Arkitektur på Vålerenga i Oslo

Bakgården som fikk nytt liv

En vegg ble fjernet og erstattet med en fasade i eik og glass.

FØR OG NÅ: En gammel smie og stall på Vålerenga i Oslo fikk nytt liv som familiebolig. Den ene veggen ble fjernet og erstatet med en fasade i eikekledning og glass.

FØR OG NÅ: En gammel smie og stall på Vålerenga i Oslo fikk nytt liv som familiebolig. Den ene veggen ble fjernet og erstatet med en fasade i eikekledning og glass. Foto: FOTO: Nils Petter Dale

Publisert Oppdatert

Bevare eller rive? Det er spørsmålet mange byggherrer og arkitekter står overfor. Løsningen er nødvendigvis ingen rett strek, og mange velger å inngå et kompromiss mellom gammelt og nytt.

Det gjorde også de som overtok en gammel smie og stall på Vålerenga i Oslo. De fjernet én av teglstensveggene og lot de resterende tre bli stående. Åpningen som oppstod fylte de med en fasade av eikekledning og glass, som om kvelden kaster sitt varme lys over nabolaget.

Den opprinnelige bygningen kan mest sannsynlig spore sin historie helt tilbake til rundt 1860, og er ifølge Einar Jarmund i Jarmund/Vigsnæs Arkitekter, som tegnet huset, muligens bygget først i to etasjer.

- Deretter ble det forhøyet til tre etasjer på et noe senere stadium, forklarer han til klikk.no.

- Det er bygget som en stall. Det har vært benyttet som smie og metallverksted inntil vår oppdragsgiver overtok. Det som gjorde bygget spesielt på Vålerenga, var høyden på tre etasjer. Og at det er bygget i tegl, fordi de fleste byggene på Vålerenga fra den tid var satt opp i tre.

Industribebyggelse

Vålerenga ble blant annet befolket av innflyttere fra Østlandet. De bragte med seg sine tradisjoner og byggeskikker. "I mange hus finnes rester etter fjøs og stall i bakgårder. Andre steder har det vært verksteder, smier, bakerier og annen virksomhet", skriver Jordal Borettslag på sine nettsider.

Og med sin opprinnelse som både stall og smie, fremstår denne bygningen som en symbiose av de kulturelle strømningene som har preget bydelen.

FØR: Slik så teglstensbygningen ut før den ble omformet til en moderne bolig.

FØR: Slik så teglstensbygningen ut før den ble omformet til en moderne bolig. Foto: FOTO: Nils Petter Dale

ETTER: Og slik ble bygningen seende ut etterpå.

ETTER: Og slik ble bygningen seende ut etterpå. Foto: FOTO: Nils Petter Dale

I en klassisk bakgård

"Arkitektur oppstår aldri i et tomrom, og hver tidsalder har sin forutsetning", skriver Arne Gunnarsjaa i forordet til Arkitekturguide for Norge. Det som i så måte formet dette bygget var de funksjonene det ble gitt.

I sin opprinnelige form kan det hevdes at bygget ikke hadde tydelige, estetiske kvaliteter, men i sin nærmest grovhuggede form fremstod det likevel med en skjønnhet. Derfor ble det søkt å bevare mest mulig av bygningsskallet.

- Veggen mot bakgården var i dårlig forfatning og ble revet, mens de tre øvrige teglvegger som ligger i nabogrense, beholdes uforandret. I dialog med antikvariske myndigheter ble det bestemt at bygningens opprinnelige volum i hovedsak beholdes i nybygget, forteller Einar Jarmund.

Vertikalt forløp

EIKEFASADE: Den nye fasaden er kledd i eikekledning med utpreget glassbruk. Gjennom vinduet ser man tydelig hvordan den gamle teglstensveggen er slemmet.

EIKEFASADE: Den nye fasaden er kledd i eikekledning med utpreget glassbruk. Gjennom vinduet ser man tydelig hvordan den gamle teglstensveggen er slemmet. Foto: FOTO: Nils Petter Dale

Der det i sin tid var en pipe, stikker det i dag opp et takoppløft på toppen og rommer det Jarmund beskriver som en arbeidsboks.

Dette rommet avslutter et vertikalt løp som starter fra kjøkkenet på bakkenivå og avsluttes med takterrassen som man kommer ut til gjennom arbeidsboksen.

