Samliv med hestene var det overordnede målet for prosjektet

Den nybakte moren kraftfôr for at melken skal få den rette sammensetningen.

LEVER SAMMEN: Stig Bech har god kontakt med hestene på gården. © Foto: Elisabeth Sperre Alnes

Byggfakta

Bruttoareal: Ca. 300 kvm

Byggekostnader: Ca. 5 kr mill. (inkl. basseng som ennå ikke er ferdig).

Arkitekt: Niels Marius Askim www.askim-lantto.no

Entreprenør: Krefting & Thiis AS

I dette huset har man fritt utsyn til hester; både fra kjøkkenbenken, spisestuen, og fra peisestuen.

Store vinduer vender mot paddockene rett utenfor, der veltrente spranghester spankulerer grasiøst omkring.

Hestene bestemte

Beboerne ble oppslukt av hester for tre år siden. For å dyrke interessen oppsøkte de stadig et ridesenter.

Men det holdt ikke i lengden. Familien ønsket å leve tettere på dyrene, og gjøre hobby til livsstil.

Del

På et lite høydedrag langs veien mot Nannestad fant familien drømmetomten.

Her var det allerede en låve, en stall, et stabbur og et våningshus med et tilbygg fra 80-tallet. Men mye måtte settes i stand før tobeinte og firbeinte kunne flytte inn.

Tilbygg i hver ende

Arkitekt MNAL Niels Marius Askim fikk oppgaven å bygge våningshuset om og ut.

- Samliv med hestene var det overordnede målet for prosjektet. Da gjaldt det å ha mest mulig utsyn, sier beboeren.

Hovedhuset er bygget på i begge ender

UTVIDET I BEGGE ENDER: Tilbygget til venstre har samme takvinkel, mønehøyde og bredde som hovedhuset, mens tilbygget til høyre har en spissere takvinkel, og er noe lavere og smalere. © Foto: Elisabeth Sperre Alnes

Hele peisestuen er i betong, også selve peisen

BETONGPEIS. Hovedattraksjonen, ved siden av hestene, er den renskårne peisen som befinner seg i det nye tilbygget. © Foto: Elisabeth Sperre Alnes

Nøkkelen ble å lage et tilbygg inntil vestsiden av huset, med store glassflater mot gårdstunet i sør og paddockene i nord. Og en gedigen betongpeis på endeveggen.

I likhet med hovedhuset er også tilbygget en saltakskonstruksjon. Men ytterpanelet er mørkbeiset, og taket er av blikk.

Tilførte huset historikk

- Vi har tilført en historikk i bygningsmassen.

- Vi ønsket å markere, ikke tilsløre, at tilbygget er oppført i en annen tid, forklarer arkitekten.

Samtidig gikk verken arkitekt eller byggherre av veien for å slette litt historikk:

- Åttitallstilbygget med svømmebassenget på motsatt ende var rufsete, og satte bygningen i ubalanse.

Derfor ble tilbygget revet - helt ned til bassengkanten - og erstattet av et nytt tilbygg i samme stil som på vestfløyen.

Både vegger, himling og peis er i grå betong, og kunne nok motstått tungt artilleri.

Men dette er alt annet enn en bunker. Det er her familien samles om kvelden, og det er her de har nærkontakt med kulturlandskapet.

Utsikten fra peisestuen

HESTER I STUA: Glassflatene strekker seg fra gulv til tak og bringer nesten hestene inn i stua. © Foto: Elisabeth Sperre Alnes

Spisestuen er plassert sentralt i huset

SENTRALT: Spiseplassen er sentralt plassert i huset, med god kontakt både til kjøkken, peisestue og landskap. © Foto: Elisabeth Sperre Alnes

- Dette er både peisestue og overvåkingssentral, sier beboeren.

Betongen er slett ikke så kald og uvennlig som ryktet vil ha det til.

Avtrykket fra forskalingsplankene er tydelig mange steder, og bartreets årringer gjør at det steinharde materialet antar et varmt, organisk preg.

Dessuten magasinerer betongen varme slik at det er godt og lunt her inne lenge etter at bålet har brent ned.

Åpen akse

Siktlinjene fra peisestua er uendelige. I hvert fall kan man se helt til Romeriksåsene flere kilometer unna.

Også innvendig har siktlinjene blitt forlenget. Den opprinnelige rominndelingen er forlatt, og det er åpnet opp mellom rommene.

Dermed kan man nå se gjennom alle de tre bygningskroppene: fra peisestuen, gjennom spisestuen og kjøkkenet, gjennom bassenget og ut gjennom vinduet på andre siden - tjuefem meter unna.

Fra peisestuen ser man gjennom hele huset

ÅPEN AKSE: En kort korridor med glass på begge sider forbinder tilbygget med hovedhuset. Her ser man gjennom spisestuen, kjøkkenet og inn i bassenget som ligger i tilbygget på motsatt ende. © Foto: Elisabeth Sperre Alnes

Tømmerveggene er delvis eksponert for å vise en del av husets historie.

GROVT OG FINT TREVERK. I de veggene der det ikke er behov for isolasjon er tømmeret blottlagt og rammet inn for å dyrke husets særpreg. Panelet for øvrig består av ubehandlet bjørk. © Foto: Elisabeth Sperre Alnes

Vindu mot fortiden

I tillegg til å åpne opp og modernisere, var beboerne også opptatt av å dyrke husets særpreg og lokale forankring.

Bygningen var opprinnelig en seter, og ble flyttet fra utmarka og til gården en gang på begynnelsen av 1900-tallet. At huset er konstruert i laftet tømmer var ikke lett å se da beboerne overtok.

For å fram historien i veggene, er panelet fjernet og deler av tømmeret eksponert - nærmest som vinduer inn til fortiden.

Nytt panel i ubehandlet bjørk forsterker trepreget og fremhever kontrasten mellom før og nå.

Også rødfargen på gulvene er valgt ut for å dyrke stedets egenart. Fargevalget er nemlig ikke inspirert av malingsprodusentenes lokkebrosjyrer, men fra de omkringliggende låvene og stabburene.

Slik oppstår et samspill mellom interiøret og omgivelsene utenfor.

Effekten er kanskje ikke åpenbar, men den er der.

Les også:

Gammel låve ble designbolig

Halve hytta henger i lufta

Ikke mye A4 med dette trekanthuset

Hobbyer: Hest er best

Les hele saken

Trude Susegg, redaksjonssjef

Vi setter stor pris på kommentarer og innspill i debattene våre. Vær forsiktig med personangrep og sjikane og prøv heller å forklare hva du mener og hvorfor. Takk for at du bidrar i debatten!