Hvorfor har menn brystvorter?

Dette spørsmålet har mennesker stilt seg siden tidenes morgen. Svaret fikk vi først da medisinske forskere begynte å forstå hvordan mennesket utvikler seg, fra eggets befruktning til et foster i mors liv.

Les også: Harvard-forskere har utviklet «tidskrystaller»

Brystvorter har tidligere skapt mye velfortjent støy i sosiale medier — skjønt, det gjaldt stort sett de kvinnelige utgavene.

Dette er både urettferdig, og ikke minst uvitenskapelig, for i prinsippet er det ingen forskjell på mannlige og kvinnelige brystvorter.

Før vi tar debatten videre må vi friske opp fosterutviklingskunnskapene:

Hvis du går helt tilbake til begynnelsen, kan du si at et nytt mennesket starter sin «reise» etter at kvinnens egg befruktes av mannens sædceller.

Befruktningen danner det som kalles en zygote. Cellene i zygoten deler seg svært raskt, og allerede i løpet av de første 12 ukene vil de fleste av organene være på plass i embryoet — brystvorter inkludert, men det er dessverre litt komplisert.

Kort oppsummert så dannes det først en plate med tre cellelag. Den ene siden kalles endoderm som senere blir til overflatevev i tarmene og luftveiene. Det midterste laget kalles mesoderm og utvikler seg til bindevev, fettvev og muskler. Det tredje laget kalles ektoderm og utvikler seg til hud, hjerne og nervesystem.

Les også: Tidenes eldste fossiler er funnet – og de er 3,7 milliarder(!) år gamle

Hele platen med de tre lagene folder seg flere ganger og går gjennom en serie med kompliserte sammenføyninger. Underveis dannes alle organene, som lever, nyrer, tarmer, armer, bein — og kjønnsorganer.

Det er et sted på denne reisen at de mystiske brystvortene dukker opp.

Allerede etter tre uker banker et lite hjerte inne i embryoet, og leverer blod til leveren. Noen uker senere er armer, bein, fingre og tær på plass, men alt i den bittelille kroppen har så langt blitt utviklet etter et felles mønster, uavhengig av hvilket kjønn det senere skal bli.

Og dette inkluderer brystvortene.

Les også: Ville du ha reist tilbake i tid for å drepe dette guttebarnet?

I begynnelsen av den embryotiske utviklingen hentes nemlig all informasjon fra det «kvinnelige» X-kromosomet, og først rundt den 4 uken blir Y-kromosomet aktivert.

Kort forklart så dannes altså brystene før utviklingen styres i retning av et kjønn. Og slik ender de opp på kroppen til både gutter og jenter.

Utviklingen fra én celle i mors liv til et fullt utvokst menneske kan ta mange forskjellige retninger. Noen blir høye, andre blir lave. Noen får rødt hår, andre får brunt hår.

Les også: Den røde firkanten er et av universets største mysterier

Noen blir jenter, og noen blir gutter — og for noen havner de kanskje et sted midt i mellom.

Den populære fotomodellen Hanne Gaby Odiele stod nylig frem som interseksuell.

Annonsørinnhold

Stort vårsalg hos Get Inspired: Opptil 70% avslag

Med tørr, medisinsk språkdrakt kalles denne tilstanden for interseksualitet og inkluderer alle folk som er født med ett eller flere trekk som gjør det vanskelig å bestemme individets kjønn. Tidligere ble denne tilstanden kalt intersex, men i dag er det flere land som anerkjenner tilstanden som et tredje kjønn.

Artikkelen er først publisert på natgeobloggen.no. Les også:

Nytt stoff kan konvertere lys, varme og bevegelse til strøm — samtidig!

Veggismat er ikke bare bra for kroppen — det gjør også noe med psyken din

Vitenskapen vs. «fake news»: Derfor kopierer kodere alle NASAs nettsider

Tusenvis av ueksploderte bomber fra andre verdenskrig gjemmer seg under bakken