«Breaktrough»
Vil kurere misbrukere med LSD: - Man må være modig for å forske på dette temaet. Det er ekstremt tabu
Det har hjulpet rockestjerner å skrive noen av verdens mest minnerike sangtekster, kunstnere å skape utrolige malerier og fått filmskapere til å skyve grenser for hva som er mulig å feste til det store lerretet.
Lysergsäurediethylamid, bedre kjent som LSD eller syre, har lenge vært sterkt assosiert med kunst og andre alternative miljøer som et middel for å komme i kontakt med en dypere side av personligheten din.
Men i disse dager er det ikke lenger noe din hippieonkel svelger med lunsjen.
Forskere og vitenskappersoner verden over har for alvor begynt å kikke nærmere på eventuelt positive sider LSD og andre psykedeliske stoffer kan ha.
Oppdaget ved en tilfeldighet
LSD ble oppdaget og utviklet av den sveitsiske vitenskapsmannen Albert Hoffman i 1943. LSD utvikles av sopp fra arten psilocybe (fleinsopp), hvor stoffet psilocybin finnes naturlig, og ibogain fra Iboga-planten som vokser naturlig i Vest-Afrika.
På 1950-tallet brukte amerikanske myndigheter store summer på å forske på effektene av LSD og andre psykedeliske stoffer.
CIA og det amerikanske forsvaret var to av gruppene som var interessert i å se om hallusinogener og andre narkotiske midler kunne være et effektiv våpen i krigføring.
Det var det ikke.
I stedet mente noen i de medisinske miljøene at psykedeliske stoffer kunne ha en positiv effekt i behandling av alkoholisme eller som et verktøy i terapi for å frigjøre vonde minner man hadde fortrengt.
Men da bruken av det narkotiske stoffet begynte å nå den menige mann på gaten på 1960-tallet og ble en stor del av hippie-kulturen, snudde amerikanske myndigheter. De slo fast at LSD var en ulovlig narkotisk stoff, og resten av verden fulgte etter.
Det gjorde det vanskelig for forskermiljøet å utføre ordentlige studier på stoffet - uten å bli uglesett av kollegaer.
- Det var en stor del av forskermiljøet som gjorde gode studier på temaet, og så hadde man en håndfull som holdt på i gråsonen med disse stoffene. Det er ingen hemmelighet at det var mye rart som foregikk på den tiden, forteller PhD Matthew W. Johnson ved John Hopkins University School of Medicine.
Johnson er en av forskerne som dukker opp i første episode av National Geographic-dokumentarserien "Breaktrough". Serien fokuserer på forskjellige gjennombrudd innen vitenskap og teknologi.
Selv om bruk av planter og sopp med psykedeliske effekter blant urbefolkning kan spores flere hundre år tilbake, var oppdagelsen av LSD slik vi kjenner det i dag en tilfeldighet.
Som medarbeider i et farmasøytselskap i Sveits, hadde Hofmann egentlig lagt forskningen på psykedeliske stoffer til side. Det var først etter fem år i skuffen, i 1943, at sveitseren tok det frem igjen.
Under arbeidet var Hofmann "uheldig" og berørte munnen med hånden etter å ha håndtert LSD.
Det tok ikke lang tid før forskeren oppdaget de kreftene som finnes i stoffet.
- Hofmann mente at LSD var noe vi kunne bruke for å gjenforene mennesker med naturen og hjelpe oss med å få øynene opp for en større verden, forteller Amanda Feilding i dokumentaren.
Feilding er grunnleggeren av stiftelsen Beckley Foundation. Stiftelsen ble startet på 100-årsdagen til Hofmann og arbeider med forskning på psykedeliske stoffer og dens effekter, samt måter man kan endre dagens arbeidsmetoder i krigen mot narkotika.
Den britiske kvinnen ble en nær bekjent av Hofmann og er en forkjemper for lovlig bruk av psykedeliske stoffer. Som LSD'ens far er hun overbevist om at stoffet kan brukes som en del av behandlingen av psykologiske problemer.
