Tarmen: Kroppens andre hjerne
Trodde du dette var ditt mest intelligente organ?
Hjernen er på mange måter hoveddatamaskinen i kroppen, men et annet organ har også stor betydning for både helse og psyke. Noen mener den er kroppens andre hjerne.
Det tyske magasinet Der Spiegel kaller tarmen for kroppens superorgan i en bredt anlagt artikkel, og det samme gjør også et annet tysk magasin, Focus, i en tilsvarende artikkel.
Men hvorfor er dette fem meter lange organet opphevet til slik heltestatus?
Det er mye takket være en bakterieflora som påvirker helsen vår både i positiv og negativ retning.
"En tarmflora i ubalanse har blitt koblet opp mot en rekke kroniske sykdommer, både tarmspesifikke og mer systemiske sykdommer som fedme og diabetes type 2. Stadig mer forskning tyder på at også vår mentale helse påvirkes av økosystemet av bakterier i tarmen", forklarer postdoktor ved Kreftregisteret, Ane Sørlie Kværner.
Tarmen er også et organ som inneholder flere millioner nerveceller, og det er så mange at noen forskere kaller magen vår andre hjerne. "Menneskets mage inneholder mer enn 100 millioner nerveceller, noe som gjør den til en hjerne i seg selv", skriver nettstedet Science.
Påvirker følelsene våre
Ifølge Sørlie Kværner befinner flertallet av kroppens bakterier seg i tarmen, rundt 100 billioner antydes det i magasinet Focus. Og det er minst like mange som antall celler i kroppen.
Dette nesten uendelige mylderet av bakterier er blant annet viktig for trivselen til de millionene av nerveceller som finnes i tarmen. Noen av de stoffene som tarmbakteriene produserer griper direkte inn i nervesystemet, skriver Focus og henviser til Thomas Bosch, forsker ved universitetet i Kiel.
Informasjonen mellom tarm og hjerne går ifølge Focus først og fremst gjennom den såkalte vagusnerven. Den leder signaler fra nervecellene i tarmveggen og opp til det limbiske senteret i hjernen, som blant annet har betydning for følelsene våre. "En stor del av våre følelser påvirkes sannsynligvis av nervene i våre tarmer", skriver tidsskriftet Scientific American og siterer professor Emeran Meyr ved Universitet i California, Los Angeles (UCLA).
De fleste av oss kjenner godt til hvordan en urolig mage kan gi oss humørmessige glipptak.
LES OGSÅ: Symptomer på kreft - 11 faresignal du bør være obs på
- Likevel vil vår hverdagslykke være avhengig av de signalene som sendes mellom den nedre og øvre hjernen, uttaler Michael Gerschon til Scientific American. Gerschon er ekspert i nevrogastroenterologi ved Columbia University Medical Center.
Tarmfloraen påvirker risiko for tarmkreft
I tillegg til at tarmkulturen, gjennom nervecellene i tarmen, påvirker vår mentale helse, har den også betydning for vår fysiologiske helse. Den kan rett og slett avgjøre om vi blir alvorlig syke. Og blant annet er det forsket mye på forbindelsen mellom tarmflora og tarmkreft.
- Stadig mer forskning tyder på at det er en sammenheng mellom tarmfloraen og utvikling av tarmkreft, sier Sørlie Kværner.
Blant annet har man sett i dyreforsøk at friske mus som mottar tarmbakterier fra kreftsyke donorer (såkalt fekal transplantasjon) selv utvikler tarmkreft. Man har også sett at tarmfloraen er forskjellig hos friske og kreftsyke mennesker, og at bakterieprofilen innad i kreftsvulsten skiller seg fra friskt omliggende vev.
Til tross for at mange studier antyder at tarmfloraen spiller en viktig rolle, er det ifølge Sørlie Kværner likevel mye forskning som gjenstår før man har et klart svar på hvordan dette henger sammen.
- Samspillet er trolig svært komplekst og det er sannsynlig at det er bakterieprofilen i sum, snarere enn enkeltbakterier, som bidrar til å skape et kreftfremmende miljø i tarmen, forklarer hun.
Regulerer immunforsvaret vårt
Som en del av forsvaret mot sykdommer, finner vi immunsystemet vårt, og også det påvirkes av tarmfloraen vår.
-Et godt samspill mellom tarmfloraen og immunsystemet sikrer at vi responderer på bakteriene som er skadelig for oss, samtidig som vi tolererer alle de bakteriene vi stadig utsettes for men som ikke utgjør noen fare, forklarer Sørlie Kværner.
Ved nedbryting av såkalte komplekse karbohydrater, som blant annet finnes i grove kornarter, bær og nøtter, dannes det kortkjedede fettsyrer, som igjen er en viktig del av en god tarmflora.
