Kan dette egentlig skje?

Det fryktede Ebola-viruset har spredd seg til flere land i Vest-Afrika etter et utbrudd i Guinea. Det er 127 bekreftede sykdomstilfeller i Guinea, Sierra Leone og Liberia, og det foregår nå en intens jakt på 400 mulige smittebærere.

Det høres nærmest ut som innledningen i en katastrofefilm, og det skorter ikke på dem. Bare listen over filmer med epedemier som tema er lang, noen av de mest kjente er «Contagion», «I Am Legend» «Carriers» og ikke minst klassikeren «Outbreak» fra 1995.

Men hvor realistisk er egentlig bildet av et utbrudd slike hollywoodproduksjoner tegner? Antagelig lite, men enkelte filmer er mer tro mot virkeligheten enn andre.

Arne Broch Brantsæter er overlege ved Avdeling for infeksjonssykdommer og Avdeling for Akuttmedisin ved Oslo universitetssykehus.

- «Contagion» har jeg sett, og den er godt laget på den måten de tenker rundt og forklarer utbruddet. Utbruddsetterforskningen var ganske realistisk. Her var det tydelig at filmskaperne hadde gjort god research.

- Når det gjelder spredningen av virus og farlige sykdommer i Hollywoods regi, er det imidlertid grunn til å være skeptisk. Smittefaren overdrives ofte, sier Brantsæter.

I filmen «Outbreak» er det en ape som blir ulovlig importert og smitter en rekke personer før den blir sluppet løs og stikker av til skogs utenfor en liten amerikansk landsby. Som seer får vi inntrykk av at katastrofen er overhengende.

- På generell basis kan aper smitte mennesker med farlige sykdommer. I 1967 døde 7 mennesker og 31 mennesker ble syke med Marburg-virus etter kontakt med aper i europeiske laboratorier. Marburg-virus er nær beslektet med Ebola-virus, sier Brantsæter.

Kan Ebola spre seg til Vesten?

Guineanske helsemyndigheter har meldt om over hundre antatt smittede pasienter og 82 dødsfall i forbindelse med Ebola-utbruddet i Guinea.

Tidligere har Ebola-utbrudd funnet sted i små, avsidesliggende landsbyer. Nå er det imidlertid påvist tilfeller av den svært dødelige sykdommen i hovedstaden Conakry.

Men er det mulig at en Ebola-smittet pasient setter seg på et fly og tar med seg viruset til Vesten?

- I teorien, ja. Nå er dette snakk om et svært fattig land, så det er vanligvis ikke så mange folk fra avsidesliggende landsbyer i Guinea som reiser med fly til Vesten. Og du må ha vært tett på de syke for å bli smittet. Det gjelder som oftest nær familie eller helsepersonell. Smitte kan også forekomme i forbindelse med begravelsesritualer, hvor man kan komme i kontakt med kroppsvæske under stelling og vasking av likene, sier overlege ved Folkehelseinstituttet, Jørgen Vildershøj Bjørnholt, til Nettavisen.

- Det det kan ta en god stund fra man er smittet til man blir syk. Inkubasjonstiden for de ulike variantene av Ebola-viruset er fra to dager til tre uker, sier Bjørnholt.

- Så Ebola-viruset kan spre seg til den vestlige verden?

- Det er usannsynlig, men du kan i verste fall risikere at en person som er smittet, setter seg på et fly og kommer til et vestlig land og blir syk. Men da må personen først ha vært i kontakt med syke mennesker og blitt smittet, sier han.

- Hvorfor er utbrudd av Ebola-viruset begrenset til afrikanske land som Kongo og Guinea?

- De andre hemoragiske sykdommene finnes andre steder. Man vet ikke helt sikkert, men det har vært spekulert på at verten for Ebola-viruset kan være flaggermus, og de lever i skogs- og naturområder som finnes i den delen av verden, svarer Bjørnholt.

Hemoragiske febre er en samlebetegnelse på ulike virusinfeksjoner karakterisert ved kraftige blødninger og høy dødelighet.

