Økologisk

Ny forskning viser at økologisk mat er en krise for miljøet

De som spiser økologisk mat sørger for enorme CO2-utslipp.

Foto: Frank May (NTB scanpix)
Publisert

Er økologisk mat bedre for verden enn industrielt jordbruk? Det er tema som er brennhett, og som det er sterke meninger om.

Nå har forskere sett på forskjellen i karbonavtrykk og hvor mye landareal som beslaglegges når man spiser et primært økologisk kosthold, opp mot dem som primært spiser fra mat fra konvensjonell matproduksjon.

Store forskjeller

Forskerne har tatt utgangspunkt i forholdene i Tyskland, og resultatene er krystallklare:

CO2-utslippet forbundet med matproduksjonen er nær sagt identisk - til tross for at de som spiser økologisk i mindre grad spiser kjøtt. Derimot er det en enorm forskjell på hvor mye landareal som beslaglegges.

For mens et tradisjonelt matinntak beslaglegger cirka 1900 kvadratmeter landareal, beslaglegger det økologiske 2750 kvadratmeter. Det er en forskjell på 44 prosent.

Det direkte karbonavtrykket mellom produksjon av økologisk mat er nær identisk med konvensjonelt jordbruk. Arealbruken er derimot mye større - og det er der problemet oppstår.
Det direkte karbonavtrykket mellom produksjon av økologisk mat er nær identisk med konvensjonelt jordbruk. Arealbruken er derimot mye større - og det er der problemet oppstår.

CO2-regnskapet er også betydelig verre

Og det er nettopp i arealbruket den virkelig store CO2-smellen kommer.

Forskerne understreker nemlig at de ikke har regnet på CO2-effekten av såkalt "land use change", altså effekten av at større områder må dyrkes opp for å kunne fø en befolkning med økologisk matproduksjon.

- Hvis du sammenligner to like produkter, der det ene er økologisk og det andre konvensjonelt produsert, så vil du sannsynligvis ikke finne noen stor forskjell på CO2-utslippet per produkt. Men tar man hensyn til at det økologiske systemet krever vesentlig mer areal, og at det arealet må komme fra et sted - så vil det økologiske komme mye dårligere ut, sier avdelingsleder Audun Korsæth i Nibio til Side3.

Foto: (Nibio)

- For Norge er det slik at vi har enten myrjord eller skog som må konverteres. Skogen har et potensial for å være mottaker av CO2, en såkalt "carbon sink", så det å fjerne skogen er ingen fordel. Oppdyrking av myr er på sin side noe som bidrar til enorm frigjøring av karbon, så det er særdeles uheldig. Så i norsk kontekst er det slik at hvis man må dyrke opp mer areal, så vil det økologisk komme dårlig ut.

Økologisk mat gir enormt CO2-bidrag

Forskning tyder på at det å dyrke opp 1000 kvadratmeter myr, fører til utslipp av et sted mellom tre og fire tonn CO2 i året.

De nye tallene fra Tyskland, viser altså at økologisk jordbruk krever 850 kvadratmeter ekstra per person. Tas dette fra myr, blir dette rundt tre tonn ekstra CO2 i året.

Til sammenligning mener de tyske forskerne at CO2-avtrykket for matproduksjon til én person i utgangspunktet er rundt 1,25 tonn CO2 i året.

(function(d, s, id){ var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0], p = (('https:' == d.location.protocol) ? 'https://' : 'http://'), r = Math.floor(new Date().getTime() / 1000000); if (d.getElementById(id)) {return;} js = d.createElement(s); js.id = id; js.async=1; js.src = p + "www.opinionstage.com/assets/loader.js?" + r; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'os-widget-jssdk'));

Korsæth i Nibio vil ikke gå god for tallet på 1,25 tonn, siden et CO2-regnskap ikke er noen eksakt vitenskap.

- Det kommer helt an på hvor man trekker grensene i regnestykket, og hvilke prosesser som inkluderes. Men det vi vet er at de økologiske avlingene er 40-80 prosent av de konvensjonelle, og det kan bety at økt økologisk produksjon kan gi uheldig oppdyrking, hvis en forutsetter at man skal produsere minst samme mengde mat som i dag.

Mener det bør satses på vanlig jordbruk

- Hva tenker du om økologisk jordbruk?

- Økologisk jordbruk har mange interessante aspekter. Den største fordelen er at man driver helt uten kjemiske plantevernmidler. Den største ulempen er at det gir vesentlig lavere avlinger, og at man ikke har noen vesentlig bedre miljøeffekt. Helsegevinsten er heller ikke vitenskapelig dokumentert.

- Utfordringen med de kjemiske plantevernmidlene er primært håndteringen fra bondens side. Det er forsvinnende lite av produktene på markedet som har innhold over grenseverdiene, og disse er satt med en god sikkerhetsmargin. Meg bekjent har vi ingen dokumenterte skadeeffekter på miljøet rundt jordstykker som blir behandlet med plantevernmidler, så fremt retningslinjene for riktig bruk følges.

- På miljøeffekten er det kanskje større forskjell innenfor de to gruppene, enn mellom de to gruppene. Det finnes tusen forskjellige varianter, det er ingen gårder som drives likt.

- Så det er god og dårlig økologisk produksjon, og god og dårlig konvensjonell produksjon?

- Det kan du nok si. I en situasjon der vi har behov for økt matproduksjon, er det nok mer riktig å produsere mer mat ved å bruke fornuftige mengder gjødsel og plantevernmidler.

Enkelte oppfatter mineralgjødsel som gift, og det er etter min mening helt meningsløst. De kjemiske molekylene som plantene tar opp fra jorda er akkurat de samme om de kommer fra mineralgjødsel, husdyrgjødsel eller andre organiske gjødselkilder, konkluderer Korsæth.

Denne saken ble første gang publisert 23/05 2017.

Les også