passivhus

EN LITEN OASE: Huset ligger innerst i en gammel villahage på Skøyen. © FOTO: Alexander Berg jr.

Nedover i mellom-Europa har passivhus vært en anerkjent teknologi lenge. Til Norge har den kommet først de siste fem til ti årene. Og om et par år vil vi få en byggestandard som setter krav om at alle nye bygg skal ha tilnærmet passivhusstandard (TEK 15).

Men som i de fleste andre sammenhenger når ny mark skal brytes, vil det alltid være ett prosjekt som blir pioneren, som viser vei for de andre og på sett og vis slår en sprekk i demningen.

Dette passivhuset på Skøyen i Oslo var et slik. Det var Oslos første passivhus.

- Det ble også det første i Norge bygd etter den nye passivhusstandarden, forteller Stein Stoknes til klikk.no om huset han fikk bygget i 2008 og 2009.

- Jeg jobber som arkitekt og har vært opptatt av klima og miljø i mange år. Jeg hadde sett mange tilsvarende hus både i Tyskland og Østerrike, og jeg ville prøve det da jeg selv skulle bygge hus. Det var også et element av idealisme som gjorde at jeg satte i gang med prosjektet.

Stoknes er til daglig ansatt i organisasjonen FuturBuilt, som er et offentlig-privat program med formål å vise at klimanøytral bygging er mulig.

Artikkelen fortsetter under bildet.

passivhus

LUKKET BAKSIDE: I bakkant grenser huset opp mot et offentlig friområde, og det kommer til uttrykk gjennom en mer lukket arkitektur. Trappen går opp til en hybelleilighet. © FOTO: Alexander Berg jr.

Kompakt bygningskropp reduserer varmetapet

Husets stringente og nøkterne bygningskropp reiser seg som en obelisk innerst i den drøyt 500 kvadratmeter lille hagen på Skøyen, nesten som om det skulle være en etterlatt monopolbrikke.

Og dets kompakte form var et helt bevisst valg av Stoknes.

- Jo mer kompakt et bygg er, dess mindre blir energitapet. Dette har vi også søkt å minimere gjennom å unngå karnapper og lignende utstikk. Og dessuten hadde vi jo ikke store tomten å bygge på, forklarer han.

Artikkelen fortsetter under bildet.

passivhus

ATRIUM: Eiendommen består av et hovedhus som er trukket helt opp i enden av tomten, mens et uthus danner grensen mot naboeiendommen. © FOTO: Harald Brekke

passivhus

MED FIN HÅND: Huset er gitt en kompakt form og plasserer seg forsiktig inn i omgivelsene, noe som blant annet kommer til uttrykk gjennom plattingen som varsomt glir ut fra huset, som om den var en landgang fra et skip. © FOTO: Alexander Berg jr.

passivhus

ALLROM: Huset har to allrom, ett i hver etasje. Her fra rommet i annenetasje. © FOTO: Jiri Havran

Komfortabelt inneklima

Et passivhus kjennetegnes ved at det er bygget uten luftlekkasjer og er utstyrt med såkalt balansert ventilasjon. Dette innebærer også at det er en god varmeregulering i huset, samt at luften som kommer inn i boligen er renset.

- Et passivhus er meget komfortabelt å bo i, blant annet fordi man får jevn innetemperatur og unngår kaldras og trekk fra dårlig isolerte vinduer og utettheter, forklarer Karin Hagen til klikk.no. Hun har tegnet huset i samarbeid med Stoknes og er arkitekt hos Ratio arkitekter.

- Og når huset i tillegg er bygget i massivtre, vil treverket ha en god, fuktighetsregulerende effekt for inneklimaet.

- Våre erfaringer er at innetemperaturen holder seg på et jevnt og behagelig nivå, og at inneklimaet er godt, legger Stoknes til og forklarer at en av fordelene ved å bygge et passivhus i massivtre, på den måten det er gjort her, er at man reduserer utfordringene med kuldebroer.

- Det skjer fordi man ikke bruker stendere, som vil kunne lede kulde fra utsiden og inn.

