Ikke tro på alt du hører!
8 myter og fakta om hukommelse
Noen er superhelter på quiz-laget, men husker andre knapt sin egen bursdag, og omvendt. Her er åtte myter og fakta som får deg til å tenke nytt om hukommelsen din.
Hukommelse er rare greier, og forskere finner stadig ut nye ting som snur om på gamle myter om hjernen, hvordan vi husker og hvorfor vi reagerer på bestemte måter.
Her er fakta om hukommelse slik forskningen står i dag:
1. Vi har kun én hukommelse
Her må du tenke om igjen!
Vi snakker ofte om hukommelsen, altså i entall, men vi har faktisk flere typer hukommelse, ifølge forskere ved Københavns Universitet og Hukommelsesklinikken ved Rigshospitalet i København. Der kategoriseres ulike typer hukommelse. Årsaken er at vi bruker ulike deler av hjernen i ulike situasjoner og episoder og husker dermed på forskjellige måter.
To ulike hukommelser er for eksempel korttidshukommelse, også kalt arbeidsminne, og langtidshukommelse.
2. Hukommelsen lagres i hjernecellene
Hjerneceller erstattes akkurat som andre celler i kroppen. Så hvis hukommelsen kun var lagret i bestemte hjerneceller, ville jo også ting vi har lært, som å sykle, lese osv., risikere å bli borte når gamle hjerneceller skiftes ut.
Vi får inn mye informasjon og inntrykk hver dag, men det er ikke alt som fester seg til hukommelsen. Det avgjørende for å huske, er hva som skjer mellom hjernecellene, i de såkalte synoptiske forbindelsene. Her overføres informasjon og signaler fra en nervecelle til den neste via synapser. Dette gjør at et stort nettverk av hjerneceller kan kobles sammen.
De synoptiske forbindelsene aktiverer hukommelsen din. Jo oftere du gjentar en handling, desto flere forbindelser lages og signalene mellom nervecellene blir sterkere. Dermed kan du for eksempel utføre en oppgave raskere når du har gjort den noen ganger.
3. Dårlig hukommelse er uheldig
Slapp av! Dårlig hukommelse er slettes ikke bare negativt. Er du glemsk, kan det faktisk tyde på at du er flink til å konsentrere deg om de viktige tingene og sile unna uviktige detaljer.
Hukommelsen vår gjør at vi kan bruke tidligere erfaringer og ting vi har lært til å ta gode valg og beslutninger raskt. Hvis du lagrer på all informasjon du får inn, vil du ha altfor mange minner å ta hensyn til når du skal velge, noe som kan være veldig uheldig om du for eksempel kommer i en farlig situasjon der du må ta en rask avgjørelse.
Her sorterer hjernen for deg; Uviktig informasjon fjernes og går i glemmeboken, og viktig informasjon beholdes og er tilgjengelig i hukommelsen.
4. Hva du spiser er viktig for hjernen
Ja! Det er faktisk noe vi kan kalle hjerneføde. For noen næringsstoffer er viktigere enn andre for å opprettholde normale funksjoner i hjernen og nervesystemet.
Et viktig mineral er jod som trengs for mange funksjoner i hjernen, blant dem evnen til å tenke og løse problemer, hukommelse, konsentrasjon, finmotorikk, språk og evnen til å ta gode avgjørelser. Alt dette er såkalte kognitive funksjoner. I Norge spiser vi generelt for lite av hvit fisk og meieriprodukter som inneholder gode mengder jod.
Også B-vitaminer, blant dem folsyre, B1-, B6- og B12-vitaminer, er viktige virkestoffer i jobben med å støtte hjernens og nervesystemets naturlige funksjoner.
For gravide er omega-3 og folsyre viktig for å sikre en normal utvikling av hjernen. Omega-3 er også viktig under amming og for barn som vokser og utvikler seg.
5. Kosttilskudd for hukommelse er unødvendig
Det aller beste er alltid å få i seg riktig og nok av næringsstoffer via maten vi spiser, men når kostholdet ikke strekker til, kan kosttilskudd være nyttig. Og hjernen trenger godt med påfyll av næring for å opprettholde normale funksjoner.
Kosttilskuddet VitaSerin inneholder vitamin B12, vitamin B6, vitamin B1 og -B3, folsyre og jod.
