Stonehenge har akkurat blitt enda mer mystisk

Mysteriet Stonehenge har bokstavelig talt blitt enda dypere. Skjult under jorden rundt den kjente steinformasjonen har arkeologer oppdaget 15 hittil ukjente monumenter.

Monumentene ble oppdaget gjennom Ludwig Boltzman-instituttets prosjekt  "Stonehenge Hidden Landscape" ved hjelp av forskjellige former for laserskanning. Metoden er mer skånsom med omgivelsene enn tradisjonell utgraving.

Det er fremdeles ikke klart hva det forhistoriske monumentet i Amesbury, rundt 13 kilometer nordvest for Salisbury i Wiltshire i England, egentlig er, men forskere gjør stadig nye oppdagelser.

Undersøkelsene av området har pågått i fire år. Vitenskapsmagasinet Smithsonian.com har publisert en fyldig artikkel om oppdagelsen med en rekke bilder og visualiseringer. Vel verdt en titt.

- Forandrer alt

Til magasinet forteller professor Vince Gaffney, en arkeolog ved Universitetet i Birmingham, at arkeologene blant annet har oppdaget det som kan være et slags trau som avskjærer den vestvendte grøften Cursus.

Grøften ble gravd ut i 2007, er tre kilometer lang og mellom 100 og 150 meter bred. Den løper fra øst mot vest, og Gaffney mener Cursus er på linje med soloppgang ved vår- og høstjevndøgn. Han tror trauet kan ha vært en metode for å samle folk i midten av Stonehenge.

- Trauet og andre monumenter har fullstendig forandret hvordan arkeologer ser på området. Men før vi begynner å grave, vet vi ikke hva vi har, sier Gaffney til magasinet.

"Stonehenge Hidden Landscape" følger opp oppdagelsen fra 2011 hvor en gruppe universitetsstudenter fra Open University hevdet de kunne ha gravd opp svaret på Stonehenge-gåten.

Det dreiet seg om funn som tydet på at Stonehenge hadde vært et hellig sted for mennesker i mange tusen år, mye lenger enn tidligere antatt. Mer enn 5500 gjenstander ble gravd ut av et relativt lite område, og funnet skal ha vært det første beviset på at folk faktisk brukte plassen.

Rapporten hevdet at plassen var et yndet utsiktspunkt for jegerfolket til å følge med på dyrene som streifet over landskapet ved Stonehenge, Salisbury Plain - som blir beskrevet som dagens Serengeti - med horder av dyr.

Men skal vi tro en gruppe forskere som har brukt ti år på å studere den mystiske steinformasjonen, var det noe annet enn dyrejakt som førte til at Stonehenge ble reist - nemlig «menneskejakt».

Professor Mike Parker Pearson ved Universitetet i Sheffield tilhører en gruppe eksperter som hevder at Stonehenge ble bygget for å befeste en ny allianse mellom de krigende stammene i landet på en tid hvor landet beveget seg mot ett kongedømme.

Studentene ved Open kunne ikke forklare hvorfor Stonehenge ble bygget slik den er, men der har forskerne ved Universitetet i Sheffield en teori.

- STEINENE SYMBOLISERER KLANER

De hevder at steinene symboliserer forfedrene til de forskjellige klanene som var i konflikt med hverandre, enten over land eller religion. Enkelte av steinene kommer svært langveis fra, så langt unna som vest i Wales, og arbeidet med å reise monumentet hevder forskerne understreker sin påstand.

- Stonehenge var et massivt foretakende og har sysselsatt tusenvis av mennesker. Bare jobben i seg selv har måttet kreve at alle bokstavelig talt trakk i samme retning og må ha vært en samlende handling, sa Parker Pearson til avisen Daily Mail.

Professoren er blant ekspertene som har lansert teorier om Stonehenge tidligere, og denne nye teorien er ikke en fullstendig avsporing fra hva Parker Pearsons har hevdet før - hvor Stonehenge var et forsøk på å gjenskape i stein de vanligere trestrukturene som fantes på Salisburysletten på denne tiden.

Strukturer i tre hang sammen med det levende og steiner med de døde forfedrene.

PLASSERINGEN VAR IKKE TILFELDIG

Det er hevdet at Stonehenge er inspirert av egyptiske tradisjoner, og noen har trukket det så langt som at utenomjordiske har hatt en (antagelig lysende) finger med i spillet, men dette avviser Sheffield-forskerne som sludder.

De mener imidlertid ikke at steinenes plassering i forhold til solen ved sommer- og spesielt vintersolverv er tilfeldig. Snarer tvert i mot. Steinene danner en slags aveny fra soloppgang på årets lengst dag til solnedgang ved midtvinter.

- Da vi snublet over denne sammenhengen forstod vi at våre forfedre valgte denne plassen på grunn av dens forutbestemte betydning. Det kan hende de så på dette stedet som verdens sentrum, forteller Parker Pearson.