Fra terrassen har man ikke bare utsikt over Vålerengas taklandskap, men også Oslo og Oslofjorden.

Opphengte rom

Hele bygget rager rundt ti meter opp og har en boflate på rundt 120 m2. Rommene er ifølge arkitekten hengt opp i den innvendige stålkonstruksjonen.

ÅPENT KJØKKEN: Den åpne kjøkkenløsningen fremheves med den utstrakte glassbruken. Både på gulvet og på kjøkkenbenken er det brukt slipt betong.

ÅPENT KJØKKEN: Den åpne kjøkkenløsningen fremheves med den utstrakte glassbruken. Både på gulvet og på kjøkkenbenken er det brukt slipt betong. Foto: FOTO: Nils Petter Dale

EIKEPANEL: Også innvendig er eik brukt som kledning, både på gulv, vegger og himlinger.

EIKEPANEL: Også innvendig er eik brukt som kledning, både på gulv, vegger og himlinger. Foto: FOTO: Nils Petter Dale

- På den måten dannes romlige avgrensinger og innsnevringer i et sammenhengende fellesrom som slynger seg opp gjennom hele bygningens høyde, forklarer Jarmund.

- Horisontalt etableres et vekselspill av volumer som trekker seg tilbake fra glassfasaden, berører denne, eller trenger ut av fasaden, inn i bakgården.

Jarmund mener at det som gjør prosjektet annerledes, er at romprogrammet er løst på åtte ulike nivåer. Barnerom og baderom er bokser som er puttet inn i det store rommet. Stuen er således oppå barneromsboksen.

- Vi pleier å kalle arbeidsrommet et «furterom» for de som vil være for seg selv, utdyper han og forteller at kjøkkenet er gravd ned i bakken, med kjøkkenbenken på nivå med gårdsrommet.

- Her finnes det peis, og en hyggelig liten seng sofa gjemt bak badet og under trappen.

Nytt innhold i gammelt skall

Arne Gunnarsjaa beskriver ulike måter å forstå arkitektur på. Han bruker blant annet begrepet anonym arkitektur, om bygninger med en elementær utforming uten nevneverdig stilartikulasjonsgrad, som han beskriver det.

Med innplasseringen av det moderne stiluttrykket i teglstensskallet har arkitektene løftet bygningen frem fra en anonym tilværelse til et markant formuttrykk.

VERTIKALT: Byggets klare, vertikale løp kommer blant annet til uttrykk i trapperommet.

VERTIKALT: Byggets klare, vertikale løp kommer blant annet til uttrykk i trapperommet. Foto: FOTO: Nils Petter Dale

RØFF MATERIALBRUKK: Materialbruken har et tydelig røft preg, med eikepanel som er skrudd fast, betongvegger og et trappeløp i metall og tre.

RØFF MATERIALBRUKK: Materialbruken har et tydelig røft preg, med eikepanel som er skrudd fast, betongvegger og et trappeløp i metall og tre. Foto: FOTO: Nils Petter Dale

Ifølge Gunnarsjaa formes også vår arkitekturopplevelse gjennom måten vi bruker bygningene på. "Først og fremst er vi alle 'brukere' av arkitektur, og mange kan via bruk sette pris på byggekunst", skriver han i sin bok. Huset på Vålerenga er et familiehus, og det bærer blant annet materialbruken preg av.

Jarmund forteller at innsiden av eksisterende yttervegger av tegl er slemmet. Videre er ny hovedkonstruksjon, trapper og rekkverk utført i stål, mens nye vegger og himlinger er kledd med norsk eik. Vindussystemene er i ubehandlet aluminium og vinduene er i eik.

Innvendig er det også en utpreget bruk av betong. Både gulvet i entreen og kjøkkenet og kjøkkenbenken er utført i slipt betong.

Les også:

Dette utsiktspunktet i Trollstigen har vunnet flere arkitekturpriser

Er dette Norges kuleste betonghus

På jakt etter gode interiørideer? Du finner dem i Inspirasjonsguiden

Foto: Nils Petter Dale

Foto: Nils Petter Dale

Nyttige tjenester

Regn ut

FORUM

Underholdning

Tjenester fra Nettavisen

Nettavisen, Annonsebilag
Nettavisen, Annonsebilag