Kontroversiell forskning
Dette mirakelstoffet fjerner angst og depresjon
En studie konkluderer med at en gruppe stoff kan fjerne noen av verdens mest vanlige psykiske lidelser med én enkelt dose.
Samtaleterapi, meditasjon og bruk av legemidler som anti-depressiva er alle behandlingsformer som må gjøres enten daglig eller ukentlig og over en lengre periode for at de som sliter skal føle seg bedre, og i visse tilfeller funker ikke behandlingene så godt.
Det finnes derimot et stoff man kan ta én gang som gjør at både angst, depresjon og avhengighet kan forsvinne i løpet av få timer, og effekten varer i flere måneder uten noen alvorlige bivirkninger.
Problemet er bare at stoffet er ulovlig.
Metastudie
Det er snakk om psykedeliske stoffer som LSD og psilocybin som man kan finne i blant annet fleinsopp. Dette konkluderer spesialist i psykiatri og overlege, Tor Morten Kvam, med i en metastudie publisert i Tidsskriftet den norske legeforening i 2018.
Psykedeliske stoffer har i flere tiår vært underlagt streng lovgivning. Konvensjonen om psykotrope stoffer av FN i 1971, plasserte LSD og andre psykedeliske stoffer i den strengeste kategorien, noe som brått satte en stopper for kliniske studier. Psykedeliske stoffer er fortsatt klassifisert av FN som såkalt schedule I, det vil si stoffer med misbrukspotensiale, uten terapeutisk potensiale og med alvorlige helseskadelige effekter.
- Denne klassifiseringen har blitt kritisert – psykedeliske stoffer tolereres godt i en klinisk setting og gir minimal risiko for avhengighet. De siste få årene har det kommet flere kliniske studier, særlig på psilocybin, og selv om vi trenger flere og større studier for å avklare behandlingspotensialet, viser studiene lovende resultater i behandling av angst, depresjon og avhengighet, sier Kvam.
Større interesse
Kvam sier grunnen til at det har skjedd en oppblomstring av interesse for psykedeliske stoff de siste årene, kan være fordi lovende resultater i moderne kliniske studier gir en viss optimisme. Han forteller derimot at det er for tidlig å si noe sikkert om behandlingspotensialet, men dersom foreløpige funn kan bekreftes i større studier, kan psykedeliske stoffer ha en plass i behandlingen av psykiske lidelser etterhvert.
- Det har kommet få nye legemidler på psykiatrifeltet de siste årene, og flere legemiddelfirma har redusert satsingen på utviklingen på psykiatri. Selv om det er mange pasienter som får god hjelp av tilgjengelig behandling med medisiner og psykoterapi, er det fortsatt et stort, udekket behov, og vi trenger nye forskningsbaserte behandlingsalternativer for psykiske lidelser, sier Kvam.
LES OGSÅ: (+) Derfor sliter nordmenn med mer angst enn tidligere
Hvorfor funker det mot angst og depresjon?
Årsaken til at både LSD og psilocybin fungerer så godt mot angst og depresjon er det ingen som har noe fasit på, ifølge Kvam. Men han sier at det handler om både farmakologiske og psykologiske effekter.
- Vi vet at klassiske psykedeliske stoffer slik som psilocybin, LSD og meskalin virker på en undergruppe av serotoninreseptorer i hjernen. Serotoninreseptorer er viktige målområder for mange av dagens antidepressiva som er godkjent for behandling av angst og depresjon.
Psykedeliske stoffer
- Rapporten "Psykedeliske stoffer i behandling av angst, depresjon og avhengighet" fra 2018 er en metastudie, en samling av flere forskingsrapporter, som tar for seg all klinisk forskning på psykedeliske midler fra 1990 tallet og frem til 2017. Flere av studiene ble gjort på kreftpasienter og folk med klinisk depresjon og angst.
- Det er pågående studier på anoreksi, tvangslidelse OCD, nikotin- og kokainavhengighet med psykedeliske stoffer.
- Psykedeliske stoffer har vært ulovlig siden 70 tallet, men har de siste 10 årene vist lovende studier som sier at slike midler kan være fordelaktig for de med angst og depresjon å bruke.
- Ordet "psychedelics" er fire ganger så populært på Google i USA nå, enn det var i 2004.
Kilde: clinicaltrials.gov, google trends, lovdata
- Samtidig har psykedeliske stoffer andre egenskaper enn tilgjengelige antidepressiva, og kan representere et nytt behandlingsprinsipp i og med at det ser ut til at én enkeltbehandling kan gi både umiddelbar og vedvarende effekt, noe som har fordeler i forhold til daglig inntak av medisiner mot angst og depresjon, med tilhørende bivirkninger, sier Kvam.
Noe data tyder også på en reduksjon av aktiviteten til det såkalte default mode network (DMN) under påvirkning av psykedeliske stoffer.
- Dette nettverket er aktivt når vi driver med ruminasjon, også kjent som grubling, og det er overdrevent aktivt spesielt ved depresjon. Dessuten ser det ut som at psykedeliske stoffer i en trygg klinisk setting med en godt opplært terapeut tilstede lar deltakeren komme i kontakt med følelser og eksponere seg for og bearbeide utfordrende livsopplevelser, sier Kvam.