Og ifølge Der Spiegel har forskere ved universitetssykehuset Berliner Charité gjennom forsøk på mus funnet ut at kortkjede fettsyrer har en beskyttende effekt på hjertet, ved at aktiviteten i immuncellene dempes. Høy aktivitet i immunceller kan bidra til høyere blodtrykk.
Forskere ved Oslo universitetssykehus har gjennomført studier som viser en sammenheng mellom tarmflora og hjertesvikt. Studien viser at de med hjertesvikt har en annen tarmflora en friske personer.
Hjertesyke har en annen tarmflora
– De syke har mindre artsrikdom. Vi identifiserte 15 bakteriegrupper som er forskjellig hos friske og syke, og de fleste av disse gruppene mangler hos hjertesviktpasientene, uttaler en av forskerne, Marius Trøseid, til forskning.no.
Flesteparten av disse bakteriegruppene har det til felles at de produserer den kortkjede fettsyren butyrat. Den er hovednæringskilden til cellene i tarmveggen, og har også en betennelsesdempende effekt.
Foreløpig er resultatene for begrensede til å kunne konkludere med en direkte sammenheng mellom tarmflora og hjertesykdom, men studien gir grunnlag for mer omfattende forskning på området.
Tarmen din vil ha fiber
Tarmene og tarmfloraen vår spiller altså en vesentlig rolle for vår helse og mentale velbefinnende, og derfor er tarmen en kommandosentral vi bør gi større oppmerksomhet enn bare fylle den vilkårlig med mat.
For skal denne sentralen fungere optimalt er det avgjørende hva slags mat du gir den. Det hadde du kanskje en anelse om, men forskningen blir bare mer og mer tydelig på hva dette intelligente organet vil ha: FIBER!
"Allerede fra vårt første måltid som individer gjelder følgende: Næringen vi inntar påvirker bakteriene i tarmen, som igjen påvirker helsen vår", skriver Der Spiegel.
Og det er mengden fiber som er nøkkelen.
De siterer blant annet mikrobiologen Mahesh Desai ved Luxembourg Institute of Health, som er overbevist om at et fiberrikt kosthold med all sannsynlighet vil styre oss klar flere sykdommer.
Denne overbevisningen synes å underbygges av en metastudie av 243 undersøkelser, publisert i det medisinske magasinet The Lancet, som viser en reduksjon i dødelighet som følge av alvorlige sykdommer på opp mot 30 prosent som et resultat av et kosthold rikt på fiber.
Og ifølge denne studien er sammenhengen mellom fiber og helse ganske enkel: Dess større inntak av fiber, jo større er nytten.
Tarmfloraen kan formes hele livet
Ifølge Sørlie Kværner er veksten i tarmfloraen vår særlig stor i de første leveårene.
- Men vi har likevel stor mulighet til å påvirke tarmfloraen vår gjennom livet og dreie den i retning av en sunn eller mindre sunn flora.
Med hensyn på kostholdet handler det ifølge Sørlie Kværner i hovedsak om å innta mye frukt, bær og grønnsaker, belgvekster, nøtter og frø, grovt brød og andre grove kornprodukter.
Men det er ikke alt, også livsstilen din har betydning for tarmfloraen. Blant annet vil opprettholdelse av en sunn vekt og det og være i fysisk aktivitet, bidra til å skape glade og virksomme bakterier i tarmen din.
Blant de destruktive tarmflorafaktorene finner vi ifølge Sørlie Kværner høyt alkoholkonsum, røyking og enkelte medikamenter som for eksempel gjentatte antibiotikakurer.
- Stress ser også ut til å påvirke tarmfloraen vår negativt.
Et kosthold for en sunn tarmflora
Slik setter du sammen et fiberrikt kosthold
Fiber er viktig for tarmfloraen din, og derfor også viktig for helsen din. For å sette sammen et kosthold rikt på fiber har helsemyndighetene utviklet to nettsider. Den ene er Kostholdsplanleggeren. Den andre er Matvaretabellen, som gir en oversikt over blant annet nærings- og fiberinnholdet i ulike matvarer.
Den som vil gi tarmene nok fiber å knaske på, må ta i litt, mengdemessig. Ifølge de offisielle rådene fra norske helsemyndigheter, bør kvinner innta minimum 25 gram kostfiber per dag, mens menn bør ligge på minimum 35 gram.
- Man bør fokusere på å spise variert, inkludere mange ulike kilder til kostfiber i kostholdet; grovt brød, andre grove kornprodukter, mye grønnsaker og frukt, nøtter og belgvekster, sier førsteamanuensis Monica Hauger Carlsen ved Avdeling for ernæringsvitenskap, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo.
For gjør man det, vil man kunne nå anbefalingen for totalt kostfiberinntak. - I tillegg, som en ekstra helsegevinst, får man da, når man spiser variert, også et inntak av andre næringsstoffer, inkludert vitaminer og mineraler. Vinn, vinn, altså, legger Hauger Carlsen til.
Denne saken ble første gang publisert 08/10 2019, og sist oppdatert 10/10 2019.