Når det virkelig  blir farlig

Det er heldigvis langt fra like mange teorier om hvordan menneskeheten faktisk kan dø hen som det er filmer om temaet. Men trusselen om globale katastrofer er en virkelighet, og det eksisterer egne forskergrupper som studerer potensielle skrekkscenarier.

Nick Bostrom ved Future of Humanity Institute ved universitetet i Oxford er ikke i tvil om den farligste trusselen akkurat nå: Syntetisk biologi.

Vi mennesker har allerede fått flere forsmaker på hva syntetisk biologi er i stand til å forårsake. Én hendelse i 1979 tok livet av alle på jobb i en keramikkfabrikk i den sovjetiske byen Sverdlovsk.

Ansatte ved et militæranlegg på andre siden av gaten, gjorde en simpel tabbe. De glemte å erstatte et filter i ventilasjonsanlegget, og miltbrannsporer slapp ut i det fri.

Serguei Popov jobber han for Nasjonalt senter for bioforsvar ved George Mason-universitetet. Mellom 1976 og 1986 ledet han det hemmelige, sovjetiske laboratoriet Vector i byen Novosibirsk.

- Offisielt døde 80 mennesker. Men vi mistenker at antallet i virkeligheten overstiger 300, sier han.

- Sovjetunionen produserte hundrevis av tonn av biologiske våpen. Nok til å drepe alle på kloden. Basert på dette historiske eksempelet kan vi anslå at selv land med begrensede ressurser er i stand til å produsere store mengder biologiske våpen, sier Popov.

Popov forteller at de modifiserte virus ved å legge til syntetisk DNA i virusets genmateriale for å gjøre det mer motstandsdyktig.

Og dødelig. Metoden var enormt effektiv.

Laboratoriet skapte et koppervirus som var mer djevelsk enn de trodde var mulig.

- Naturlig kopper har en dødelighet på rundt 30 prosent. Men i et av mine forskningsprosjekt beviste jeg at det var mulig å skape et koppervirus som drepte hundre prosent av de som ble smittet, forteller Popov.

I dag er det imidlertid ikke død og fordervelse som er drivkraften bak syntetisk biologi, men håpet om at vi kan utvikle en ny type biologisk drivstoff til biler og fly når oljen en dag tar slutt.

Blant annet jobber forskere med å utvikle et spesielt hurtig- og langtvoksende gress samt en superbakterie som vil forvandle det gresset til biodrivstoff.

- Målet er at vi en dag vil kunne kopiere og lime inn gener fra hvilken som helst organisme, sier Eric Steen ved Joint Bioenergy Institute.

Han innrømmer at det er en god del risiko involvert, men hevder at det aldri vil bli sluppet en modifisert mikrobe ut i naturen ved et uhell. Om det likevel skulle skje, programmeres syntetiske livsformer med en slags automatisk dødskrets som skal ta livet av mikrobene dersom de likevel skulle slippe ut.

Men når forskere ved hjelp av informasjon funnet på nettet og med relativt enkelt utstyr kan klare å gjenskape det utdødde polioviruset, er ikke bekymringen at katastrofen skal skje ved et uhell.

- Disse forskerne skapte et syntetisk poliovirus for å vise at det lot seg gjøre. Teknologien kommer til å bli vidt tilgjengelig og en blir naturligvis bekymret for at noen få individer kan være i stand til å misbruke den, sier Martin Rees ved Cambridge University.

I verste fall kan oppskriften på ebola eller kopper bli fritt tilgjengelig for alle. I hendene på religiøse fanatikere, terroristgrupper en utbryterstat eller noe så kliskjeaktig som en gal vitenskapsmann, frykter forskere at et biologisk angrep kan få globale konsekvenser.

Ifølge Popov ville det ultimate marerittet komme dersom noen skapte og slapp fri en bakterie som inneholdt virus.

- Begge er farlige. Hvis du behandler mot bakterien, fortsetter viruset sykdommen. Dersom du behandler mot viruset, er du ubeskyttet mot bakterien. En virusinfeksjon på toppen av en bakterieinfeksjon kan være noe menneskeheten ikke er i stand til å takle.

Deler av denne artikkelen er basert på den prisbelønte National Geographic-dokumentaren «Ti veier til verdens ende: Menneskehetens siste dager».