Er det farlig?
Rent fysiologisk gjør psykedeliske stoffer ingen påviste skader på kroppen og er ikke avhengighetsdannende, men det er hovedsakelig det psykiske ved stoffet som kan virke skremmende.
- Det finnes beskrivelser av enkelttilfeller som har opplevd alvorlige, men sjeldne og hovedsakelig forbigående bivirkninger. I moderne kliniske studier av psykedeliske stoffer har man ikke sett disse bivirkningene. Utfordrende opplevelser, på folkemunne «bad trips», kan oppstå under påvirkning av psykedeliske stoffer, særlig hvis man forsøker å rømme fra opplevelsen av å være i en annerledes bevissthetstilstand med endrede sanseopplevelser, med angst og paranoia som mulige utfall, sier Kvam.
Kvam mener imidlertid at i moderne kliniske studier er deltakerne godt forberedt på forhånd. Deltagerne har tilgang på psykologisk støtte under selve opplevelsen, og de får hjelp til å overføre erfaringer fra opplevelsen til hverdagen. Det har gjort at man ikke ser vedvarende bivirkninger som angst og paranoia.
- Tvert i mot vil mange som har konfrontert utfordrende materiale under den psykedeliske opplevelsen beskrive opplevelsen som meningsfylt og berikende i ettertid, sier Kvam.
Ikke ute etter rus
Anna Høifødt er sosialantropolog og leder i Norsk forening for psykedelisk vitenskap. I løpet av hennes master gikk feltarbeidet ut på å prate med de som har drevet med psykedeliske stoffer til rekreasjonell bruk. Det hun fant var at de som bruker psykedelika var ellers helt vanlige mennesker, og de fleste bruker stoffene i en søken etter dypere forståelse eller interessante erfaringer.
- Mange av de som tar psykedelika er interessert i å utvide perspektivet sitt, i en slags søken etter erfaringer. De vil lære mer om sitt eget sinn og reise innover i seg selv, de er ikke nødvendigvis ute etter en behagelig rusopplevelse. Noen mikrodoser også psykedelika for bedre kreativitet og konsentrasjon, i håp om å optimalisere seg selv, sier Høifødt.
Glad for at det blir løftet frem
Norsk forening for psykedelisk vitenskap er stiftet av forskere innenfor dette fagfeltet. De ser at det er en økende interesse for forskning på psykedelika internasjonalt og vil at noe av denne forskningen skal foregå i Norge, ifølge Høifødt.
- Vi er ikke en politisk organisasjon, og vi oppfordrer ikke folk til å ta psykedeliske stoffer. Forskning legger premissene for en saklig debatt, men selve debatten er opp til politikerne, sier Høifødt.
Mikrodosering
- IT-folk i Silicon valley i USA har gjort mikrodosering til en stor greie, fordi fenomenet har fokus på en type bio-hacking av kroppen. Det vil si muligheten til å kunne bruke kroppen på en mest effektiv mulig måte.
- Mikrodosering er når man inntar en såpass liten dose med psykedeliske stoffer at brukeren ikke merker de hallusinatoriske virkningene. De forteller selv at det gjør dem mer kreative, smartere og opplagt.
Kilde Wired.co.uk
- Det ble publisert flere tusen forskningsartikler om LSD på 50 og 60 tallet, men det var ikke den samme forskningsetikken på den tiden. Derfor er ikke resultatene like holdbare i dag og vi trenger å gjenoppta studiene, sier Høifødt.
- Vi vet nå en del om potensialet til disse stoffene, og jeg er positiv til at psykedeliske stoffer igjen blir forsket på, sier Høifødt.
LES OGSÅ: Vil kurere misbrukere med LSD
- Ikke noe prinsipielt i veien for legalisering
Sigurd Hortemo er medisinsk overlege ved Statens legemiddelverk og forteller av psykedeliske stoffer som for eksempel LSD og psilocybin, sopp, er ulovlige fordi de gir rus og regnes som narkotika.
- Dette hindrer ikke at de samme stoffene kan brukes i medisinsk behandling – for eksempel ved depresjon. Men dette er ikke noe nytt. For eksempel ble LSD testet i behandlingen ved Modum Bad på 60-tallet, sier Hortemo.
Hortemo mener at det ikke er noe prinsipielt i veien for at psykedeliske stoffer kan bli legalisert som et legemiddel til bruk mot angst og depresjon, men at det derimot må flere studier til for å dokumentere effektene og bivirkningene grundigere.
- Før et legemiddel blir godkjent, kreves det at stoffet har vist god effekt uten for mye bivirkninger i gode vitenskapelige studier. Det finnes jo allerede mange eksempler på at narkotiske stoffer brukes som legemiddel, som morfin og amfetaminlignende legemidler ved ADHD, sier Hortemo.
Denne saken ble første gang publisert 08/11 2019, og sist oppdatert 22/11 2019.
