Tiangong-1 ute av kontroll, på vei mot jorden

Kinesiske myndigheter vet ikke sikkert hvor mye som vil treffe bakken, men antar at mesteparten brenner opp.

Konseptskisse av Tiangong-1 med fraktskip og romfartøyet Shenzhou koblet til. Den faktiske romstasjonen er ikke identisk.
Publisert

Etter måneder med spekulasjoner har Kina endelig bekreftet at romstasjonen Tiangong-1 faller mot jorden, skriver IFL Science.

Astrofysiker Jonathan McDowell ved Harvard sier at kunngjøringen antyder at Kina har mistet kontrollen over stasjonen, skriver The Guardian.

Den drøyt ti mener lange romstasjonen er foreløpig intakt og befinner seg i bane om lag 370 km over jorden. Ifølge talspersonen for det kinesiske romprogrammet vil den treffe jorden en gang i 2017, melder det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua.

- Våre beregninger og analyser viser at mesteparten av romstasjonen vil brenne opp før den når jordoverflaten.

Vet ikke hvor mye som treffer bakken

Kinesiske myndigheter kom ikke med noen anslag på hvor mye av romstasjonen som kan være igjen når den treffer bakken. ILF Science spekulerer i at det diffuse landingsvinduet kan tyde på at ekspertene ikke tror det er mye.

McDowell sier at noe av de mer kompakte delene av konstruksjonen, som rakettmotorene, likevel kan overleve ferden mot jorden. Det kan være snakk om biter på rundt 100 kg, nok til å skade en bil eller slå gjennom et hustak.

Romsøppel, antagelig fra NASA-programmet Lunar Prospector, smalt ned i havet utenfor Sri Lanka i november 2015. Massen på gjenstanden, som har fått navnet WT1190F, var et sted mellom 250 og 2000 kg. Den hadde en hastighet på rundt 40.000 km/t da den nådde atmosfæren.

Hobbyastronom Thomas Dorman sier til Space.com at det vil være mindre hyggelig dersom slike biter ramler ned over bebodde områder.

Nøyaktig hvor restene av Tiangong-1 vil slå ned, er det tilnærmet umulig å anslå.

- En har ingen kontroll. Selv et par dager før den når atmosfæren vil vi ikke ha bedre beregninger for når den treffer enn pluss-minus seks, syv timer. Å ikke vite når den treffer betyr at vi ikke vet hvor den treffer, sier McDowell til The Guardian.

Selv små variasjoner i atmosfæren kan betyr forskjellen på et kontinent framfor et annet.

Tiangong-1 er drøyt ti meter lang med en omkrets på 3,35 meter og veier rundt 8,5 tonn. Navnet kan oversettes til "himmelsk palass". Romstasjonen ble skutt opp i 2011, og programmet ble avsluttet i mars 2016. Siden har astronomer antydet at den har drevet ut av kontroll.

Tiangong-2 ble skutt opp 15. september 2016. Tiangong-1 er på vei tilbake til jorden.

Tiangong-2 er skutt opp

Torsdag 15. september 2016 skjøt Kina opp sitt andre romlaboratorium, Tiangong-2. Oppskytningen ses som et tegn på framgangen til et stadig mer avansert kinesisk romprogram, skriver NTB.

Romlaboratoriet ble sendt opp fra Jiuquan-basen i utkanten av Gobi-ørkenen nord i Kina. Fartøyet er foreløpig ubemannet. Etter at Tiangong-2 er på plass i sin bane rundt jorden, vil to astronauter sendes opp til laboratoriet, der de skal oppholde seg i 30 dager.

De siste årene har Kina brukt enorme summer på sitt romprogram. Beijing kunngjorde senest i april at de "rundt 2020" vil sende et fartøy til Mars med en robotfarkost som skal utforske planetens overflate. Kina har også et langsiktig mål om etablere en egen romstasjon.