Antall passivhus stiger i Norge, og etter hvert har det også kommet såkalt plusshus. Til forskjell fra passivhus som har et særlig lavt energiforbruk, leverer plusshuset i tillegg energi tilbake til strømnettet.

Vårt norske, verdenskjente arkitektkontor, Snøhetta, har bidratt i prosjekteringen av et plusshus i Larvik. Det skal i første omgang brukes til å demonstrere og undervise i hvordan man kan bygge plusshus med integrerte bærekraftige løsninger.

Leverer energi tilbake

«Ved optimaliserte arkitektoniske kvaliteter og teknologiske løsninger, tilfredsstiller huset både bo- og energimessige behov», skriver Snøhetta på sine sider, og legger til: «Og i tillegg genererer huset nok overskuddsenergi til å lade en el-bil gjennom et helt år».

«Gjennom den totale levetiden til bygget, vil det oppnå et negativt utslipp. Dette vil si at fornybar energiproduksjon mer enn kompenserer for utslippene fra materialproduksjon og drift av bygget», skriver Norske arkitekters landsforbund (NAL) om prosjektet på sine nettsider.

STORE VINDUSFLATER: Bruk av store vindusflater optimaliserer lysinnslippet, samtidig som det visker ut skillet mellom ute- og innemiljø. © FOTO: Paal-André Schwital

STEMNING: Selv om det er et moderne, og på mange måter strømlinjeformet hus, er det lagt vekt på stemningsskapende effekter. Murstenene i endeveggen i atriet kommer fra et gammelt fjøs. I de andre veggene er det lagt vedskier, som også kan brukes til å fyre med i utepeisen innerst i rommet. © FOTO: Paal-André Schwital

Får nesten all energi fra bakke, luft og sol

Huset er ett av prosjektene som har sprunget ut av The research center on Zero emission buildings (ZEB), og Snøhetta er en av partnerne i prosjektet. De andre er Sintef, Brødrene Dahl og Optimera.

Hele prosjektet er optimalisert mot å være mest mulig energieffektivt. Det henter mye av energi fra bakken, gjennom såkalte energibrønner. Solen supplerer ytterligere med energi, både gjennom solcellepaneler og solkollektorer. Panelene genererer strøm, mens kollektorene samler solenergi til blant annet vannoppvarming.

Huset er også en del av prosjektet Multikomfort, som er en standard utviklet for optimalt bomiljø nå og i framtiden.

SOLENERGI: Retning og vinkel på taket er lagt for å få mest mulig utbytte av dagslyset, og gi maksimal solenergi. Badebassenget varmes med overskuddsvarme fra solvarmeanlegget. © FOTO: Paal-André Schwital

Plusshuset

  • Huset er en del av prosjektet ZERO Emission Buildings (ZEB), og er bygget i samarbeid mellom arkitektkontoret Snøhetta, Optimera og Brødrene Dahl. De to siste samarbeider under paraplyen Mulitkomfort
  • Multikomfort-huset er bygget med løsninger som er utviklet og tilgjengelig, men som overgår de standarder og krav som er gjeldene i henhold til dagens forskrifter.
  • Huset er et plussenergihus, som ved bruk av høyteknologiske løsninger produserer energien som kreves til daglig drift. Energien hentes fra sol og grunnvann. Dessuten er det full utnyttelse og gjenvinning av energien fra avløpsvann.

Et kompromiss

Et av premissene for huset var at CO2-regnskapet skulle gå i null. I det ligger det også et kompromiss, fordi man også ønsket at huset skulle være åpent mot omgivelsene og slippe dagslys inn i godt monn. Dette løste man ved å ha godt isolerte vegger, og vinduer med lavest mulig varmetap.

I tillegg ble husets geometri og utforming viktig, slik at blant annet plassering av vinduer ble optimalisert i forhold til sol- og klimatiske forhold.

Valg av materialer ble også gjort ut i fra en energivurdering.

