Gjenbruksboligen "Husly" startet som et kunstprosjekt i 2007.

-Vi ville sette fokus på boligmarkedet: At det er dyrt og vanskelig å komme inn, og at alt ser helt likt ut, sier billedkunstner Vigdis Haugtrø, og setter seg ned ved stuebordet, som er snekret sammen av gjenbrukte forskalingsplater.

Hun og kunstner Jan de Gier tegnet og satte opp "Husly", som i 2008 kom på fjerdeplass i den prestisjefylte arkitektkonkurransen International Bauhaus Award. Nå er bygget nettopp blitt formelt godkjent som gjestebolig.

Det er plassert i Svartlamon bydel i Trondheim og huser blant annet dansere, skuespillere, billedkunstnere og koreografer som trenger rimelig og sentral midlertidig bolig.

Europaller og avispapir

Veggene til den tunnelformede konstruksjonen består av et modulært system av to lag europaller, fylt med Isofiber; oppmalt avispapir tilsatt mineralsalter, som skal gjøre veggene mer pustende enn ved annen isolasjon, fordi man ikke bruker dampsperre av plast for å beskytte isolasjonen.

- Utformingen utviklet seg etter materialene vi fant, forteller de Gier.

Kortveggene er av mer konvensjonell karakter, med dampsperre, men med Ultimat; plater av tovete klær som isolasjon. I tillegg til spisebordet, er gulv og kjøkken laget av tykk kryssfinér som ble brukt til å støtte forskalingen til betongen i Ilatunnelen i Trondheim.

Husly, miljøvennlig, Svartlamon

HVA ER EN BOLIG: Mat kan lages på vedkaminen, vann hentes utenfra. Med Husly stiller kunstnerne spørsmål om hvordan vi forholder oss til markedet, hva en bolig er, og kan være, og hvem som setter standarden. © Vigdis Haugtrø

Vindu, Vigdis Haugtrø, Husly

MISTER SEG SELV: - Det er en konstruert standard i boligmarkedet som få egentlig ønsker. Mange mister seg selv fordi de må følge visse normer for å få solgt boligen til markedspris, tror Vigdis Haugtrø. © Kjersti Blehr Lånkan

Vanntette forskalingsplater fra samme tunnelprosjekt er brukt på hemsen og på taket, som er lagt med inspirasjon fra gamle byggeteknikker med villskifer. Plankene på kortsidene av huset er hentet fra brakkerigger som skulle rives.

- Det er et enormt overskudd av materialer som kastes, påpeker Haugtrø.

Paller ble brukt fordi de finnes overalt hvor det foregår handel, og fordi de ofte er det eneste lett tilgjengelige trevirke i byer utenfor Skandinavia. Kunstnerne ønsket at tegningene til Husly skulle kunne brukes over hele verden. Med pallene ble det mulig å lage en selvbærende konstruksjon på huset, som også reduserte materialbruk. Husets to langvegger er dekket av bølgeblikkplater.

- Det er et fint materiale å bruke om igjen, det er veldig bestandig og koster lite, sier Haugtrø.

Bygge uten penger

Hun mener det koster for mye å ta vare på ting i Norge.

- Alle vet det er feil å kaste brukbare materialer, men ingen gjør noe med det, sier hun.

Filosofien var: Kan man bygge dette uten penger, med materialer som man kan finne rundt omkring?

- Selv om vi brukte nye materialer for å komprimere tiden og overholde deadline i kunstprosjektet, er svaret ja, sier de Gier.

Tak, vlillskifer, bølgeblikk, husly

SOLID TAK: Forskalingsplatene på taket er blant de sterkeste og mest værbestandige materialene som finnes, sier Vigdis Haugtrø. Platene er lagt oppå hverandre, inspirert av gamle byggeteknikker med villskifer. © Kjersti Blehr Lånkan

Hems, seng, Husly

SOVEROM: På en liten hems er det plass til en dobbeltseng. Vinduet over sørger for god gjennomlufting. © Vigdis Haugtrø

Budsjettet var på 200 000 kroner, det gikk til materialer og kran til flytting av huset, pluss litt mat under arbeidsprosessen. Så fikk de også en del materialsponsing, og har også lagt ned betydelig gratisarbeid.

Etter å ha blitt reist på Frostakaia i Trondheim, ble "Husly" flyttet nedover elven til Svartlamon, der noen tomter er reservert for eksperimentell byggeri.

- Det hadde ikke gått hvis ikke Svartlamon hadde eksistert, da hadde det ikke vært noe sted å sette det, sier Haugtrø.

Både hun og de Gier er svært skeptiske til utviklingen i byggebransjen.

- Mennesker blir presset inn i en livsstil som er dårlig både for oss og miljøet. Kravene har blitt presset opp, og man må ta opp et gigantlån for å få sitte på en stol, sier de Gier engasjert.

Ut av komfortsonen

Vinduene på den ene veggen i "Husly", som går fra gulv til tak, er sørvendt for å utnytte varmen og lyset fra solen. I tillegg er det mulighet for å fyre i vedovnen, som står sentralt i boligen. De opptil 60 cm tykke veggene holder godt på varmen når huset først er blitt varmt, og hvis det trengs å luftes, sørger et lite vindu på hemsen på motsatt side for diagonal sirkulasjon.

Haugtrø og de Gier ville redusere alle behov, gå ut av dagens komfortsone.

Vindu, Husly, Svartlamon

LYST: Store vinduer slipper lyset inn i oppholdsrommet. © Vigdis Haugtrø

Tørrdo, Husly, Svartlamon

TØRRDO: Et ørlite kott med tørrdo i trappen. © Kjersti Blehr Lånkan

- Man blir vant til mer og mer komfort som ikke er gjennomtenkt. Det har også med mot å gjøre: Norge er et veldig konformistisk land. Alle vil ha varmekabler på badet, men hva trenger man egentlig? Hva er viktig i livet? Det er spørsmål som står over alle andre. Å ha mye tid med familie og venner og nyte livet, er bedre enn å jobbe som gjeldsslave etter å ha tatt opp boliglån, sier de Gier.

På "Husly" må beboerne hente vannet selv, i nabobygningen som huser DansiT (Senter for dansekunst i Sør-Trøndelag). Dusjen tas også der. I et bittelite rom midt i trappen, er det installert et urinseparerende toalett som komposterer avfallet slik at det potensielt kan brukes som gjødsel senere. Det er et prøveprosjekt fra Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), som de Gier tok et hakk videre ved å installere det i et helårs kompostrom. En liten vifte drar luften ut gjennom doen og det lufttette kompostrommet, slik at man ikke lukter noen ting.

På kjøkkenet lages mat på vedovenen.

- Når månedene blir for varme, eller om man er lat, kan man bruke gasskomfyren som er bygget inn i benkplaten, forklarer de Gier.

- Det viktigste er oppfylt: Tak over hodet, varme og tilgang til vann, sier Haugtrø og ser seg rundt i det luftige, lyse rommet.

- Egentlig ble det større og mer komfortabelt enn antatt.

Les også:

- Her skal de bo på vannet

- Familien ville at huset skulle se ut som en grotte

- Sjekk den utsikten

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!