ler Elisabeth.
Paret bestemte seg nemlig for å rive ut alt innvendig, selv om de i grove trekk har beholdt romløsningene. Ved å åpne opp noen steder, utvide noen rom og gjøre samspillet mellom ute og inne bedre, fikk de det de drømte om. Alt det tekniske, som rør, el-anlegg og etterisolering, samt utskifting av noen vinduer, ble også gjort. Hjelp – det lukter intensive arbeidsmåneder lang vei.
- Vi satte også inn et ekstra vindu i stue og gang, fikk toalett i første etasje, og satte inn dører som går rett ut i hagen fra kjøkkenet. Vi fikk også satt inn peis, og endret pipeløpet.
De hadde funksjonelle løsninger som et nøkkelord hele veien.
- Vi prioriterte for eksempel å legge pengene i de store tingene en ikke bytter ut så ofte, og badet med betonggulvet var kanskje det mest ressurskrevende vi gjorde, men også det jeg er aller mest fornøyd med.
Det å la arkitekturen få komme til sin rett, var viktig.
- Selv om huset er bygget på 60-tallet og har påbygg fra 80-tallet – og sånn sett har en stilmiks mange vil synes er merkelig – ville jeg å binde de to delene sammen og gjøre det til én helhet. Samtidig har jeg valgt å la den gamle trappen mellom første og andre etasje være. Når du går videre inn i kjøkken og stue blir du møtt av dagslys fra alle kanter, og vinduer og takhøyde som stammer fra 80-tallet. Med de store vindusflatene føler jeg virkelig at hagen kommer inn i huset, det setter preg på interiøret.
Blir man noen gang ferdig?
Mye er gjort, men likevel – det å eie enebolig handler om store og små prosjekter kontinuerlig. For det var dette med å føle seg ferdig, for blir man noen gang det? Heller tvilsomt, ifølge Elisabeth. Men kanskje ikke det er det helt store når man begynner med oppussingen. Iallfall er det ganske tvilsomt, ifølge Elisabeth.
- Det neste nå er uteområdene, fasaden og kjelleren. I sommer malte vi huset utvendig, rev det gamle overbygget over terrassen og bygget ny og større terrasse. Langtidsprosjekt med andre ord, sier Elisabeth.
De er fornøyde med at de tok med flyttelasset til nettopp Nittedal. En ting var at de kom nærme familien, samtidig som de fikk oppfylt drømmen om hus med hage. En annen fordel er at veien til Oslo ikke er så lang. For det hender abstinensene etter koselige kafeer i byen og andre tilbud melder seg.
- Da er det greit at det bare tar 20 minutter utenom rushtiden, avslutter Elisabeth.
Denne saken ble første gang publisert 05/12 2014, og sist oppdatert 30/04 2017.