Artikkelen fortsetter under bildet.

passivhus

KOMPAKT: Arealeffektivitet har vært viktig i utformingen av boligen. Det kommer blant annet til uttrykk her i passasjen mellom kjøkken og et av soverommene. Man har også brukt skyvedører flere steder i huset. © FOTO: Jiri Havran

passivhus

TYKKE VEGGER: Ett kjennetegn på et passivhus er de tykke ytterveggene som skal gi særlig god isolasjon. © FOTO: Alexander Berg jr.

passivhus

RENE LINJER: I utformingen av boligen var man bevisst på å unngå unødvendige utspring, fordi disse kunne øke energibehovet. © FOTO: Jiri Havran

Hentet inspirasjon fra Tyskland og Østerrike

Karin Hagen forteller at de i forkant av prosjektet hadde flere reiser til Østerrike og Tyskland for å studere prinsippene. 

- Vi tenkte at det også måtte gå an å få til i Norge. Men før vi satte i gang, hadde vi et utbytterikt samarbeid med en østerriksk arkitekt.

Kompetansebygging

Kombinasjonen passivhus og massivtre var en ny byggemetode. Det innebar at ikke alt var gitt på forhånd.

- Siden vi brøt ny mark ved å bruke massivtre i et passivhus, handlet prosjektet også mye om kompetansebygging, og det ble utprøving av både metoder og teknikker, sier Stoknes.

- Og det var en del usikkerhet, særlig var håndverkerne usikre på hvordan de skulle gripe an prosjektet. Men fordi de også var nysgjerrige, ble resultatet til slutt bra.

- Vi kaller metoden for massiv passiv, utdyper Hagen og forklarer at massivtrekassen ble kledd med et tykt isolasjonslag som ble skrudd fast i trekassen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

passivhus

MYE VINDUER: Selv om det er et passivhus med strenge krav til energitap, har boligen en utstrakt bruk av vindusflater, særlig i fasaden. © FOTO: Jiri Havran

passivhus

PASSIVPUS: En huskatt må alle passivhus ha. © FOTO: Alexander Berg jr.

passivhus

BLOMSTERESPALIER: Et enkelt gjerde av lektere løper langs den ene langsiden av eiendommen. © FOTO: Alexander Berg jr.

Lavt energiforbruk

Forbruket av konvensjonell, elektrisk energi er redusert på flere måter. Først og fremst ved husets konstruksjon med drøyt 30 centimeter isolasjon, superisolerte vinduer og god tetting. Dernest ble det plassert solfangere på taket, som bidrar med termisk energi til bygget i form av vannbåren gulvvarme og varmtvann. Videre er det installert et varmestyringssystem, samt at vinduene er plassert optimalt i forhold til himmelretningene.

- Solfangerne gir varmtvann og tilskudd til gulvvarme vår og høst.  Om vinteren, når taket dekkes av snø, kommer energien til gulvvarme og varmtvann fra elektrisitet. Energiforbruket har ligget på rundt en fjerdedel av gjennomsnittlig forbruk i norske hus, beskriver Stoknes.

Han legger til at dersom han skulle ha bygget huset på nytt, ville han trukket det enda lenger mot et nulleenergihus.

- Jeg ville blant annet ha brukt mer solceller enn vi gjorde, fordi panelene den gang var veldig dyre i forhold til dagens priser.

Artikkelen fortsetter under bildet.

passivhus

SOLFANGER: På taket er det montert en solfanger som sørger for energi til oppvarming av varmtvann samt vannbåren varme i gulvet. © FOTO: Alexander Berg jr.

passivhus

UNNGÅ KULDEBROER: Et annet kjennetegn på passivhus er at man ikke har bjelker eller dragere som går fra utsiden og inn (men avsluttes på utsiden som her). Dette for å hindre at det skapes kuldebroer. © FOTO: Alexander Berg jr.

Anerkjent byggemetode

Hele prosjektet består av tre elementer; hovedhuset på 186 m2, en carport og et uthus. Alt er organisert rundt et tun.

Da huset ble bygget i 2008 og 2009, møtte man på utfordringer med at velegnede bygningskomponenter ikke var tilgjengelig i Norge. Det gjaldt blant annet varmegjenvinningssystemet, vinduene og solfangerne, som ble hentet fra Sverige.

Den situasjonen har imidlertid endret seg betydelig og i dag har passivhus blitt en anerkjent byggemetode i Norge. Kostnadsmessig er det etterhvert liten forskjell fra konvensjonelle boliger.

- I dag er det ikke vesentlig dyrere å bygge passivhus, blant annet fordi det har skjedd en markedstilpasning, forklarer Stoknes.

passivhus

PLAN: Plantegning 1. etg. © Tegning: Ratio Arkitekter AS

passivhus

PLAN: Plantegning 2. etg. © Tegning: Ratio Arkitekter AS

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!