- Det er vanskelig å få forskere og leger til å arbeide med temaet. Det er ikke akkurat noe som fremmer en vitenskapelig karriere. Men de personene som arbeider med det, er veldig dedikerte i jakten på sannetheten, mener Feilding.
Etter mange års arbeid, begynner Feilding og hennes organisasjon å se et ørlite håp i enden av tunnelen. For etter år i skyggens dal, har mange forskere nå begynt å undersøke mulige positive virkninger LSD og andre psykedeliske stoffer kan ha på mennesket.
Mange er overbevist om at det narkotiske stoffet kan blant annet ha stor effektivitet for å kurere personer med forskjellige typer avhengighet.
Spesielt personer som er avhengige av opiater, blant annet heroin-avhengige, skal ha stor nytte av behandling med LSD.
- Jeg ble introdusert for LSD i 1965, den gangen det var lovlig. Jeg lærte raskt hva jeg mener er verdien av psykedeliske stoffer. Disse stoffene er ikke bare en tur til det magiske tivoliet, men derimot et verktøy til å nå selvbevisstheten på dypere nivå. Og for meg er det ikke noe mer interessant enn å forstå selvbevisstheten, for det er selve kjernen av menneskets eksistens, mener Feilding.
- Vi er alle enige om at mennesket er en utrolig art, men hvorfor har vi så mange alvorlige feil da? Hvorfor er mennesket så smart, men allikevel så mangelfullt? Det er ingen tvil om at det er en rød tråd som går igjennom vår art når det kommer til disse manglene, sier LSD-forkjemperen og mener psykedeliske stoffer kan være et virkemiddel for å få svar på disse spørsmålene.
Kan brukes i kampen mot avhengighet
En rekke forskere forsøker å undersøke hva slags positive, medisinske bruksområder psykedeliske stoffer kan ha.
Nevnte Johnson ved John Hopkins School of Medicine, er en av dem. Forskeren undersøker blant annet muligheten for å bruke psilocybin i som et middel for å stumpe røyken.
Johnson forklarer i dokumentaren hvordan han tror mange, etter år med avhengighet, har skrudd uvaner over til autopilot i hjernen. Med andre ord: Forskeren mener at hjernen aksepterer uvanen og avhengigheten som den nye normalen og dermed gjør det umulig å avslå fristelsen om den ene sigaretten, ølen eller posen med potetgull.
- Så derfor ender du opp med en sigarett i munnen eller du tar en øl så raskt du kommer inn døra hjemme etter jobb. Vi gjør dette med alt i livet, ikke bare ulovlige stoffer, forteller Johnson
Legens teori er dermed at systemet i hjernen må rives ned og endret for at en misbruker skal bli ren. Rett og slett omstarte hjernen.
Så hvordan gjør man det?
Heroinavhengig bruker 350.000 kroner på avrusning
Den 34 år gamle amerikaneren T.J. er avhengig av heroin. I motsetning til mange rusmisbruker, har T.J. fast jobb innen servicebransjen. Han har vært heroinavhengig i syv år.
Amerikaneren har vært inn og ut av avrusingsklinikker i mange år, men forsøker nå en ny metode for å bli helt rusfri.
Ved hjelp av ibogain, skal T. J. slippe unna de ubehagelige abstinenser som ofte følger med avrusning: Uker med oppkast, paranoia og kaldsvette.
Etter å ha fått ibogain intravenøst hos doktoren Jeffrey D. Kamlet, flyr T. J. til en avrusingsklinikk i Mexico som behandler opiatavhengighet med psykedeliske stoffer. Behandlingen koster 35.000 dollar, cirka 295.000 kroner.
- Ibogain er det eneste stoffet på hele planeten vi kjenner til som stopper abstinenssymptom for personer som lider av opiatavhengighet i 24 timer. Om det ikke er et gjennombrudd, så vet ikke jeg hva som er, mener doktor Kamlet.
For T. J. er behandlingen et siste desperat forsøk på å bli rusfri. Men behandlingen er ikke uten risiko. Ifølge doktor Kamlet har oppdagelsen av behandlingsmetoden ført til mange useriøse aktører på markedet.
