Vår generasjons mest spektakulære solformørkelse skjer i dag

LIVE: Klikk på startknappen i videovinduet over for å se solformørkelsen direkte fra kl. 09.30.

Fredag formiddag kommer den mest spektakulære solformørkelsen Norge har opplevd siden 1954 – for over 60 år siden. Neste sjanse blir ikke før i 2061, så for all del: Ikke gå glipp av dette!

På fastlandet vil vi få en delvis formørkelse, der månen dekker 90 – 95 prosent av solskiva. Aller helst skulle vi vært på Svalbard (eller på Nordpolen), for der er formørkelsen total. Alle Svalbards hoteller har faktisk vært utsolgt i årevis, og entusiaster har senere betalt titusener av kroner for å få overnatte i private hjem. Pågangen er enorm.

For så flott og viktig er solformørkelser for mange. Det har de alltid vært. Her er det du trenger å vite.

Les også: Fredag tar Norge fri for å se den største solformørkelsen på over 50 år

Hva er en formørkelse?

Månen går i en bane som sjelden faller nøyaktig mellom jorda og sola.

Men noen ganger er det nettopp dette som skjer: Vår kompanjong kommer midt imellom oss og stjerna vår. Vi havner i månens skygge. Det er dette som er en formørkelse.

Stort sett er det bare en del av solskiva som blir dekket av månen, men noen ganger – hvis du står på rett plass – så vil formørkelsen være total. I noen få minutter vil hele solskiva være dekket.

Da kan man i stedet se den vanligvis usynlige koronaen – en lysende «krans» eller «krone» som egentlig er det ytterste laget av solens atmosfære. Det er denne man ser på bilder fra formørkelser.

Det er egentlig ganske utrolig hvor godt sola og månen overlapper når de først «møtes» på denne måten; de er nesten akkurat like store på himmelen. Hadde månen vært litt mindre, eller litt lenger unna, hadde det vært umulig med en slik total formørkelse. Den ville ikke klart å dekke hele solskiva.

Morgendagens formørkelse er ekstra spesiell fordi den sammenfaller med vårjevndøgn, samt at månen befinner seg på sitt aller nærmeste i forhold til jorda.

NB: Selv under en formørkelse bør du aldri se rett på sola! Lyset som slipper ut er fortsatt så sterkt at du kan skade øynene dine alvorlig. Bruk alltid formørkelsesbriller.

Formørkelser i historie og mytologi

Solformørkelser er såpass sjeldne, og så storslåtte, at de gjennom historien har blitt møtt med ærefrykt og undring. Mange tilfeller har blitt dokumentert i historiske skrifter, ofte tillagt stor symbolsk og/eller religiøs betydning.

Noen kan ha overlevd i muntlige tradisjoner gjennom mange hundre år. Det er for eksempel mange som har lurt på om ikke det er en solformørkelse som blir beskrevet av den fremsynte Teoklymenos i Homers «Odysseen».

Her er hans profeti, fra tyvende sang, vers 355:

«Hva går der av jer, usalige menn? Et mørke som nattens
dekker som tetteste slør eders hode og åsyn og lemmer.
Stønnende lyder jert sukk, og kinnene vætes av tårer.
Stenket med blod er veggene selv og de prektige åser.
Forhall og borggård er full av vrimlende skygger som stevner
ned imot Erebos’ port til evige mørke, og solen
slukner på himmelen. Dens hvelving er skjult av en uhyggelig skumring».

Ifølge Scientific American ble det allerede i antikken foreslått at dette var en poetisk tolkning av en solformørkelse. Det underbygger at Odysseen forteller om hendelsen i forbindelse med en ny måne, som det alltid vil være ved slike hendelser – det er nemlig når månen er mellom jorda og sola at den er ny.

Selv om Odysseen anslås å ha blitt skrevet omkring det 8. århundre f.v.t., foregår handlingen flere hundre år tidligere, omkring år 1200 f.v.t. og Trojas fall. Det kan sammenfalle med en formørkelse som fant sted 16. april 1178 f.v.t.

