Verdens kraftigste drar 397 tonn
Ida (26) har en uvanlig jobb
Når du skal ha flyttet virkelig tunge ting på havbunnen, er det ankerhåndteringsfartøyene som tar jobben.
Fra kjølen der hovedmaskineriet befinner seg opp til øverste punkt på KL Saltfjord er det drøyt 44 meter. Når de 36 000 hestekreftene settes i sving, kjenner man bare en lett risting oppe på brua.
Men på kjølvannet skal storfolk kjennes, som kjent. Sammen med søsterskipet KL Sandefjord er de to ankerhåndteringsfartøyene blant verdens kraftigste, hver med en trekkraft på 397 tonn.
Bak hekken blir vannflaten ute på Norskehavet endret fra rolig og grå til en stri elv med hvite skumskavler. Istedenfor å skyte fart fremover, blir KL Saltfjord liggende på samme sted mens de to vridbare propellene med nesten fem meters diameter sender kaskader av sjøvann akterover.
Mens trekkraften ligger konstant på 350 tonn, følger blikkene fra brobesetningen og kontrollørene fra Equinor den stramme kjettingen som forsvinner ned i dypet mens de følger med på klokka.
Dekker Oslo sentrum
Når en oljerigg starter boreoperasjonen, er det av hensyn til borestrengen ikke ønskelig at riggen beveger seg mer enn noen få meter ut av senterposisjon, selv når det bølger og blåser som verst.
LES OGSÅ: Verdens største elektriske dumper
I alt åtte ankere blir lagt ut i et «spread» med to ankere i hvert hjørne av riggen. Et typisk spread har en diameter på tre kilometer.
Lagt oppå en kart over Oslo, tilsier det at noen ankre ligger i Frognerparken mens andre ligger på Grünerløkka og Bygdøy.
I enden av kjettingen, noen ganger helt nede på 600 meters dyp, trekkes et 18 tonns anker stadig dypere ned i gjørmebunnen. Deretter blir hver kjetting strammet inn med 100 tonns konstant spenning for å holde riggen nøyaktig på plass. Kravet til de fleste riggene er at ankeret skal holde ut 320 tonns belastning i ett kvarter uten å rikke seg.
Så snart ankeret sitter som det skal, blir kjettingen enten lagt ned på bunnen ved hjelp av ROV, en fjernstyrt miniubåt, eller festet til en wire i en overflatebøye, inntil boreriggen ankommer og skal festes til ankerkjettingen.
Kapteinen Odd Arne Opstad (51) regjerer på den enorme brua på KL Saltfjord. Ankerhåndteringsfartøyet opererer i spotmarkedet i Norskehavet og Barentshavet. Kvelden i forveien kom skipet inn til Bergen fra jobben med å slepe riggen «Deepsea Bergen» fra Trollfeltet til Haltenområdet. Neste oppdrag kan komme inn om en uke. Eller om noen timer.
– Derfor har vi en regel om at ingen av de 17 om bord får bevege seg mer enn én times reisevei vekk fra skipet når vi ligger til kai, forteller Opstad.
De halvt nedsenkbare riggene som opererer i norsk sektor i Nordsjøen, ligger som oftest bare én til to måneder på samme sted før de må flyttes for å bytte brønn. Det betyr drøyt 100 riggflyttinger i året. I tillegg kommer diverse slepeoppdrag. Nettopp de enorme slepekreftene gjør de to søsterskipene attraktive. De kan gjøre jobben alene der man ellers ville trengt to skip.
LES OGSÅ: Norske Eskil jobber på et av verdens mest spesielle skip
Vektrekorden ble satt da Njord A-plattformen på 45 077 bruttoregistertonn ble tauet inn til oppgradering i 2016.
Haikjeft
Når KL Saltfjord får inn en bestilling på å legge ut ankre, går turen først til Mongstad for å laste kjetting, vaiere, bøyer og koblingsutstyr.