VitaSerin har også virkestoffet L-serin – en aminosyre som også finnes naturlig i kroppen og i mat som soyabønner, mandler, peanøtter, kjøtt og fisk. Aminosyrer er byggeklossene i proteiner. L-serin er viktig for funksjoner i hjernen og sentralnervesystemet.
I kosttilskuddet VitaSerin finner du også virkestoffet Koenzym Q-10. Også Q10 finnes naturlig i kroppen og er en viktig del i alle cellenes energiproduksjon.
Spesialtilbud: Bestill VitaSerin nå og få en overraskelsesgave som hjernen din vil sette pris på!
6. Hjernetrim holder hjernen ung
Forskere er ikke helt enig om alt når det kommer til hjernetrim, men mye tyder på at stimulering av hjernen holder den friskere og sakker aldringen. Hjernen trenger med andre ord aktivitet og trening som for resten av kroppen.
Nå tror du kanskje at sudoku, kryssord og lesing er den beste hjernetrimmen for folk flest, men her må du tenke nytt. Fysisk trening er faktisk bedre hjernetrim, og styrketrening har de beste resultatene.
Intens og tung styrketrening sikrer ikke bare muskelmassen og styrker skjelettet, men er også bra for hjernen. Men her må det være tung styrketrening, slik norske helsemyndigheter også anbefaler. Rådene til eldre er 2-3 økter med tung styrketrening hver uke.
Forskere ved Karolinska Institutet i Sverige har funnet ut at kondisjonstrening som svømming, sykling, dans og jogging er bra for eldre som har dårlig hukommelse. Treningen øker tilførsel av oksygen via blodet, til området i hjernen som er viktig for læring og hukommelse, ifølge de svenske forskerne.
En halvtimes tid med 3D-spill i hverdagen er også super hjernetrim. Grunnen er at spillere må orientere seg i rom når spillet er 3-dimensjonalt, i tillegg til at spillet i seg selv stimulerer hjernen.
7. Noen har fotografisk hukommelse
Nei. Dette har aldri blitt bevist, men noen husker bedre enn andre.
En undersøkelse har vist at mennesker kan huske fra 5000 til 10000 ansikter, og har du ekstremt god hukommelse kan du til og med huske enda flere.
Folk som er flinke til å se sammenhenger og skape assosiasjoner når de skal lære noe nytt, vil også lettere ta inn ny informasjon og huske den.
8. Eldre produserer ikke nye hjerneceller
Her går diskusjonen fortsatt i forskningsmiljøene. Nyere forsking tyder på at eldre produserer like mange nye nerveceller i hjernen som ungdommen!
I en studie fra 2018 ble hjernen til 28 mennesker i alderen 14 til 79 år som hadde hatt en brå død, undersøkt. Forskerne fant ut at både unge og gamle hjerner nylig hadde laget tusenvis av nye nerveceller rett etter at de hadde dødd.
Forskerne sammenlignet også størrelsen på området i hjernen som behandler korttidshukommelsen, Hippocampus, og konkluderte med at det ikke var forskjeller mellom unge og eldre. Dermed ser det ut til en frisk, eldre hjerne huske nye ting bedre enn hva man har trodd tidligere.
Allikevel er det endringer med årene som kan svekke tankekraft og hukommelse hos eldre sammenlignet med unge mennesker. Hjernen krever mye oksygen, og når evnen til å lage nye blodårer svekkes, vil også oksygentilførselen bli dårligere.
Det blir også vanskeligere å koble nye nerveceller til hverandre, og dermed får man ikke nytte av de nye cellene i fullt monn.
I den sistnevnte studien må det understrekes at det kun var friske hjerner som ble undersøkt.
Spesialtilbud: Bestill VitaSerin nå og få en overraskelsesgave som hjernen din vil sette pris på!
Kilder: Forskning.no, videnskap.dk, Tidsskriftet Neuron, Tidsskriftet Nature Neuroscience, University of Birmingham, nhi.no, ntfe.no, helsedirektoratet.no, alzdiscovery.org, vitaserin.no, Journal of the American Geriatrics Society, The Journal of Neuroscience, Neurology, Maura Boldrini mfl: Human Hippocampal Neurogenesis Persists throughout Aging. Cell Stem Cell 22, 5. april 2018. Doi: 10.1016/j.stem.2018.03.015.
Denne saken ble første gang publisert 31/01 2020, og sist oppdatert 05/02 2020.