Vi kan ikke være sikker på om det er en sammenheng her, men spennende er det likevel!

Med den astronomiske og matematiske kunnskapen vi besitter i dag, kan vi regne ut hvor og når ulike formørkelser har forekommet, og hvor de vil komme i fremtiden. Dette er gull verd for historikere, som kan bruke formørkelsene til å datere de historiske dokumentene som beskriver dem.

Et senere, og sikrere eksempel enn Homer, er en formørkelse over riket Assyria (cirka dagens Irak), i år 763 f.v.t. Formørkelsen blir beskrevet i kalenderen deres, og fungerer dermed som et ankerpunkt for å stadfeste kronologien og tidspunktene for de andre hendelsene der.

Eller enda senere: Herodotus beskriver en formørkelse som fant sted før Xerxes’ invasjon av Hellas – du vet, den invasjonen der Leonidas og kun 300 spartanere utfordret hele den persiske horden (som du kan lese mer om her).

Invasjonen er tradisjonelt datert til år 480 f.v.t. En formørkelse fant sted i år 478.

Vi finner historier om formørkelser fra alle tider og steder. Kanskje er det ikke rart at man ble skjelven og fryktet gudenes vrede når himmelen blir svart midt på lyse dagen. For det er litt av et syn!

I vitenskap

Det er ikke bare i historie og mytologi at vi finner spennende solformørkelser. Helt fra antikken og frem til i dag har astronomer og andre vitenskapsfolk brukt dem til å bedre vår forståelse av universet, solsystemet, og vår plass i det.

Faktisk var det en solformørkelse, i 1919, som gjorde Albert Einstein til en superstjerne.

Einstein la først sin teori om spesiell relativitet i 1905. Han viste der at tid og rom ikke er absolutter, men er relative, bestemt av blant annet observatørens posisjon og bevegelse. Men han hadde et problem, nemlig at den ikke stemte overens med de gjeldende fysikkens lover som gikk tilbake til Newton.

Mellom 1907 og 1915 utarbeidet han derfor sin generelle relativitetsteori, som skulle forene disse. Det mente han at han klarte – men det var vanskelig å finne empiriske bevis som kunne bekrefte den nye teorien.

En av tingene teorien forutså, er at lys skal bli «bøyd» av tyngdekraften, altså trekkes mot tunge objekter, akkurat som at masse blir det. Til og med sola vil bøye lys, som en form for gravitasjonslinse. Det var dette som ble bevist ved formørkelsen i 1919.

Ved en total formørkelse blir det mørkt, og stjernene bak kommer til syne. Den britiske astronomen Arthur Eddington tok bilder og gjorde målinger ved formørkelsen. Han selv var på øya Principe utenfor Afrika, mens et annet team var på plass i Brasil i tilfelle det skulle være overskyet hos Eddington.

Bildene deres viste at stjernene hadde endret posisjon på himmelen når de var bak sola, akkurat som Einstein forutså. Det er fordi sola bøyde lyset deres idet det passerte.

Skyer er et problem Eddington fryktet, men han slapp billig unna. Verre blir det med oss nordmenn i morgen. For dessverre ser det ut til å bli en grå fredags formiddag i store deler av landet.

Det synes i alle fall å bli klart på Svalbard, og du kan følge med derfra direkte i toppen av denne artikkelen fra klokken 09.30. Du kan også lese mer på Svalbard2015.no. Og, igjen, om du vil se med egne øyne, så husk formørkelsesbriller!

Artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no. Les også:

Se Håvard Lilleheie overleve kanonstuntet – i slow motion!

Derfor MÅ det gå galt når denne gutten forsøker å klatre i et tre

Wow! Denne 57 etasjer høye skyskraperen ble bygget på 19 dager

For ett år siden forsvant dette flyet. Hvor ble det av Malaysian 370?