Med alle lagringsrommene og wiresnellene under dekk har skipet kapasitet til å ta med 76 kilometer med kjetting og vaiere. Ofte tar det et helt døgn å få all kjettingen om bord.
Oppgaven med skjøting og håndtering av kjetting og vaier, og haling av ankere, er et nært samspill mellom brobesetningen og matrosene som innebærer både lirking og rå kraft.
Les også: (+) Det norskeide gigantskipet forsvant på mystisk vis. Så skjedde det samme med søsterskipet
Dekksarbeidet regnes som den farligste jobben i offshorebransjen, men også den morsomste og mest utfordrende.
– Du blir våt, svett og det skjer ting hele tiden, kommenterer Opstad mens matrosene Atle Høgset (52) og Hans Otto Garnes (42) slår i vei med slegga på en 80 kilos kenter (sjakkel).
Erfarne matroser er etterspurte i dag. Men det er også viktig med en god miks av erfarne og yngre besetningsmedlemmer.
Fascinerende krefter
Med på radiosambandet til dekksarbeiderne er 2. styrmann Ida Fammestad (26). Oppe på den digre brua, i styreposisjonen som vender akterover, posisjonerer hun skipet med høy nøyaktighet og styrer vinsjene ved hjelp av et par joysticker.
Når de virkelig store kreftene settes i sving, som for eksempel å operere hovedvinsjene med 600 tonns trekkraft, skjer det herfra. Kreftene fascinerer Ida:
– Jeg ble helt forelska da jeg så KL Saltfjord for første gang da jeg jobbet på kaia på Mongstad.
Det ble motivasjonen til å ta en bachelor i nautikk på NTNU før hun fikk jobben som 2. styrmann våren 2017.
Å løfte og dra tunge ting ved hjelp av enorme krefter, med små bevegelser på joysticken, er ikke så enkelt som det høres ut.
– Det er lett å dra i stykker ting. For å få den rette fingerfølelsen kreves praktisk øving på nennsomhet, forklarer kaptein Opstad.
Flytter ankre
Oftest består oppdragene i å flytte ankre som allerede ligger på havbunnen. Da blir ROV'en blir hentet ut av hangaren og sendt ned til ankeret for å være øyet til vinsjoperatøren. Ligger ankeret på stein eller sandbunn er det relativt enkelt å ha med å gjøre. På leirbunn er derimot ankrene alltid usynlige, ofte begravd 10 meter ned i «drita». Når ankeret i tillegg ligger i nærheten av en rørledning som det må tas hensyn til, settes mannskapet på prøve.
– Noen ganger må vi bruke 6–7 timer på lirking, men jeg har vært oppe i 12 timer på de mest gjenstridige, sier Opstad.
Akkurat som hos sportsfiskeren som har satt fast sluken på bunnen er det tålmodighet og teknikk som gjelder hvis man skal berge både sluk og snøre.
– Av og til kan det være fristende å bruke rå makt. Men vi kan ikke stresse vaieren eller deformere ankeret heller. Det er tålmodighet som gjelder også når man skal lirke løs et anker på flere hundre meters dyp.
Les også: Dette ble MS «Prinsesse Ragnhild»s triste skjebne
KL Saltfjord
Bygget 2011 av STX Langsten for K Line Offshore.
Lengde: 95,2 m
Bredde: 24 m
DWT: 4 800
Utvendig dekksareal: 750 m2
Lastekapasitet, dekk: 2 620 t
Hovedmaskineri: 27 000 KW. Kan anvendes diesel-elektrisk, dieselmekanisk eller i kombinasjon.
Maks hastighet: 18,5 knop
Maks trekkraft med propeller: 397 t
Maks trekkraft, vinsj: 500 t
Leiepris: Varierende. Da etterspørselen var som størst, kunne døgnraten være én
million kroner. Nå ligger den fra 2–300 000 helt ned til 70-80 000 kroner.
Denne saken ble første gang publisert 17/01 2020, og sist oppdatert 13/08 2021.