- Selv om ibogain generelt er trygt, har det forekommet dødsfall. Du finner ibogain-klinikker i land fra Guatamala til Russland. De fleste er drevet av seriøse personer som ønsker å hjelpe mennesker, men det finnes selvfølgelig aktører som bare vil gjøre profitt på rusavhengige. Jeg har tilbydd denne type behandling i 20 år og aldri hatt et dødsfall. Om det blir utført korrekt i riktige omgivelser, er det trygt, forteller Kamlet til kameraet.
For bruken av LSD er åpenbart ikke bare fryd og gammen.
Under amerikanske myndigheters kontrollerte testing fra 1950-tallet og frem til 1970-tallet, ble det rapportert om forsøkspersoner som hadde forferdelige opplevelser.
Forsøkspersoner fortalte de opplevde mareritt, tvangsforestillinger og skremmende hallusinasjoner lenge etter syren var inntatt.
Charles Manson og hans følgere var også storforbrukere av LSD.
De endelige virkningene og ettervirkningene er ikke fullstendig kjent.
Matthew W. Johnson fra John Hopkins, samt andre eksperter, mener derfor forsiktig testing av stoffet under kontrollerte former er veien å utforske potensielle fordeler.
- Jeg har en lang liste med mennesker som har fortalt meg at de har måtte ta en pause fra studier etter en forferdelig opplevelse på sopp eller syre, forteller Johnson fra John Hopkins.
Fikk fyken
Å bruke psykedeliske stoffer som en behandlingsform er kontroversielt. Selv bare det å forske på området eller ha en mening om saken kan koste dyrt.
Den britiske professoren David Nutt publiserte i 2009 en forskningsartikkel der han mente at psykedeliske stoffer, cannabis og ecstasy var mindre skadelig enn røyking og alkohol. Blant annet skrev Nutt at brukere av ecstasy hadde færre dødsfall enn personer som rir hest.
Frem til artikkelen ble publisert, satt Nutt som rådgiver i en rekke komiteer med fokus på narkotikaspørsmål for britiske myndigheter. Artikkelen skapte stor oppstandelse i Storbritannia og professoren ble fjernet fra alle verv.
I dokumentaren ytrer Nutt sin frustrasjon over forskningsmiljøet og myndighetens vilje til å undersøke de positive effektene psykedeliske stoffer kan ha.
- Jeg finner det veldig frustrerende at vi i mange år har hatt alle disse indikasjonene på en terapeutisk verktøykasse med stoffer som cannabis og psykedeliske stoffer, men ingenting er gjort fordi loven gjør det så å si umulig å forske på, mener Nutt.
Forskning gjort av Brain Science Division ved Imperial College i London, kan gi en indikasjon på hvorfor psykedeliske stoffer kan ha en positiv effekt på avhengighet. Doktorr Matt Wall har utført eksperiementer der han scanner hjernen til personer på psykedeliske stoffer. På denne måten kan han se fysisk hvordan stoffene påvirker hjernen.
- Det virket som de psykedeliske stoffene reduserte tilføringen av blod til kontrollerende og undertrykkende mekanismer i hjernen. Man kan si de "ristet" disse faste mønstrene på en veldig positiv måte, forteller Amanda Feilding fra Becky Foundation.
- 39 dager rusfri
39 dager etter behandlingen i Mexico, forteller T. J. at han ikke har rørt narkotika.
- Ønsket om å bruke er fortsatt der, men trangen er borte. Depresjonen har heller ikke kommet tilbake. Det er som om noe dytter meg ut av sengen om morgenen og får meg til å se positivt på ting. Det er umulig å forklare, forteller T.J.
Amanda Feilding håper og tror at man i fremtid vil være mer åpne for å utforske hva psykedeliske stoffer kan bidra med.
- Psykedeliske stoffer er kraftige stoffer og alt som er kraftfullt er potensielt farlig. Vi må derfor fortsette å forske på dem og på denne måten avdekke potensialet deres til å lindre lidelse verden over.
Se "Breaktrough" på National Geographic Channel.
(Kilder: Wikipedia, National Geographic Channel "Breaktrough", The Guardian, Helsebiblioteket, The Telegraph, Store Norske Leksikon)
Denne saken ble første gang publisert 01/07 2017.