«Materialene ble delvis valgt basert på termiske karakteristikker og evnen til å holde på varme, men også med hensyn på deres evne til å skape et godt inneklima, luftkvalitet og estetiske kvaliteter», skriver Snøhetta.

GJENBRUK: Det er en høy grad av gjenbruk og kortreiste materialer. Blant annet er det brukt giftfrie jernbanesviller. © FOTO: Paal-André Schwital

NATURMATERIALER: Huset har en bevisst materialbruk. Den skal blant annet være giftfri. © FOTO: Paal-André Schwital

Fokus på hygge

Dette er et hus hvor ingen ting er overlatt til tilfeldighetene. Selv takvinkelen er beregnet ned til den minste grad. Ikke 20 grader helning, men 19. Og det er gjort for at solfangerne og solcellene som ligger på taket skal fange opp maksimalt med solenergi. I tillegg har huset fått en helning mot sørøst, for å optimalisere den passive energiproduksjonen

Men selv om det på mange måter er en høyteknologisk bolig, har likevel fokuset vært på å skape en intim stemning både utvendig og innvendig.

«Bruk av naturmaterialer (blant annet treverk i veggpanel, dører o.l.) gjør at huset fremstår som et lun hjem, fremfor en høyteknologisk forskningsplattform», fremhever NAL.

NØYAKTIGE VINKLER: Her ser man tydelig hvordan deler av huset er gitt en helning, og vinkelen på taket er nøyaktig beregnet i forhold til optimalt solinnfall på solcellene som ligger på taket. © FOTO: Paal-André Schwital

SKRÅTT: Deler av huset har en lutende form, og dette kan blant annet sees tydelig på soverommet. © FOTO: Paal-André Schwital

Murstein fra gammelt fjøs

Materialbruken har fokusert på at materialenes klimapåkjenning skal være minst mulig, derfor er blant annet bruken av betong redusert til et minimum, og kun brukt i fundamentene.

Av samme grunnen er treverket kortreist, og der det har vært mulig er treet ubehandlet. Og dersom det har vært nødvendig å behandle treverket, har man brukt giftfrie stoffer.

Et atrium skaper et lunt uterom, hvor det blant annet er plassert et langbord og en peis. Og for å forsterke lunheten er den ene veggen i atriet kledd med vedskier, mens en annen vegg er kledd med mursten fra et gammelt fjøs.

«En følelse av hytteliv, i verdens mest fremoverlente bolig», skriver NAL.

VARMELAGRING: Det var avgjørende å bruke materialer som hadde en god varmelagringsevne, derfor ble det blant annet brukt mursten innvendig på noen av veggene. © FOTO: Paal-André Schwital

VANNBÅREN VARME: Mye av oppvarmingsenergien kommer fra en varmebrønn i bakken, og i gulvene i første etasje er det vannbåren varme. © FOTO: Paal-André Schwital

Samler regnvann

Huset er på 220m², og ligger på en gammel industritomt. For å redusere industripreget er det opparbeidet et hageanlegg med blant annet svømmebasseng. Dette er oppvarmet ved hjelp av solfangere. I tilknytning til bassenget finnes også en vedfyrt badstue.

Som skjerming mot omgivelsene er det satt opp en mur av overskuddsstein fra et brudd i nærheten, og en frokostplass på den ene siden av huset er hellelagt med resirkulerte tømmerklosser.

Regnvannet samles i en 6000 liter nedgravd tank. Dette vannet benyttes til hagevanning og spyling av toalett.

SKRÅSTILT: Husets form er optimalisert for å utnytte solenergien best mulig. I muren mot veien er det brukt sprengstein fra et steinbrudd i nærheten. © FOTO: Paal-André Schwital

HØYTEKNOLOGI: For at huset skulle bli mest mulig energieffektivt, er det gjort en rekke tekniske installasjoner. © ILLUSTRASJONSFOTO: Snøhetta

Vil du lese flere slike saker? Meld deg på vårt nyhetsbrev og følg Klikk Bolig på Facebook.

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!